Miljøvern og miljøutfordringer i nordområdene

Isavhengige arter som isbjørn er spesielt utsatt. Strenge miljøkrav og beskyttelse av sårbare områder skal sørge for at belastningen ikke blir for stor når aktiviteten øker.

Nye utfordringer for miljøet i nordområdene

Klimaendringer, havforsuring og økt menneskelig aktivitet skaper økt risiko og nye utfordringer for miljøet i nordområdene.

Global oppvarming er den største trusselen mot naturen i nord. Arter som isbjørn er helt avhengige av sjøisen for å overleve.

Strenge miljøkrav til økt virksomhet, god beskyttelse av sårbar og verdifull natur og solid miljøkunnskap er grunnleggende for norsk nordområdepolitikk.

Klimaendring og issmelting

Klimaendringene fører allerede til store og raske miljøendringer i nordområdene. Vi forventer større og raskere klimaendringer i Arktis enn i resten av verden.

Temperaturen i Arktis øker mer enn dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Havisen i de arktiske havområdene har minket kraftig de siste tiårene, og spesielt i Barentshavet har temperaturen steget raskt.

Konsekvensene for arktiske arter og økosystemer kan bli dramatiske, og flere arter kan forsvinne helt. Tiltak for å begrense klimaendringene er derfor det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på det arktiske miljøet.

Kortlevde klimadrivere

I tillegg til CO2 bidrar utslipp av kortlevde klimadrivere som sot og metan sterkt til oppvarmingen av Arktis. I motsetning til CO2 forsvinner sot og metan ganske fort fra atmosfæren. Det betyr at oppvarmingen reduseres raskt når utslippene minker.

Utslipp av sot har spesielt stor oppvarmingseffekt på is og snø, og virkningen er størst nær utslippskildene. Derfor vil reduksjon av utslipp i nordområdene være et viktig bidrag til å motvirke klimaendringer på kort sikt.

Norge samarbeider med de andre landene i Arktis for å redusere disse utslippene.

Polhavet blir surere

Karbondioksid (CO2) danner syre når det løses i vann.  Det er det vi kjenner som kullsyre. Havet tar opp store mengder CO2 fra menneskeskapte utslipp, og dette skaper havforsuring.

Når havet blir surere, kan store deler av det marine økosystemet bli påvirket, og noen arter kan forsvinne helt.

Polhavet er spesielt sårbart for havforsuring fordi kaldt vann tar opp mer CO2 enn varmt. Kombinasjonen av havforsuring og oppvarming kan få store konsekvenser for de nordlige havområdene i framtida.

Planlegging på miljøets premisser

Norge er en havnasjon. Gjennom arbeidet med forvaltningsplaner for norske havområder er Norge også et foregangsland når det gjelder å forvalte og styre aktiviteter i havområdene, slik at belastningen på miljøet ikke blir større enn det økosystemene tåler.

På grunn av klimaendringer, havforsuring og økt aktivitet er det spesielt viktig med en slik økosystembasert forvaltning for å opprettholde en god miljøtilstand og sikre at aktiviteten skjer på en bærekraftig måte.

Isbjørnen er avhengig av havis

Isbjørn er spesielt utsatt for både klimaendringer og miljøgifter. Isbjørnen er helt avhengig av isdekket for å finne mat. Sel, som er det viktigste byttedyret, er om mulig enda mer avhengig av havis.

Endringer i isdekket påvirker også isbjørnens vandringer og mulighet til å finne hiområder. Hvis havisen fortsetter å forsvinne i samme tempo som nå, kan to tredeler av verdens isbjørnbestand være borte innen 2050.

Det er dokumentert høye nivåer av miljøgifter i isbjørn. Nye miljøgifter, som bromerte flammehemmere og fluorforbindelser, øker hos isbjørn. Tradisjonelle miljøgifter som PCB og DDT er på vei ned i Arktis.

Isbjørnbestanden i norsk og russisk del av Barentshavet og rundt Svalbard består av omtrent tre tusen dyr. Den norske handlingsplanen for bevaring av isbjørn legger vekt på bedre overvåking av bestanden, og omfatter en isbjørntelling i 2015 som viser at det så langt ikke har vært noen nedgang i bestanden.

Norge, Canada, Danmark (Grønland), USA og Russland samarbeider også om en felles handlingsplan for å bevare isbjørnbestandene i Arktis.

Strenge miljøkrav og beskyttelse av særlig verdifulle og sårbare områder skal sørge for at belastningen ikke blir for stor når aktiviteten øker.

Vi trenger mer kunnskap om klima og miljø

Klimaendringene fører til raske miljøforandringer, gjør utviklingen mer utforutsigbar og øker risikoen for brå endringer i økosystemene. Når den menneskelige aktiviteten samtidig øker, blir det enda viktigere at vi har solid kunnskap som grunnlag for miljø- og ressursforvaltning, klimatilpasning og samfunnsplanlegging.

Forskning og overvåking i polarområdene er avgjørende for å gi oss bedre kunnskap om hvordan klimaet endrer seg og påvirker miljøet i Arktis, og økt forståelse for hvilke konsekvenser dette kan få for det globale klimaet.

Norsk Polarinstitutt og Fram - nordområdesenter for klima og miljø i Tromsø står sentralt i denne satsingen.

Mer informasjon

• Nordområdene (regjeringen.no)
• Polarområdene (miljødirektoratet.no)
• Norsk Polarinstitutt