Personvernkommisjonens rapport

 

Utredningen Ditt personvern – vårt felles ansvar — Tid for en personvernpolitikk finner du her

Bakgrunn

Personvernkommisjonen ble opprettet i juni 2020 av regjeringen Solberg. Kommisjonen fikk i mandat å vurdere personvernets stilling i Norge. Bakgrunn for arbeidet har blant annet vært den teknologiske utviklingen og de personvernkonsekvenser den kan føre med seg.

Kommisjonens mandat

Personvernkommisjonen har hatt et vidt mandat. Kommisjonen skulle kartlegge den samlede situasjonen for personvernet i Norge, og trekke frem de viktigste utfordringene og utviklingstrekkene. Videre skulle kommisjonen kartlegge offentlig sektors behandling av personopplysninger, herunder utviklingen i justissektoren, og om det samlede omfanget av tiltak skaper utfordringer for personvernet. Kommisjonen skulle også vurdere forbrukernes rettigheter ved bruk av digitale løsninger, konsekvenser for personvernet i sosiale medier, samt foreslå tiltak for å sikre den enkelte borgers mulighet til å ivareta eget personvern. Kommisjonen ble særlig bedt om å vurdere hvordan barn og unges personvern ivaretas, og den skal kartlegge hvordan bruk av sosiale medier påvirker barn og unges personvern.

Mandatet vektlegger barn i flere av punktene. Personvernkommisjonen ønsket derfor å involvere barn i kommisjonens arbeid og høre deres meninger. For å inkludere barns perspektiv på personvern i utredningen, valgte kommisjonen å bestille en ekstern utredning der barn ble intervjuet om sine tanker og kunnskap om temaet. Kommisjonen mener medvirkningen fra barn i utredningen har gitt et styrket kunnskapsgrunnlag og gitt kommisjonen bedre innsikt i hvilke tiltak som vil være relevante og effektive for denne målgruppen. I tillegg mener kommisjonen det er verdifullt at barn kan få økt innflytelse over samfunnsutviklingen på personvernområdet.

Personvernkommisjonen har foretatt nødvendige avgrensninger av mandatet opp mot andre pågående arbeid og prosesser. Både Ytringsfrihetskommisjonen, Ekspertgruppen for digital læringsanalyse og Medieskadelighetsutvalget har arbeidet delvis parallelt med Personvernkommisjonen. I løpet av arbeidet har Personvernkommisjonen hatt dialog og møter med disse utvalgene.

Hovedtrekk i utredningen

Kommisjonen har kartlagt personvernutfordringer og konsekvenser, samt foreslått tiltak, innen de fire hovedområdene mandatet trekker opp; offentlig sektor, justissektoren, skole- og barnehagesektoren og forbrukersektoren.

Kommisjonen har tatt utgangspunkt i sentrale drivkrefter og utviklingstrekk som påvirker personvernet, og lagt vekt på teknologi, regelverk, samt generelle samfunnstrekk. Kommisjonen har drøftet personvern som grunnleggende menneskerettighet og vurdert personvernet som en nødvendig rettighet for individer, en viktig kollektiv samfunnsverdi, og en forutsetning for et velfungerende demokrati og rettsstat.

Etter kommisjonens syn må personvern løftes ut av ekspertsirklene og gjøres til et relevant og viktig spørsmål i samfunnsdebatten. Personvern må vurderes som en verdi som bidrar til å bygge tillit i samfunnet, i stedet for en bremsekloss eller et nødvendig onde for å unngå sanksjoner. I utredningen tegner Personvernkommisjonen et bilde av en digitaliseringsprosess som preger alle samfunnssektorer, men hvor personvernet ikke har blitt hensyntatt i tilstrekkelig grad. Personvernkommisjonen peker på mulige veier fremover for å sikre og styrke personvernet i det digitale samfunnet.

Behov for en nasjonal personvernpolitikk

Personvernkommisjonen etterlyser en nasjonal personvernpolitikk som ses i sammenheng med digitaliseringspolitikken og fremhever hvilke overordnede hensyn som må inngå i en slik politikk. Blant annet peker kommisjonen på at personvernpolitikken må se personvernet i et helhetlig perspektiv, og viser til at personvernvurderinger i dag gjøres sektorvis, noe som gjør det vanskelig å vurdere den samlede effekten av ulike tiltak. Videre må en nasjonal personvernpolitikk vektlegge sårbare grupper, for eksempel barn og unge. Kommisjonen mener også at personvernpolitikken bør inkludere en tydelig utenrikspolitisk rolle, og at Norge bør være aktiv ved utforming av internasjonale regelverk og standarder. Kommisjonen fremhever videre at personvernpolitikken bør fremme personvernvennlig innovasjon, og at offentlig sektor bør gå foran og vise en høy standard, bl.a. ved å bruke sin innkjøpsmakt. Kommisjonen viser også til viktigheten av åpenhet om behandlingen av personopplysninger og en effektiv håndheving av reglene.

Offentlig sektor har ansvaret for innbyggernes personvern

Personvernkommisjonen mener at det mangler en helhetlig tilnærming til personvern i offentlig forvaltning. Kommisjonen fremhever offentlig sektors ansvar for innbyggernes personvern. Kommisjonen trekker blant annet frem utfordringer knyttet til bruk av automatiserte systemer til kontrollformål. Som et ledd i å ivareta personvernet, anbefaler kommisjonen at offentlig sektor benytter «føre-var»-prinsippet ved deling og annen bruk av personopplysninger. Kommisjonen peker på viktigheten av å utrede personvernkonsekvenser som ledd i lovarbeider, for å kunne hindre uforholdsmessig store inngrep i personvernet. Kommisjonen anbefaler derfor at det iverksettes systematiske personvernvurderinger i lovarbeider. Personvernkommisjonen fremhever viktigheten av tillit til behandling av personopplysninger. og mener det er behov for et rådgivende organ som kan ha et helhetlig blikk på bruk av personopplysninger i Norge.

Slår alarm om personvern i skolen

Personvernkommisjonen uttrykker sterk bekymring for barns personvern i skolen. Kommisjonen mener digitaliseringen har gått på bekostning av elevenes grunnleggende rett til personvern, og foreslår flere strakstiltak, samt mer langsiktige satsninger. Et av tiltakene er etablering av en nasjonal tjenestekatalog for digitale læringsmidler, som skolene kan ta utgangspunkt i når de skal velge digitale tjenester. Kommisjonen trekker frem flere utfordringer i kommunene, herunder manglende kompetanse og ressurser til å gjøre gode personvernvurderinger på egen hånd. Kommisjonen anbefaler at det opprettes et nasjonalt kompetanse- og testmiljø for å bistå kommunene med å håndtere personvernutfordringer. Kommisjonen viser også til at barn presenteres for uønsket reklame i læremidler i skolen, og etterlyser strakstiltak som kan begrense kommersiell utnyttelse av elevenes personopplysninger og redusere reklamepresset i tjenestene skolene bruker i undervisningen.

Tilliten til justissektoren må bevares

Personvernkommisjonen har hatt et særlig blikk på justisområdet og de særskilte utfordringene for personvernet i denne sektoren. Kommisjonen peker på at retten til personvern ofte må veies mot hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse, noe som kan skape et press på personvernet. Kommisjonen mener at personvernkonsekvenser ved kriminalitetsbekjempelse må vurderes i et helhetlig perspektiv og være gjenstand for offentlig debatt. For å sikre åpenhet og bevare tilliten til sektoren, anbefaler kommisjonen at det nedsettes et utvalg for å utrede metodebruken i justissektoren, herunder personvernkonsekvenser av politiets metoder.

Godt personvern er godt forbrukervern

Personvernkommisjonen mener at ivaretakelse av personvernet er en viktig forutsetning for at den enkelte skal kunne utøve forbrukermakt og ta gode og informerte valg. Ivaretakelse av personvernet er dermed nært knyttet til ivaretakelse av forbrukerrettigheter. Kommisjonen viser til utfordringer forbrukerne møter, hvor det i dag er nærmest umulig å unngå at kommersielle aktører samler inn opplysninger om hvem man er, hva man liker og hvor man beveger seg. Kommisjonen understreker at dette er særlig utfordrende for barn. Kommisjonen anbefaler at Norge tar en mer aktiv rolle overfor EU i spørsmålet om adferdsbasert reklame. Her har kommisjonen imidlertid delt seg i et flertall og et mindretall. Kommisjonens flertall mener at det bør utredes hvorvidt et generelt forbud mot adferdsbasert reklame er nødvendig for å beskytte norske og europeiske forbrukere. Kommisjonens mindretall på to medlemmer mener at så lenge adferdsbasert markedsføring gjøres forsvarlig, vil et generelt forbud være uforholdsmessig. Personvernkommisjonen mener at Norge bør bruke sin investormakt i Oljefondet, blant annet ved å stille krav til ivaretakelse av personvern som en del av investeringsstrategien.

Se også Personvernkommisjonens hjemmeside for mer informasjon