Datatilsynets og Personvernnemndas saksbehandling

Hva er Datatilsynet og Personvernnemnda?

Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tilsynets virksomhet finansiers over statsbudsjettet. Datatilsynet er både ombud i personvernspørsmål og tilsynsmyndighet etter personopplysningsloven. Det betyr at de både har en rolle som ”vaktbikkje” og skal delta i offentlig debatt om personvernspørsmål generelt. Samtidig skal de føre tilsyn med at reglene i personopplysningsloven etterleves av de som behandler personopplysninger. Tilsynet skal gi råd og veiledning både til de som skal behandle personopplysninger og til de som er registrert i et personregister.

Datatilsynets oppgaver er nærmere beskrevet i personopplysningsloven (lov 14.04.2000 nr. 31) § 42. Datatilsynet ledes av en direktør som tilsettes på åremål for seks år om gangen. Åremålet kan fornyes en gang.

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet. Leder og nestleder i nemnda oppnevnes av Stortinget, mens de øvrige fem medlemmene oppnevnes av Kongen i Statsråd. Medlemmene oppnevnes for fire år om gangen, og har alle en personlig stedfortreder. Nemnda holder møter ca. en gang i måneden, og alle saker behandles i disse nemndsmøtene. Du kan lese mer om Personvernnemndas oppgaver og organisering i personopplysningsloven § 43.

Om saksbehandlingen

Dersom du mener at noen behandler opplysninger om deg i strid med personopplysningsloven eller forskriftene til loven, og de ikke vil rette behandlingen på oppfordring fra deg, kan du ta saken opp med Datatilsynet. Datatilsynet får inn svært mange henvendelser, og har ikke kapasitet til å behandle alle saker de får inn. Men de vil vurdere saken din, og dersom de mener det er nødvendig, kan de følge den opp som en klagesak. I mange saker vil det være tilstrekkelig med generelle råd og veiledning fra Datatilsynet slik at du selv kan ivareta rettighetene dine.

I klagesaker kan Datatilsynet be den som behandler personopplysninger om en redegjørelse for hvilke opplysninger som behandles, hva de brukes til, hvor de er hentet fra osv. På bakgrunn av denne informasjonen vil Datatilsynet vurdere og avgjøre om behandlingen er i samsvar med reglene eller ikke. Dersom Datatilsynet konkluderer med at behandlingen er lovlig, og du som registrert er uenig i denne vurderingen, kan du klage saken inn for Personvernnemnda. Også behandlingsansvarlige som mener at et vedtak som retter seg mot dem er uriktig, kan bringe saken inn for Personvernnemnda for klagesaksbehandling.

Klager over Datatilsynets vedtak følger forvaltningslovens alminnelige klageregler. Hvis du ønsker å klage en sak inn for Personvernnemnda må du rette klagen din til Datatilsynet. Dette må du gjøre senest tre uker etter Datatilsynet har fattet sitt vedtak i saken. Datatilsynet må da vurdere saken på nytt. Om de ikke ønsker å endre sin beslutning, sender de saken med sine vurderinger til Personvernnemnda for klagebehandling.

Personvernnemndas oppgave er å behandle klager over Datatilsynets vedtak. I sine månedlige møter diskuterer nemndsmedlemmene klagesakene. Som grunnlag for sin diskusjon har nemnda alle sakens dokumenter, samt de forberedelsene nemndas sekretariat har gjort før møtet. Som hovedregel møter partene ikke i nemndas møter. Ofte behandles en sak over flere møter. Dette gir nemnda mulighet til å la saken modnes i tiden mellom to eller flere møter, og det gjør det mulig å hente inn ekstra opplysninger dersom nemnda trenger det. Som part blir du orientert når Personvernnemnda har fattet sin avgjørelse i din klagesak. Dette vedtaket kan ikke påklages videre i forvaltningen, men du kan bringe saken inn for Sivilombudsmannen.