Bevare tilliten, styrke inkluderingen og sikre hensynet til barn og unge

Ikon inkludering

Mål

Regjeringen vil frem mot 2030 sikre at alle får ta del i digitaliseringen. Vi skal styrke innsatsen for å øke den digitale kompetansen hos de gruppene som opplever digitale barrierer og digital utenforskap. Vi skal sørge for at alle har et tilbud om en elektronisk identitet. Vi skal styrke befolkningens motstandskraft mot digital desinformasjon. Barn og unge skal sikres en trygg digital oppvekst. Vi skal sørge for god balanse mellom det digitale og analoge i barnehage, skole og i barn og unges fritid.

Ikon Bevare tilliten, styrke inkluderingen og sikre hensynet til barn og unge

I Norge har innbyggerne høy tillit til hverandre, til myndighetene og demokratiet. Denne høye tilliten muliggjør enkle, raske og smidige prosesser og er konfliktreduserende. Den kan også være et fortrinn i digitaliseringen av samfunnet og offentlig sektor. For at tilliten i befolkningen skal holde seg høy, må digitale løsninger ha høy kvalitet og være tilgjengelige og brukervennlige.

Høyest mulig tillit er ikke noe mål i seg selv, og sunn skepsis er et gode for ethvert demokrati. For eksempel er det viktig å bygge kritisk medieforståelse, og utvikle en kritisk holdning til informasjon, i en tid der det kan bli vanskeligere å skille mellom sann og usann informasjon.

Åpenhet i forvaltningen er et viktig virkemiddel for å bygge innbyggernes tillit. Norge er ett av 70 medlemsland i Open Government Partnership (OGP). Formålet med partnerskapet er å skape en mer åpen, velfungerende og brukervennlig forvaltning.[i]

Ytringsfrihetskommisjonens utredning[ii] beskriver hvordan feil- og desinformasjon kan utgjøre en trussel for demokratiet og tilliten i samfunnet, og hvordan den frie meningsdannelsen forutsetter tilgang til pålitelig informasjon. Det er enklere enn før å spre villedende eller usann informasjon til et større publikum.

Mengden informasjon fra ulike kilder stiller enda høyere krav til befolkningens evne til selv å kritisk vurdere hvorvidt de tror og stoler på informasjon de får på nett. Hvis folk ikke lenger kan skille mellom fakta og fiksjon, utgjør det en alvorlig trussel for ytringsfriheten. Ytringsfrihetskommisjonen konkluderte med at Norge relativt sett er godt rustet for å håndtere utfordringene. Den politiske kulturen er lite polarisert, vi har et robust mediesystem som nyter tillit, og befolkningens kritiske medieforståelse er på et høyt nivå. Omfanget av desinformasjon som er avdekket i flere land og den raske, teknologiske utviklingen gir likevel grunn til bekymring og økt aktsomhet.

Internasjonalt har man sett flere eksempler på digitale påvirkningsaksjoner i forbindelse med valg. For å styrke motstandsdyktigheten mot uønskede aksjoner ved norske valg, har regjeringen opprettet en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har i forkant av hvert valg lagt frem egne tiltaksplaner for hvordan samfunnet kan bygge motstandsdyktighet mot uønsket påvirkning i forbindelse med valg. Som et ledd i dette arbeidet kartlegges det om det forekommer forsøk på uønsket utenlandsk påvirkning i forbindelse med valget. Kartleggingene så langt har ikke avdekket tegn på at utenlandske aktører har forsøkt å påvirke norske valg.[iii] Valgforskningsprogrammet[iv] gir et grunnlag for å forstå hvordan motstandsdyktigheten mot desinformasjon og uønsket påvirkning ved valg og valgkamper kan styrkes.

Spredning av desinformasjon og påvirkning av valg på sosiale medier kan utgjøre en trussel mot den offentlige samtalen og tilliten i samfunnet. Forordningen om digitale tjenester (DSA)[v] pålegger blant annet de største sosiale mediene å innføre tiltak for å begrense risikoen for valgpåvirkning og spredning av desinformasjon og skadelig innhold for barn. Tiltakene skal vurderes opp mot ytringsfriheten.

[i]           Digitaliseringsdirektoratet. (2023). EUs eGovernment Benchmark 2023. Digdir.no.

[ii]           NOU 2022: 9. (2022). En åpen og opplyst offentlig samtale – Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Kultur- og likestillingsdepartementet.

[iii]          FFI-Rapport 2023. Kartlegging av utenlandsk informasjons-påvirkning på sosiale medier før, under og etter kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023.

[iv]          Institutt for samfunnsforskning. (2022). Valgforskning.no – ny nettside fra Valgforskningsprogrammet med velgerprofiler og viktige valgsaker over tid. Samfunnsforskning.no

[v]           European Commission. DSA: Very large online platforms and search engines. digital-strategy.ec.europa.eu

Digitaliseringen i Norge må skje innenfor trygge rammer, slik at vi opprettholder tilliten til demokratiet vårt.

Regjeringen er opptatt av at man skal vite når innhold er frembragt av KI. KI-forordningen har regler om merking. Forordningen slår fast at dersom man bruker KI til å lage innhold som kan oppfattes som å være en eksisterende person, sted eller hendelse, må dette merkes tydelig.

Ytringsfrihetskommisjonen peker på at sosiale mediers algoritmer forsterker spredningen av engasjerende innhold, som ofte vil være gunstig for dem som ønsker å spre usann informasjon. Det er forventet at KI vil akselerere denne utviklingen. Mengden informasjon stiller også større krav til befolkningens evne til selv å kritisk vurdere informasjon de får på nett.

Som et ledd i oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonen vil regjeringen legge frem en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon i løpet av våren 2025.[i] Strategien vil blant annet ta opp hvordan vi kan sikre og styrke de redaktørstyrte medienes viktige samfunnsoppdrag, hvordan vi kan styrke befolkningens kritiske medieforståelse, hvordan vi kan sikre en kraftfull oppfølging av de store tek-selskapene og deres påvirkning på det norske ordskiftet og hvordan vi kan fremskaffe og dele kunnskap om desinformasjon og påvirkning i Norge.

Regjeringen har startet arbeidet med en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale.[ii] Strategien skal redegjøre for regjeringens arbeid med å oppfylle infrastrukturkravet – inkludert hvordan det tilrettelegges for et velfungerende ytringsrom, en god ytringskultur, og ytringsberedskap hos borgerne. Arbeidet vil ta utgangspunkt i Ytringsfrihetskommisjonens utredning og den omfattende høringen som ble gjennomført i etterkant.

Kunnskap om demokrati og medborgerskap og kritisk medieforståelse er særlig viktig for barn og unge. Barn har dårligere forutsetninger for å vurdere innholdet, og de leser i større grad medier som ikke er redaktørstyrte. KS arbeider med tiltak rettet mot unge i alderen 16–19 år. Regjeringen vil, i samarbeid med KS, bidra til å styrke kunnskapen om demokrati og medborgerskap blant unge.

Regjeringen har satt ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal kartlegge hvilke konsekvenser KI kan ha for sikre og demokratiske valg.[iii] Ekspertgruppen skal innhente erfaringer fra valg som gjennomføres i 2024, med særlig søkelys på hvordan KI endrer utfordringsbildet, og skal gi en kunnskapsstatus og legge frem konkrete forslag til regjeringen om mulige tiltak som kan settes i verk, før stortingsvalget i 2025.

Ny teknologi, herunder KI, gir også nye muligheter. Det neste årene blir det viktig å få mer kunnskap om hvordan den nye teknologien kan brukes til å styrke demokratiet. For eksempel blir det viktig å finne ut mer om hvorvidt myndigheter og politikere kan benytte KI for å ta bedre beslutninger, om KI kan brukes i innbyggermedvirkning, og hvordan det kan bidra til at innbyggerne får bedre tilpasset informasjon om valg og demokrati, rettigheter, plikter og muligheter.

[i]           Kultur- og likestillingsdepartementet. (2024). Om arbeidet med strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Regjeringen.no

[ii]           Kultur- og likestillingsdepartementet. (2024). Nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale.

[iii]          Kommunal- og distriktsdepartementet. (2024). Ekspertgruppe skal sjå på korleis kunstig intelligens kan påverke demokratiske val. Regjeringen.no

Regjeringen vil

  • utarbeide en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon
  • utarbeide en strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale
  • styrke kunnskapen om demokrati og medborgerskap hos unge, i samarbeid med KS
  • arbeide for å styrke motstandsdyktigheten mot uønsket påvirkning i forbindelse med valg
  • vurdere anbefalinger fra ekspertgruppen som kartlegger hvilke konsekvenser KI kan ha for sikre og demokratiske valg
  • øke innbyggermedvirkningen og gi bedre grunnlag for politiske beslutninger gjennom å utnytte ny teknologi

Norge har en digitalt moden befolkning. De fleste er på internett og har erfaring med bruk av digitale tjenester. Men det er en del som ikke kan bruke digitale tjenester, eller som av ulike grunner ikke ønsker å bruke dem. Basert på eksisterende tallgrunnlag er det estimert at om lag 20 prosent av den voksne befolkningen er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester.[i]

Manglende digital kompetanse, forvaltningskompetanse, tillit og mestringstro er individuelle utfordringer som kan stå i veien for å bruke digitale løsninger. I tillegg kan forhold ved selve løsningene, slik som at de ikke er universelt utformet, har dårlig brukergrensesnitt, er komplekse eller ikke henger godt nok sammen med hverandre, bidra til at innbyggerne ikke klarer å ta dem i bruk.[ii]

NAV har undersøkt hvilke tjenester som bør digitaliseres, og hvordan det bør gjøres.[iii] Rapporten fra undersøkelsen peker på at offentlige tjenester har forskjellige egenskaper som kan påvirke hvor godt de egner seg for digitale løsninger. Hvor langt man skal gå i å digitalisere offentlige tjenester, og hvilket tilbud man skal gi til dem som ikke kan eller vil bruke digitale tjenester, er dilemmaer som krever videre diskusjon og politiske veivalg.

Regjeringen lanserte i juni 2023 en Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn.[iv] Målet med handlingsplanen er å sikre at alle innbyggere skal få likeverdige offentlige tjenester, uavhengig av bakgrunn, språkkunnskaper eller alder. Handlingsplanen retter seg primært mot de gruppene som opplever digitale barrierer og digitalt utenforskap.

Brukerne må involveres mer i utviklingen av digitale tjenester. Dette gjelder også for tjenester som retter seg mot barn og unge. Det er etablert et samarbeidsforum for digital inkludering som ledes av Digdir. Forumet består av representanter fra offentlig sektor, frivillige organisasjoner og næringslivet og jobber for å legge til rette for likeverdige offentlige tjenester, uavhengig av digitale ferdigheter.

KI kan skape utfordringer for likestilling og ikke-diskriminering, men teknologien kan også brukes for å inkludere, for eksempel gjennom opplesing av tekst, tale-til-tekst og synstolking av bilder, og i programmer som støtter dyslektikere med skriving. Gode modeller for tale-til-tekst, som Nasjonalbibliotekets NB-Whisper, kan for eksempel brukes til teksting av videoer.[v] Slik kan mennesker som har nedsatt funksjonsevne eller en utviklingshemming, eller som trenger hjelp til å lese eller skrive, få effektiv hjelp. KI vil i fremtiden også kunne være til hjelp for personer som ikke behersker norsk, gjennom skriftlige og muntlige oversettelser fra andre språk.

[i]           Digitaliseringsdirektoratet. Kor mange opplever digitalt utanforskap?. Digdir.no

[ii]           Digitaliseringsdirektoratet. (2023). Rikets digitale tilstand 2023. Tema: Digitalt utanforskap. Digdir.no

[iii]          Universitetet i Agder mfl. (2024). Hvilke tjenester bør digitaliseres, og hvordan? En analyse fra brukerperspektiv av hvilke offentlige tjenester som egner seg for digitalisering – Prosjektrapport. Nav.no

[iv]          Kommunal- og distriktsdepartementet. (2023). Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn. Regjeringen.no.

[v]           Nasjonalbiblioteket. Demos – Whisper. ai.nb.no

Offentlig sektor arbeider godt med digital inkludering, men arbeidet er ikke godt nok samordnet. Strategier og handlingsplaner for inkludering og deltakelse inneholder tiltak som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Når disse tiltakene skal gjennomføres, må arbeidet koordineres.

Tjenester bør utvikles basert på standarder for universell utforming, innebygd personvern og innebygd diskrimineringsvern. Det er også viktig å bruke mer inkluderende design og klart språk i utviklingen av digitale tjenester.

Gode tjenester nært folk er viktig for regjeringen. Vi har derfor invitert kommuner med servicetorg eller innbyggertorg, og kommuner der innbyggerne har lang reisevei til statlige publikumstjenester, til å søke om å delta i en pilot for nærtjenestesenter. Piloten vil også omfatte tiltak der kommunen hjelper innbyggerne til å ta i bruk digitale offentlige tjenester. Det handler både om hjelp til å finne frem og om hjelp til å bruke de digitale tjenestene fra for eksempel Skatteetaten og NAV.

Alle innbyggere må kunne benytte sin eID på en trygg og forsvarlig måte for å delta i det digitale samfunnet. Digitalt utenforskap forsterkes av teknologiske barrierer, for eksempel at ikke alle har eID, at det mangler digitale fullmaktsløsninger, og at ikke alle digitale løsninger er universelt utformet. Det sistnevnte gjør det vanskelig eller umulig å delta i samfunnet for mennesker med funksjonsnedsettelse, selv om de har god digital kompetanse. Digitale tjenester må være universelt utformet for å være tilgjengelige for alle. Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet) har de siste årene etablert et datadrevet digitalt tilsyn som effektivt skal være i stand til å håndheve regelverket. For å sikre effektiv etterlevelse og økt digital deltakelse må Uu-tilsynet være rustet for å være fremtidsrettet og datadrevet.

I desember 2022 ble en erklæring om digitale rettigheter og prinsipper signert i EU.[i] Disse digitale rettighetene og prinsippene skal være retningsgivende for beslutningstakere, offentlige myndigheter og virksomheter når de arbeider med eller utvikler ny teknologi. For å bidra til at den digitale utviklingen også i fremtiden skjer i tråd med våre samfunnsverdier og til fordel for innbyggere og virksomheter i Norge, vil regjeringen vurdere om disse eller liknende rettigheter og prinsipper bør ligge til grunn for digitalisering i Norge.

[i]           European Commission. (2022). European Declaration on Digital Rights and Principles. digital-strategy.ec.europa.eu

Regjeringen vil

  • følge opp Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn
  • styrke innsatsen for å øke den digitale kompetansen hos seniorer
  • styrke arbeidet med brukskvalitet, klarspråk og universell utforming i offentlige digitale tjenester
  • styrke innbyggernes digitale kompetanse gjennom pilotering av nærtjenestesenter
  • sikre økt brukerinvolvering ved utvikling av digitale tjenester
  • styrke tilsynet for universell utforming av IKT

Barn og unges hverdag er i stor grad preget av at skolen, fritiden og familielivet, underholdning, lek, ytring og læring skjer gjennom bruk av internett og digitale verktøy. For barn og unge kan digitale løsninger blant annet styrke mulighetene til å ytre seg og bli hørt, kommunisere med andre, lære og utforske verden og sin egen identitet. Samtidig kan de utfordre barns person- og forbrukervern, mentale og fysiske helse, og retten til å bli beskyttet mot skadelig innhold og overgrep.

Barn og unge har en særskilt rettsstilling både ved at de som hovedregel er avhengige av at omsorgspersoner tar beslutninger på deres vegne, og fordi barn og unge har et særlig krav på vern. I digitaliseringsarbeidet må det derfor tas høyde for at barn møter andre utfordringer enn voksne på digitale flater. Også i arbeidet med oppfølgning av person- og forbrukervernet er det viktig å være oppmerksom på barns særskilte rettsstilling (§ 104 i Grunnloven og barnekonvensjonen) og at de har andre behov enn voksne.

Vi har lite oppdatert kunnskap om barn og unges digitale kompetanse. En SIFO-studie[i] har sett nærmere på hvordan et utvalg barn og unge selv oppfatter sin egen digitale kompetanse og behovet for å utvikle denne. Norge deltar i den internasjonale komparative undersøkelsen IEA International Computer and Information Literacy Study (ICILS), som kartlegger elevers digitale kompetanse. Datainnsamlingen ble gjennomført i 2023, og sluttrapporten kommer i 2025.

Det digitaliserte samfunnet gjenspeiles i utfordringene dagens barn og unge møter i sin hverdag, både i den fysiske og den digitale verdenen. Trusselaktørene er ikke bare personer de kjenner, men også ukjente som har til hensikt å utnytte barn og unge.

Regjeringen har sammen med KS laget en strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole.[iii] Strategien har som formål å sikre at digitaliseringen i sektoren er ansvarlig, forankret i et godt kunnskapsgrunnlag og at den tar utgangspunkt i barn og unges beste, deres rettigheter og et føre-var-prinsipp. Strategien inneholder en rekke tiltak fordelt på statlig og kommunal side, som skal gjennomføres frem mot 2030, og gir blant annet støtte til kommunal sektor i møte med nye teknologier, digitale verktøy i opplæringen og økt press på personvernet.

[i]           Forbruksforskningsinstituttet SIFO. (2022). Barn og unges digitale kompetanse: Unges erfaringer og perspektiver som utgangspunkt for en utvidet digital kompetanseforståelse.

[ii]           Medietilsynet (2022): Barn og medier 2022 – en undersøkelse om 9-18 åringers medievaner. Medietilsynet.no

[iii]          Kunnskapsdepartementet. (2023). Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030. Regjeringen.no

Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Meldingen skal bidra til en mer helhetlig politikk på feltet og skal omfatte både muligheter og utfordringer i barn og unges digitale liv. På nett kan barn og unge blant annet ytre seg, delta aktivt i den offentlige debatten, utfolde seg kreativt og ha sosiale nettverk.

Meldingen vil handle om risikoer barn og unge møter, som eksponering for skadelig innhold, barn og unges digitale kompetanse, og foreldre og omsorgspersoners rolle i barns digitale liv. Den vil også dekke offentlige tjenester til barn og unge på nett og næringslivets ansvar for barns rettigheter. Videre vil meldingen omfatte myndighetenes utforming av en helhetlig, kunnskapsbasert politikk for barn og unges digitale oppvekst.

Regjeringen har satt i gang en helhetlig gjennomgang av barns forbrukervern i digitale medier. Hensikten er å vurdere tverrsektorielle tiltak for å styrke barns forbrukervern. Personvernkommisjonen peker i sin utredning på særlige utfordringer for barns personvern, og disse vil bli vurdert i arbeidet med stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Der utvalget avdekker at særlige utfordringer er tilstrekkelig dokumentert, skal de gi innspill til politikkutvikling og gi råd om tiltak. Utvalgets endelige anbefalinger skal leveres til Kunnskapsdepartementet i løpet av høsten 2024.[i]

[i]           Skjermbrukutvalget. Om utvalget. Skjermbrukutvalget.no

Regjeringen vil

  • legge frem en stortingsmelding om trygg digital oppvekst
  • følge opp skjermbruksutvalgets anbefalinger
  • ta hensyn til barn og unges rettigheter i utformingen av digitale offentlige tjenester
  • vurdere aldersgrense for sosiale medier