Regelverk for forsøk

Fordi forsøk innebærer unntak fra gjeldende regelverk, krever forsøk hjemmel i lov.

Forsøksordningen/frikommuneforsøk skal gjennomføres innenfor gjeldende forsøkshjemler – der forsøksloven er den viktigste. Forsøksloven gjelder i utgangspunktet alle sektorer, og det kan gjennomføres forsøk som involverer flere sektorer og flere forvaltningsnivåer.

I tillegg til forsøksloven finnes det egne bestemmelser om forsøk i flere sektorlover. Dette kan være generelle forsøkshjemler eller bestemmelser om konkrete forsøk. Formål og rammene for forsøk etter sektorlovene kan være ulik forsøkslovens rammer og formål.

Forsøksloven

Forsøksloven er en generell lov og gir adgang til å gi unntak fra alle særlover innen ulike sektorer i offentlig forvaltning, og det er mulig å gjennomføre forsøk på tvers av sektorer. Forsøksloven har som formål å utvikle funksjonelle og effektive organisasjons- og driftsformer i den offentlige forvaltning og å få en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsorganer og mellom forvaltningsnivåer. Loven skal bidra til forbedring av offentlig tjenesteyting overfor borgerne, best mulig ressursutnyttelse og gode demokratiske styringsformer.

Hvem kan gjennomføre forsøk og med hva?

Loven åpner for at stat, fylkeskommune og kommune etter søknad kan få gjennomføre forsøk. Den gir mulighet for avvik fra blant annet sentrale regler om hvordan virksomhetene skal organisere seg og løse sine oppgaver. Det er også adgang til å avvike fra lovbestemmelser om oppgavefordeling mellom disse organene. Videre kan det gjennomføres forsøk med unntak fra statlige kontrollordninger.

Hva kan man ikke ha forsøk med?

Forsøksloven har noen begrensninger for hvilke forsøk som kan godkjennes (§ 4). Det kan ikke gjennomføres forsøk som innebærer avvik fra kommunelovens grunnleggende regler om organisering av kommuner og fylkeskommuner eller forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Det kan heller ikke godkjennes forsøk som innebærer fritak fra saksbehandlingsregler i andre lover som er gitt av hensyn til enkeltpersoners rettssikkerhet med mindre rettssikkerheten ivaretas minst like godt gjennom forsøket. Videre kan det ikke godkjennes forsøk som vil innebære innskrenking av rettigheter eller utvidelse av plikter for enkeltpersoner.

Fritak fra krav i lov/forskrift er knyttet til forsøk og formålet om forvaltningsutvikling, og er ikke en ordinær unntakshjemmel (dispensasjon). Det innebærer at forsøksloven ikke kan benyttes bare med den begrunnelse at de vanlige reglene ikke passer i den situasjon en står overfor. I begrepet forsøk ligger det at hensikten må være å finne ut hva en selv og andre kan lære ved å prøve ut alternative ordninger på det aktuelle området. På grunnlag av de erfaringer som gjøres, kan det være aktuelt å endre det generelle regelverket.

Varighet av forsøk

Forsøk må være forsvarlig og faglig godt underbygget og de må være tidsavgrensede. De gjelder i utgangspunktet for en periode på inntil fire år, men det kan være mulig å forlenge perioden med inntil to år. Forsøkene må ta sikte på å oppfylle lovens mål om å teste ut om en ny måte å løse oppgaven på gir så gode resultater eller tydelig effekter at det er ønskelig å gjøre det til en fast ordning, jf. forsøksloven § 1. Forsøket bør derfor inneholde et opplegg for evaluering.

Regulering av forsøk

Ved gjennomføring av forsøk skal det utarbeides nærmere regler for gjennomføringen av det enkelte forsøket. Gjelder det forsøk i kommuner skal kommunestyret vedta forskrifter om det aktuelle forsøket som deretter godkjennes av departementet. Se mer om dette under Arbeid med lokal forskrift.

Andre forsøkshjemler

Det finnes også forsøkshjemler i andre lover. Forsøk etter andre lovhjemler enn forsøksloven kan også være aktuelle for denne forsøksordningen, men det varierer i hvilken grad disse forsøkshjemlene er aktuelle for å nå målene i tillitsreformen. I nedtrekksmenyen nedenfor er en beskrivelse av de ulike forsøkshjemlene som finnes i andre lover. Dersom et forsøk faller inn under disse hjemlene er det det ansvarlige fagdepartement for den aktuelle loven som vil behandle disse søknadene.

Foreløpig søknad

Foreløpige søknader om forsøk i forsøksordningen regjeringen nå inviterer til skal likevel sendes til Kommunal- og distriktsdepartementet, som sammen med fagdepartementet vil gjøre en vurdering av om søknaden er aktuell å gå videre med. Se mer om dette under Hvordan søke.

Liste over andre forsøkshjemler:

Lov om folketrygd (folketrygdloven) § 25-13 (Lovdata)

Folketrygdloven regulerer ytelser fra folketrygden ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, sykdom og uførhet mm. Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan etter folketrygdloven § 25-13 samtykke til avvik fra bestemmelsene i folketrygdloven i forbindelse med forsøksvirksomhet. Forsøksvirksomheten må være faglig og økonomisk vel underbygd. Avviket må ikke innebære at enkeltpersoner får innskrenket sine rettigheter eller blir pålagt større plikter enn det som følger av loven.

Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som fastsetter forskrifter om forsøksvirksomhet etter folketrygdloven.

Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 38 (Lovdata)

Integreringsloven har som formål at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven oppstiller plikter for kommunen og fylkeskommunen i integreringsarbeidet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan etter søknad fra kommunen godkjenne unntak fra integreringsloven og forskriftene etter loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske forsøk. Det kan godkjennes forsøk som innskrenker rettigheter eller utvider plikter etter loven.

Forsøkene etter integreringslovens forsøksbestemmelse kan være utprøving av modeller som innebærer behov for unntak fra bestemmelser som gjelder pedagogiske, organisatoriske eller økonomiske forhold. De samlede fordelene ved forsøket må oppveie ulempene som inngrepet i rettigheter etter loven medfører. En forutsetning for å få godkjent forsøk er at kommunen i søknaden må begrunne hvorfor den mener forsøket, med de unntak fra regelverket kommunen ser behov for, kan ha en effekt på resultatene i ordningen. Dette gjelder særlig unntak fra bestemmelser om stønadens størrelse. Kommunene må beskrive hvilke ulemper et slikt forsøk vil få for deltakerne i introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt gi en vurdering av hvordan de samlede fordelene med forsøksordningen for deres deltakere oppveier ulempene inngrepet i rettigheter etter loven medfører.

Virkeområde, hva forsøkene kan omfatte, begrensninger med henhold til hvilke forsøk som kan godkjennes, samt forutsetninger og vilkår for innvilgelse av unntak er beskrevet i integreringsforskriften § 66.

Det er blant annet pågående forsøk etter hjemmelen med modulisert opplæring for voksne. Det er også et pågående forsøk i Sandnes kommune, med delvis unntak fra kravet i introduksjonsloven § 4 om at programmet må være på fulltid.

Lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 12 (Lovdata)

Arbeidsmarkedsloven skal bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. 

Arbeidsmarkedsloven § 12 lyder:

«Arbeidsmarkedstiltak skal utformes og organiseres i samsvar med lovens formål, de mål og retningslinjer som ligger til grunn for Stortingets bevilgninger, tildelingsbrev fra departementet og forskrifter.

Departementet kan gi nærmere regler om arbeidsmarkedstiltakene og fastsette nærmere formål, innhold, personkrets og organisering av tiltakene.

Departementet kan gi forskrifter om forsøk med arbeidsmarkedstiltak.»

Forsøk etter arbeidsmarkedslovens § 12 vil være begrenset av de rammene arbeidsmarkedsloven ellers gir om hva som er et arbeidsmarkedstiltak. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som fastsetter forskrift for hvert enkelt forsøk. 

Forsøk benyttes for å prøve ut nye arbeidsmarkedstiltak eller endret innretting av eksisterende arbeidsmarkedstiltak. Formålet med forsøk etter bestemmelsen skal være å utvikle bedre virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken.

Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven) § 4 (Lovdata)

Formålet med NAV-loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen.

I arbeids- og velferdsforvaltningslovens § 4 6. ledd heter det:

«Departementet kan gi forskrift som i særlige tilfeller overfører ansvaret for arbeidsmarkedstiltak til enkelte kommuner. I slike tilfeller gjelder bestemmelsene i loven om etaten tilsvarende for kommunen. Departementet kan i forskriften fastsette nærmere regler om organisering, styring og forholdet mellom statlig og kommunalt ansvar i slike tilfeller.»

Denne forskriftshjemmelen er ikke utformet som en forsøkshjemmel, men som en mulighet for regjeringen til å avvike fra generalistkommuneprinsippet. Hjemmelen har aldri vært benyttet. I Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) skrev departementet følgende:

«Formelt innebærer dette at Stortinget i lov delegerer myndighet til regjeringen til i forskrift å fastlegge hva som skal ligge til den enkelte kommunen som en pålagt oppgave med samme virkning som om oppgaven var lagt til kommunen direkte i lov. Det er her tale om en ny måte å fastlegge ansvarsdelingen mellom stat og kommune på. Dette innebærer at når det gis hjemmel for oppgavedifferensiering, må det også fastlegges hva en slik tildeling av kompetanse innebærer i forholdet mellom staten og kommunen.»

Lov om barnevern (barnevernsloven) § 15-13 (Lovdata)

Barnevernsloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, og bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.

Etter barnevernsloven § 15-13 kan Kongen «samtykke til at kommuner setter i gang forsøk for å utvikle samarbeidsformer mellom barnevernstjenesten og aktuelle samarbeidspartnere i statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning.». Aktuelle samarbeidspartnere kan i denne sammenhengen for eksempel være helsetjenestene.

Det kan søkes om dispensasjon til å fravike lovbestemt taushetsplikt i en rekke lover. Disse lovene er uttømmende opplistet i bestemmelsens annet ledd. Det kan videre søkes om tillatelse til å opprette felles registreringskartotek. Bestemmelsen åpner imidlertid ikke for andre dispensasjoner fra lovverket. Det kan f.eks. ikke med hjemmel i barnevernslovens forsøksbestemmelse gjøres unntak fra kravet om eget arkiv for barnevernstjenesten, eller fra kravet om at det i hver kommune skal være en barnevernstjeneste med en leder som utøver oppgaver etter denne loven, jf. barnevernsloven § 15-3.

Det fremgår av bestemmelsens fjerde ledd at det skal utarbeides vedtekter for det enkelte forsøk som fastsettes av kommunestyret. Vedtektene skal godkjennes av Kongen.

Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) § 2-5 (Lovdata)

Privatskoleloven setter rammer for godkjenning og drift av private skoler.

Privatskoleloven § 2-5 åpner for forsøk i private skoler: «I samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk kan departementet gjere unntak frå lova og forskriftene etter lova».

Det fastsettes ikke forskrifter for hvert forsøk. I merknaden til bestemmelsen er det presisert at søknad om forsøk bare kan innvilges på en allerede godkjent skole. Formålet med forsøket må være å finne ut om skolen kan finne fram til en bedre ordning på det aktuelle området ved å prøve ut alternative pedagogiske og organisatoriske løsninger.

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 1-5 (Lovdata)

Opplæringsloven setter rammer for grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen. Opplæringsloven § 1-5 gir Kunnskapsdepartementet mulighet til å innvilge forsøk, og regelen lyder slik:

«Departementet kan etter søknad frå kommunen eller fylkeskommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk».

I forarbeidene til loven (Innst.O.nr.70 (1997-1998)) kapittel 3.3 viser komiteen til at «det er ønskelig å legge til rette for skoleutvikling. Slikt utviklingsarbeid bør også kunne inkludere prøveprosjekt på områder som reguleres av denne lov. Derfor vil komiteen foreslå en egen lovbestemmelse der departementet etter søknad fra kommuner eller fylkeskommuner kan gi tillatelse til at det gis avvik fra opplæringsloven med tidsavgrensede pedagogiske og/eller organisatoriske forsøk».

For at et forsøk skal kunne utgjøre en reell skoleutvikling utover eventuell effekt i det aktuelle forsøket (som er begrenset i tid og omfang), er det følgelig en forutsetning at forsøket kan tenkes å føre til permanente endringer i lov eller forskrift.

I Utdanningsdirektoratets rundskriv 3-2013 er det gitt rammer for innvilgelse av forsøk med hjemmel i opplæringsloven § 1-5, som også gir uttrykk for gjeldende praksis. Rundskrivet presiserer at hensikten med et forsøk må være å finne ut hva man selv og andre kan lære ved å prøve ut alternative ordninger på det aktuelle området. Det må videre være rimelig grunn til å anta at forsøket totalt sett vil kunne føre til en opplæring som er bedre for elevene. Videre presiseres det at det ikke vil bli innvilget forsøk som kan innebære inngrep i enkeltindividers grunnleggende rettigheter og plikter, eller som vil kunne stride mot Norges folkerettslige forpliktelser.

Det fastsettes ikke forskrifter for hvert forsøk. Beslutningen om å innvilge forsøk definerer rammene for forsøket, blant annet hvilke forskrifts- og lovregler det gis unntak fra, hvor lenge forsøket varer og hvilke krav som stilles til evaluering.

 

Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 40 (Lovdata)

Fagskoleloven § 40 gir Kunnskapsdepartementet mulighet til å innvilge forsøk, og regelen lyder slik:

«Departementet kan vedta at det kan gjøres unntak fra loven og forskriftene til loven i forbindelse med tidsavgrensede organisatoriske eller pedagogiske forsøk»

Det fastsettes ikke forskrifter for hvert forsøk. Beslutningen om å innvilge forsøk definerer rammene for forsøket, herunder hvilke forskrifts- og lovregler det gis unntak fra, hvor lenge forsøket varer og hvilke krav som stilles til evaluering.

Det er fagskolene selv som søker om forsøk etter fagskoleloven. Fagskolene må beskrive hvilke ulemper et slikt forsøk vil få for fagskolestudentene, samt gi en vurdering av hvordan de samlede fordelene med forsøksordningen oppveier ulempene inngrepet i rettigheter etter loven medfører. Dersom denne forutsetningen ikke er oppfylt i fagskolens søknad om unntak fra bestemmelse i lov og/eller forskrift, og de samlede fordelene ved forsøksordningen ikke oppveier ulempene inngrepet i rettigheter etter loven medfører, vil søknaden normalt avslås.

Etter at departementet har fattet vedtak om forsøket, må utdanningen akkrediteres hos NOKUT. Derfor blir søknader om forsøk sendt til NOKUT i forkant av NOKUTs frister for akkrediteringssøknader.

Forsøk er normalt blitt gitt med opptil to år tidshorisont, forlengelse må søkes om og behandles av KD.

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 1-2 (Lovdata)

Universitets- og høyskoleloven § 1-2 fjerde ledd gir Kunnskapsdepartementet mulighet til å innvilge forsøk, og regelen lyder slik: «Departementet kan, etter innstilling fra styret, vedta at det kan gjøres avvik fra loven og forskriftene til loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk»

Forsøkshjemmelen gir institusjonene adgang til å møte både organisatoriske, praktiske og rettslige utfordringer som det ikke er tenkt på eller ikke er mulig å håndtere innenfor regelverkets rammer. Bestemmelsen åpner for at universiteter og høyskoler gjennom forsøk kan få større frihet til å organisere seg selv og prøve ut nye styringsordninger. Slike forsøk kan gi ny erfaring og læring for både institusjoner og studenter. I tillegg vil forsøkene kunne legge til rette for utviklingsorientert tenkning. Det kan øke studentenes motivasjon og læring dersom nye vurderings- og læringsformer kan bli utprøvd gjennom forsøk. 

Det fastsettes ikke forskrifter for hvert forsøk. Det er beslutningen om å innvilge forsøk som definerer rammene for forsøket, blant annet hvilke lov- og forskriftsregler det gis unntak fra, hvor lenge forsøket varer og hvilke krav som stilles til evaluering. Forsøkene må være av organisatorisk eller pedagogisk art. I tillegg må de være tidsavgrenset. Et eksempel på et slikt forsøk kan være en institusjons utprøving av nye vurderingsformer underveis i et studium, eventuelt ved avsluttende eksamen. Et annet eksempel kan være dersom en institusjon ønsker å muliggjøre opptak basert på andre kriterier enn de som følger av forskrift om opptak til høyere utdanning. 

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) § 4 a (Lovdata)

Motorferdselloven § 4 a åpner for at departementet i inntil seks kommuner kan gi kommunen myndighet til å gi forskrift om fastsetting av løyper for persontransport med beltekjøretøy på vinterføre til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing) som et forsøk på inntil seks år. Forsøket kan ikke forlenges. Løypene skal ta utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg. Løyper skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.

Departementet gir i forskrift nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper, se Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) § 15-1 (Lovdata)

Valgloven § 15-1 åpner for forsøk ved valg og gir adgang til å iverksette forsøk der Stortings- fylkestings- og kommunestyrevalg kan gjennomføres på andre måter enn det som følger av valgloven. Det er også adgang til å iverksette forsøk med direkte valg av andre folkevalgte organer enn dem valgloven gjelder. Det kan bestemmes i forskrift hvilke lovbestemmelser det kan gjøres avvik fra, og fastsettes nærmere vilkår for forsøket. Myndighet til å godkjenne forsøk etter valgloven er delegert fra Kongen til Kommunal- og distriktsdepartementet. Saker som innebærer avvik fra grunnleggende bestemmelser i valgloven skal likevel avgjøres av Kongen i statsråd.

Bakgrunnen for bestemmelsen er å kunne gjennomføre valg på andre måter enn valgloven bestemmer. Det gir mulighet til å prøve ut forslag som innebærer nytenkning rundt valgene for å få nødvendige erfaringer, som deretter kan gi grunnlag for eventuelle lovendringer.

Forsøkene etter første ledd bokstav a kan gjelde framgangsmåten ved selve valgavviklingen, men kan også gjelde for eksempel nedsatt stemmerettsalder ved lokalvalg. Etter første ledd bokstav b kan det gjennomføres forsøk med direkte valg av andre folkevalgte organer enn de som velges ved direkte valg, som for eksempel ordføreren.

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassloven) § 26 a (Lovdata)

Gravplassloven fastsetter regler om blant annet gravplasser, gravlegging og kremasjon. 

Etter gravplassloven § 26 a kan departementet etter søknad fra en gravplassmyndighet gi forskrift som tillater tidsbegrensede avvik fra regler gitt i eller i medhold av loven. Forsøket kan ikke stride mot lovens § 1 første ledd, som bestemmer at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn, og forsøket kan heller ikke stride mot hensynet til gravplassenes orden og verdighet.

 

Lenke og kontaktinformasjon til forsøksordningen