Prosjektgjennomføring

Kommunal- og distriktsdepartementet(KDD) har et overordnet ansvar for de byggeprosjektene Statsbygg gjennomfører. Det er imidlertid Statsbygg som utøver rollen som byggherre på vegne av den norske stat.

Statsbygg har til enhver tid mange byggeprosjekter gående. Les mer om noen av disse på Statsbyggs nettsider.

Kjøp i markedet

Statsbygg har ansvar både for prosjektering og gjennomføring av byggeprosessen, men nesten alle tjenestene forbundet med dette kjøpes i markedet. Statsbygg driver ikke egen entreprenørvirksomhet. Statsbyggs oppgaver ligger i den overordnede prosjektgjennomføringen. Beregninger viser at 96,5 prosent (gjennomsnittstall) av kostnadene ved et statlig byggeprosjekt er relatert til tjenester som kjøpes i markedet. Kun 3,5 prosent av kostnadsrammen er med andre ord relatert til interne kostnader hos Statsbygg.

Byggeprosjekter kan både være nybygg, tilbygg, ombygginger og rehabiliteringer. Ofte er det snakk om en kombinasjon av noen av disse. På eiendommer som Statsbygg forvalter eller skal forvalte selv, er de byggherre for alle tiltak. Statsbygg er imidlertid byggherre også for en rekke statlige byggeprosjekter som de ikke skal ha ansvar for å forvalte etterpå. Eksempler på dette finner man blant annet i universitetssektoren, der Statsbygg er byggherre for større prosjekter, mens flere av universitetene selv har ansvar for drift og vedlikehold etter at prosjektene er ferdigstilt.

Faseinndeling i prosjektene

Et statlig byggeprosjekt kan grovt sett deles inn i fire ulike faser; programfase, forprosjektfase, detaljprosjektfase og byggefase.

Programfasen
I den første fasen starter man gjerne med en behovsutredning i regi av den statlige virksomheten som har et ønske om enten nybygg, tilbygg, ombygging eller rehabilitering. På bakgrunn av dette utformer man et byggeprogram, romprogram og et (uforpliktende) kostnadsestimat.

Forprosjektfasen
Deretter går man over i forprosjektfasen. Her kontraheres rådgivere og prosjekteringsmaterialet detaljeres, bl.a. med et skisseprosjekt. Det er materialet i forprosjektet som danner grunnlag for de byggesaker som forelegges Stortinget, med forslag om bindende styrings- og kostnadsramme. Etter gjennomført forprosjektet er det nå klart for gjennomføring og bygging, dersom ansvarlig myndighet sier ja.

Dersom det besluttes at prosjektet skal gjennomføres, så gis det en startbevilgning fra Stortinget.

Detaljprosjektfasen
I detaljprosjektfasen bearbeides prosjektet ytterligere. Det utarbeides detaljerte byggetegninger og beskrivelser som grunnlag for kontrahering av entreprenører. Kvaliteten på dette materialet er svært viktig for en vellykket gjennomføring i byggefasen, fordi dette danner grunnlaget for de anbud som hentes inn fra entreprenørene.

Byggefasen
Etter gjennomført anbudskonkurranse og kontrahering av entreprenører går man over i byggefasen. Dette er selve den praktiske gjennomføringen av byggeprosjektet. Prosjektet får nå sin fysiske utforming i tråd med de rammer som er lagt for kostnader, kvalitet og framdrift i alt det prosjekteringsmaterialet som er nevnt over.

KMD som koordinator
Det er KMD som koordinerer forslag fra departementene om bevilgninger til statlige byggeprosjekter. Dette gjelder bevilgninger både til oppstart av nye og videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Når Stortinget har godkjent oppstart av et prosjekt til en gitt kostnadsramme, så innebærer dette også en sikkerhet for at Stortinget vil fullfinansiere prosjektet.

I prosjekter der et departement eller en statlig virksomhet dekker den tilhørende husleien innen sine økonomiske rammer, så kan Statsbygg starte opp prosjektene uten at disse forelegges Stortinget enkeltvis. Denne type prosjekter kalles ofte ”kurantprosjekter”. Her kan du lese retningslinjer for denne type prosjekter.

Ulike hensyn skal ivaretas

Det er mange ulike hensyn som skal ivaretas i et byggeprosjekt. Flere av hensynene kan stå mot hverandre og det må derfor foretas avveininger og prioriteringer. Som eksempler kan nevnes hensyn til universell utforming, energibruk, materialvalg, kulturminnevern, levetidskostnader, hensyn til etterfølgende driftsfase, arkitektur, by- og stedsutvikling og kunstnerisk utsmykking. Enkelte temaer er nedfelt i lov og forskrift, men i mange tilfeller må Statsbygg og oppdragsgiveren (departement eller statlig virksomhet) i fellesskap foreta skjønnsmessige vurderinger for å ivareta og balansere de føringer som gjelder for et statlig byggeprosjekt. 

De siste årene har samlede investeringer i regi av Statsbygg ligget mellom 4 og 6 milliarder kroner per år.