Regionale planoppgaver
Artikkel | Sist oppdatert: 08.03.2023 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Mange planspørsmål berører forhold ut over den enkelte kommune, og det er fylkeskommunen som er regional planmyndighet. På det regionale planområdet er de sentrale verktøyene regional planstrategi, regional plan, interkommunalt plansamarbeid og regionalt planforum.
På det regionale nivået er det tre planverktøy til bruk for fylkeskommunene og kommunene:
- Regional planstrategi
- Regional plan
- Interkommunalt plansamarbeid
I tillegg skal fylkeskommunene opprette et regionalt planforum for å bidra til samordning og samarbeid i kommunale og regionale planprosesser.
Fylkeskommunene er regional planmyndighet, og har ansvaret for å vedta regional planstrategi og regionale planer. Interkommunale planer utarbeides og vedtas av flere kommuner i fellesskap, som et alternativ til regional plan. Regionale og interkommunale planavklaringer er viktige for gjennomføringen av både nasjonal, regional og kommunal politikk, og kan for eksempel gjelde samferdselstiltak og infrastruktur, bolig- og næringsutvikling, sosial og kulturell utvikling, undervisning og kompetanse, folkehelse, jordvern, fjellområder, fritidsbebyggelse, markaområder, kystsonen og vassdragsforvaltning.
Regionale og interkommunale planer er redskaper for å komme fram til felles løsninger i en region. Mange samfunnsutfordringer og oppgaver løses best ved at planleggerne og politikerne ser arealene og ansvarsområdene til flere kommuner i sammenheng. Alle planspørsmål som har betydning for flere kommuner kan være aktuelle tema i en regional eller interkommunal plan.
Fylkeskommunene og kommunene skal sørge for at de regionale og interkommunale planprosessene er åpne og forutsigbare. I planarbeidet skal de tilrettelegge for medvirkning fra innbyggere, næringsliv, organisasjoner, institusjoner og offentlige organer. Alle planer skal inneholde en beskrivelse av formålet med planen, hovedinnholdet i planen og hvordan planen vil påvirke miljø og samfunn. Planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn før de vedtas av fylkestinget eller kommunestyrene.
Fylkestinget skal innen ett år etter konstituering utarbeide og vedta en regional planstrategi. Arbeidet skal ta utgangspunkt i nasjonale mål og rammer, og skal bidra til at FNs bærekraftsmål følges opp. I planstrategien bør fylkeskommunen beskrive de viktigste utviklingstrekkene i regionen, og ut fra dette vurdere utfordringene og utviklingsmulighetene. Som en del av planstrategien skal fylkestinget vedta langsiktige mål for utviklingen i regionen og bestemme hvilke spørsmål som skal arbeides videre med gjennom regionale planer. Det kan også tas opp om fykeskommunen mener enkelte spørsmål best kan løses gjennom interkommunale planer. Regional planstrategi er det eneste plandokumentet som er obligatorisk for fylkeskommunene.
Den regionale planstrategien skal alltid inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp. Oversikten skal beskrive hvilke planformer som bør benyttes, for eksempel om det skal utarbeides en plan for hele fylket eller om det i stedet skal utarbeides planer for bestemte områder eller formål. I tillegg bør det gå fram hvem som skal delta i utarbeidingen av planene, formålet med planene og hvordan andre som blir berørt skal trekkes inn i planarbeidet.
Statlige og regionale organer og kommunene er forpliktet til å legge den regionale planstrategien til grunn når de utarbeider planer eller deltar i planprosesser i regionen.
Slik utarbeides en regional planstrategi
Arbeidet med regional planstrategi skal skje i samarbeid med kommuner, statlige organer og organisasjoner og institusjoner som blir berørt. Det er opp til fylkeskommunen å avgjøre hva som er den mest hensiktsmessige samarbeidsformen, men det er en fordel at samarbeidet starter tidlig i prosessen. Forslaget til regional planstrategi skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til aktørene som har deltatt i utarbeidelsen. Fristen for å gi merknader og innspill skal være på minimum seks uker, og etter at disse er vurdert, er det fylkestinget som vedtar den regionale planstrategien.
Dersom fylkeskommunen samtidig med den regionale planstrategien også setter i gang arbeid med en regional plan, kan planprogrammet for denne planen inngå som en del av arbeidet med regional planstrategi. Dette vil spare tid, slik at den regionale planen kan bli vedtatt raskere.
Fylkestinget har ansvaret for å utarbeide de regionale planene som er bestemt i planstrategien. De regionale planene kan gjelde for arealbruken i hele eller deler av fylket, eller bestemte tema for hele eller deler av fylket. I de regionale planene er det særlig viktig at fylkeskommunene tar opp oppgaver som krever avklaringer på tvers av sektor- og kommunegrenser, og som må gjennomføres av mange aktører i samarbeid. Regionalt samarbeid for å følge opp FNs bærekraftsmål er et eksempel på en slik oppgave. Det er meningen at regional plan skal være et fleksibelt planinstrument, og fylkeskommunene kan derfor tilpasse bruken etter behov og situasjon. Regionale planer skal ha et langsiktig perspektiv, helst minst tolv år.
Til regionale planer som gir retningslinjer for arealbruk, kan fylkestinget vedta en regional planbestemmelse. Den vil være juridisk bindende for kommunene, og skal sikre at kommunene ikke vedtar arealbruksendringer som er i strid med den regionale planen. Regionale planbestemmelser kan vedtas som en del av den regionale planen, eller fremmes i en egen planprosess. Regionale planbestemmelser gjelder for inntil ti år, og kan forlenges med inntil fem år om gangen.
Alle regionale planer skal ha et handlingsprogram som viser hvordan planen skal følges opp. Innholdet i handlingsprogrammet må tilpasses hva slags problemstillinger planen tar opp. En tematisk plan som i hovedsak er rettet mot tjenesteyting, vil kreve andre virkemidler enn planer med retningslinjer for arealplanleggingen. Handlingsprogrammet bør anslå behovet for ressurser til å følge opp planen, og vise hvem som er ansvarlig for å gjennomføre planen og hvem de skal samarbeide med. Fylkestinget vedtar handlingsprogrammet som en del av den regionale planen, og skal årlig vurdere om det er behov for å rullere handlingsprogrammet. Rulleringen av handlingsprogrammene for de regionale planene bør ses i sammenheng med rulleringen av fylkeskommunens økonomiplan.
Regionale planer skal legges til grunn for virksomheten til regionale organer og for kommunenes og statens planlegging og virksomhet i fylket.
Slik utarbeides en regional plan
Arbeidet med en regional plan skal være en bred samarbeidsprosess der statlige organer skal delta når planleggingen berører deres virkeområde, eller egne planer og vedtak. Sametinget skal delta når planen berører samiske områder. Ingen myndighet kan «stille seg utenfor» planleggingen for i neste omgang hevde at planen ikke kan gjelde for dem. Det er viktig at de regionale planene behandler spørsmål som er viktige for kommunene og at kommunene trekkes aktivt med. Organisasjoner og institusjoner med interesser i planarbeidet bør også trekkes inn.
Dersom statlige organer eller kommuner har vesentlige innvendinger til et forslag til regional plan, kan de kreve at planen behandles av Kommunal- og distriktsdepartementet. Dette kan de kreve dersom de mener planen ikke følger opp eller ivaretar viktige nasjonale eller kommunale interesser. Kommunal- og distriktsdepartementet avgjør om innvendingene skal tas til følge, og kan i forbindelse med dette gjøre nødvendige endringer i planen.
Interkommunale planer utarbeides for planspørsmål som har betydning for flere kommuner, men der det av ulike årsaker ikke er aktuelt å utarbeide en regional plan. Både kommuneplan og reguleringsplan kan utarbeides som interkommunal plan. Det bør avklares i arbeidet med regional planstrategi om det er regional eller interkommunal plan som er mest hensiktsmessig i det enkelte tilfellet. Fylkeskommunen og statlige myndigheter kan anmode kommunene om å starte et interkommunalt plansamarbeid, dersom de mener det er nødvendig for å løse aktuelle utfordringer.
Det interkommunale plansamarbeidet ledes av et styre med samme antall representanter fra hver kommune, med mindre kommunene er enige om noe annet. Planprosess og metoder er ellers de samme som for utarbeiding av kommuneplan eller reguleringsplan.
Planen må vedtas i hvert enkelt kommunestyre. Loven har bestemmelser om hva som kan gjøres ved uenighet mellom kommunene.
Kommunal- og distriktsdepartementet har samlet veiledning og kunnskapskilder om interkommunalt samarbeid generellt på egen side om interkommunalt samarbeid.
Regionalt planforum er en ordning som skal sikre bedre samordning og samarbeid mellom de mange myndighetene som har interesser i planleggingen. Det er fylkeskommunen som oppretter og drifter regionalt planforum. Deltakerne i planforum kan være statlige organer, Sametinget, regionale organer og kommuner eller organisasjoner, alt etter hvilke saker som er oppe og hvilke interesser som er berørt. Hensikten med planforum er å finne fram til gode løsninger, og møtene kan holdes i forskjellige faser av planprosessen, alt etter behov. Ved at vanskelige spørsmål som berører flere interesser diskuteres på et tidlig stadium, kan man unngå innsigelser senere i prosessen.