Kulturminner og kulturmiljø
Artikkel | Sist oppdatert: 24.10.2023 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Kulturminner og kulturmiljø er viktige fellesgoder og samfunnsressurser som kan bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Plan- og bygningsloven og kulturminneloven er sentrale verktøy i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljø.
Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Når kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng, kalles det et kulturmiljø. Begrepet kulturmiljø brukes også som samlebetegnelse for kulturminner, kulturmiljø og landskap.
Det er et nasjonalt mål at kulturmiljø skal bidra til en bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging. Samfunns- og arealplanlegging er viktig for å ivareta et mangfold av kulturminner og kulturmiljø, som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.
Kulturminner og kulturmiljø er viktige kilder til kunnskap om fortida, og de kan bidra til opplevelser, stedsidentitet og stedstilhørighet. Kulturminner og kulturmiljø kan være ressurser når en skal utvikle levbare byer og steder ved å bygge opp om steders identitet og bidra til historisk tidsdybde, tilhørighet og trivsel. I tillegg kan de være ressurser for næringsutvikling og verdiskaping. Å bruke og ombruke eksisterende bygninger kan også bidra til å redusere klimagassutslipp, sammenlignet med å rive og bygge nytt.
Kulturminner og kulturmiljø kan ha ulik vernestatus. Kulturminner og kulturmiljø som er fredet etter kulturminneloven, er registrert i kulturminnedatabasen Askeladden. Andre verneverdige kulturminner og kulturmiljø kan være regulert til bevaring, oppført i en kommunal kulturminneplan eller i ulike registre. Slike oversikter er derfor nyttige kunnskapsgrunnlag i arealplanleggingen og byggesaksbehandlingen. I tillegg til kunnskap om kulturmiljøverdier/kulturmiljøinteresser, vil gode medvirkningsprosesser og dialog bidra til at en kan finne fram til omforente løsninger.
Veiledning og ressurser
Askeladden – kulturminnedatabase for offentlig forvaltning (Riksantikvaren)
Kulturminnesøk – offentlig database over kulturminner, kulturmiljøer og landskap (Riksantikvaren)
Oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (tidl. NB!-register og KULA-register): Informasjonsark og nettside
Verdensarvområder i Norge og verdensarvkonvensjonen – ressursside (Riksantikvaren)
Ansvar og roller
Kommunene er viktige forvaltere av kulturmiljø gjennom å være vedtaksmyndighet etter plan- og bygningsloven. Kommunene har ansvar for å ivareta og legge til rette for bruk og vern av kulturminner og kulturmiljøer i plan- og i byggesaksbehandlingen.
Kommune(del)planer og reguleringsplaner er i den forbindelse viktige styringsverktøy for en bærekraftig samfunnsutvikling og arealbruk. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven kan verneverdige kulturminner og kulturmiljø ivaretas og sikres juridisk vern. Flere kommuner har egne byantikvar eller kommuneantikvarer.
Fylkeskommunene og Sametinget er regionale myndigheter i kulturmiljøforvaltningen.
Fylkeskommunene har ulike roller knyttet til kulturmiljøfeltet, som vedtaksmyndighet, planmyndighet og regional utviklingsaktør. Fylkeskommunene har blant annet ansvar for å ivareta kulturmiljøinteresser i regional og kommunal planlegging. For å sikre nasjonale og vesentlig regionale kulturmiljøinteresser, kan de reise innsigelse til planforslag. Fylkeskommunene har førstelinjeansvar for de fleste fredete kulturminner og kulturmiljø. De har også veiledningsansvar overfor kommunene, blant annet når det gjelder arealplanlegging og by- og stedsutvikling.
Sametinget er forvaltningsmyndighet for samisk kulturmiljø i hele Norge. Sametinget har tilsvarende rolle og myndighet som fylkeskommunene har for ikke-samisk kulturmiljø i sine respektive fylker.
Klima- og miljødepartementet (KLD) har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Departementet har blant annet det overordnede ansvaret for politikkutviklingen og forvaltningen av kulturmiljø i Norge. Klima- og miljødepartementet er etatsstyrer for blant annet Miljødirektoratet og Riksantikvaren.
I samsvar med sektorprinsippet har de enkelte departementene og underliggende virksomheter et selvstendig ansvar for kulturminner og kulturmiljø i egen sektor. Eksempler på dette er Statsbygg og Forsvarsbygg, som blant annet forvalter flere kulturhistoriske eiendommer i statlig eie. De ulike statlige sektorene har utarbeidet egne landsverneplaner.
Sysselmesteren på Svalbard har det daglige forvaltnings- og tilsynsansvaret for kulturmiljø på Svalbard, som fastsatt i svalbardmiljøloven (Lovdata).
Riksantikvaren er direktorat for kulturmiljøforvaltning og er underlagt Klima- og miljødepartementet. Riksantikvaren er departementets rådgiver i saker som gjelder kulturmiljø. Direktoratet skal sørge for at den statlige kulturmiljøpolitikken blir gjennomført, og har ansvar for overordnete faglige prioriteringer og satsingsområder på kulturmiljøfeltet. Riksantikvaren er fredningsmyndighet, og er klageinstans for vedtak som er gjort av regional kulturmiljøforvaltning. Riksantikvaren har også innsigelsesmyndighet i plansaker. Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for et utvalg kulturminner. Dette gjelder de fire store middelalderbyene Bergen, Trondheim, Oslo og Tønsberg, noen statlige eiendommer, og de fredete og listeførte kirkene.
Flere statlige og andre offentlige aktører har ansvar i forvaltningen av de arkeologiske kulturminnene. De fem universitetsmuseene i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø er utgravende instanser og faglige rådgivere for fylkeskommunene, Sametinget og Riksantikvaren når det gjelder automatisk fredete, arkeologiske kulturminner på land og undersøkelser av slike. Sjøfartsmuseene i Oslo, Stavanger og Bergen og universitetsmuseene i Trondheim og Tromsø har ansvar for både registrering og gransking av automatisk fredete kulturminner under vann og arbeid knyttet til båter, skipsfunn, last mv. og gir råd til fylkeskommunene, Sametinget og Riksantikvaren i saker på dette området.
Bygg og Bevar. Satsing og kunnskapsbank for arbeid med eksisterende bygninger av kulturhistorisk betydning. Bygg og Bevar er et samarbeidsprosjekt mellom Klima- og miljødepartementet og Byggenæringens Landsforening.
Forbundet KYSTEN. Frivillig organisasjon med formål om å ta vare på kystens kulturarv.
Foreningen fredet. Landsdekkende interesseorganisasjon for private eiere av eiendom fredet etter kulturminneloven.
Fortidsminneforeningen. Landsomfattende frivillig organisasjon som arbeider for å ivareta kulturminner og kulturmiljø.
Kulturminnefondet. En statlig tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner.
Kulturvernforbundet. Paraplyorganisasjon for frivillige kulturvernorganisasjoner, som jobber for å ta vare på den materielle og immateriell kulturarven.
Stiftelsen Norsk Kulturarv. Interesseorganisasjon med formål om å sikre bærekraftig bruk av kulturarven.
Norsk Forening for fartøyvern. En interesseorganisasjon for verneverdige fartøy i Norge.
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Uavhengig forsknings- og kompetansemiljø som driver forskning og oppdragsvirksomhet på kulturmiljøtema. NIKU har også ansvar for å gjennomføre utgravninger av arkeologiske kulturminner og kulturmiljø fra middelalderen, på oppdrag fra Riksantikvaren og fylkeskommunene.