Utvalgte hurtiglenker

    Fagtema i planlegging

    Bærekraftsmålene i planlegging

    Artikkel | Sist oppdatert: 01.02.2024 | Kommunal- og distriktsdepartementet

    Planlegging for bærekraftig utvikling er forankret i plan- og bygningsloven, der formålsparagrafen slår fast at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. 2030-agendaen, med de 17 bærekraftsmålene for å fremme en sosial, miljømessig og økonomisk bærekraftig utvikling, skal legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen.

    Regionale og kommunale planer skal bidra til at bærekraftsmålene nås gjennom å ta tak i de viktigste samfunnsutfordringene og finne løsninger og gjøre prioriteringer, ut fra lokale og regionale forutsetninger. Oppfølging av bærekraftsmålene bør innlemmes i den overordnede samfunns- og arealplanleggingen og i økonomiplanlegging, for å sikre at arbeidet kobles til de viktigste politiske beslutningsprosessene og at oppfølgingen kan gjennomføres effektivt.

    Agenda 2030 og bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene gir en ramme å arbeide ut fra. De binder det globale sammen med det lokale, og inspirerer til innsats på alle nivåer og på tvers av aktører.

    Norge har sluttet seg til 2030-agendaen med 17 mål for å fremme en sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig utvikling.

    Arbeidet for en bærekraftig utvikling er godt forankret i plan- og bygningsloven, der formålsparagrafen slår fast at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.

    FN har anslått at to tredjedeler av de 169 delmålene bare kan nås gjennom lokal innsats og lokale prioriteringer. Som samfunnsutviklere, tjenesteytere og planmyndigheter, er fylkeskommunene og kommunene avgjørende for at vi skal lykkes med å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling i hele landet. Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for politiske prioriteringer lokalt og regionalt. De er nærmest innbyggere, lokale bedrifter og organisasjoner. Samtidig har de ansvar for mye av den sosiale og fysiske infrastrukturen som påvirker befolkningens levekår og utviklingsmuligheter.

    I Norge er samfunns- og arealplanleggingen et egnet verktøy for å dreie utviklingen i en mer bærekraftig retning: det handler om å ta tak i de viktigste samfunnsutfordringene, finne løsninger og gjøre prioriteringer, ut fra de forutsetningene vi har lokalt og regionalt.

     

    Bærekraftsmålene bør få et tydelig avtrykk i alle fylkeskommunale og kommunale planer, og i den videre oppfølging i økonomiplan og budsjett. Det innebærer at fylkeskommuner og kommuner må vurdere bidrag til bærekraftsmålene i samfunns- og arealplanleggingen, og i sin rolle som tjenesteleverandør, eiendomsforvalter, arbeidsgiver og som innkjøper.

    Bærekraftsmålene omfatter tema som å sikre robuste lokalsamfunn, utforme gode fysiske omgivelser for alle, verne livet på land og i havet, stoppe klimaendringene og følgene av dem, bidra til en sirkulær økonomi, samt å redusere ulikhet, sikre helse og utdanning. Dette er tema og oppgaver som sammenfaller med forvaltningens planoppgaver.

    En stor fordel med å bruke den regionale og kommunale planleggingen til å svare på utfordringene som adresseres i bærekraftsmålene, er at planprosessene legger til rette for at arbeidet forankres bredt i samfunnet.  Lokal medvirkning og politisk engasjement er avgjørende for å lykkes i prosesser der innbyggere, næringsliv og organisasjoner får medvirke.

    Det anbefales at bærekraftsmålene innlemmes i det ordinære planarbeidet.  

    Regional planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel er de viktigste dokumentene for å avklare hvordan bærekraftsmålene skal følges opp i videre planarbeid, oppgaveløsning og økonomiplanlegging. Det er viktig at statlige myndigheter bistår med nødvendig kunnskap om hvordan egne sektorområder kan ses i sammenheng med bærekraftsmålene.

     

    Bærekraft i planlegging

    Regionale og interkommunale samfunns- og arealplaner er sentrale verktøy for å sikre samordning mellom forvaltningsnivåer og avklare spørsmål som går på tvers av kommunegrenser. Bærekraftsmålene bør legges til grunn og tas stilling til i fylkeskommunenes planstrategi, og vurderes fulgt opp i regionale planer. Regionale og interkommunale planer kan sikre at tilstrekkelig areal blir avsatt til boligbygging, bidra til sosialt bærekraftige samfunn, og motvirke et utbyggingsmønster som gir press på verdifulle arealer. Planene kan brukes for å avklare knutepunkt for kollektivtrafikken og framtidige vekstområder, og trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. Dette er sentrale hensyn i arbeidet med å nå bærekraftsmålene.

    Fylkeskommunene har ansvar for å veilede kommunene i deres planlegging etter plan- og bygningsloven. De har derfor også en viktig rolle i å følge opp hvordan bærekraftsmålene følges opp i planene, og hvordan kommunene følger opp regionale planer og mål for bærekraftig utvikling i regionen.

    Fylkeskommunen har ansvar for oppfølging av bærekraftsmålene gjennom blant annet fysisk planlegging, kultur, folkehelse, kulturmiljø og samferdsel. Nettverksbasert samhandling og samarbeid med kommunene, regional statsforvaltning, kompetanseinstitusjoner, private og frivillige aktører gir fylkeskommunene et godt utgangspunkt for å jobbe med bærekraftsmålene i egne planer, i uttalelse til kommunale planer og i veiledningen av kommunene.

     

    Bærekraftsmålene kan være en nyttig ramme for strategiske valg og vurderinger i kommunenes planstrategi. Bærekraftsmålene bør legges til grunn og tas stilling til i kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi, og følges videre opp i kommuneplanens arealdel. Dette gir igjen føringer for reguleringsplaner og enkeltvedtak som følger opp de overordnede planene.

    Kommuneplanenes samfunnsdel er et sentralt planverktøy for å vurdere hvordan bærekraftsmålene skal følges opp i den lokale samfunnsutviklingen og i kommuneorganisasjonen. Samfunnsdelen er også et egnet planverktøy for å fremme helhet og sammenhengen mellom målene. Med 17 hovedmål og 169 delmål kan det være fristende å velge ut noen få enkeltmål for å spisse innsatsen. Men bærekraftsmålene henger sammen, virker inn på hverandre, og må ses i sammenheng. Gjennom planarbeidet kan kommunen diskutere hva den gjør for å styrke eller svekke bærekraftsmålene, og hvordan kommunen kan legge til rette for å oppnå positive synergier mellom bærekraftsmålene.

    Ved å vedta en langsiktig arealstrategi i kommuneplanens samfunnsdel kan kommunen bidra til at ambisjoner for bærekraftsmålene blir fulgt opp i arealplanleggingen.

    Det er viktig at alle arealplaner er basert på kunnskapsbaserte planbeskrivelser og konsekvensutredninger. Kommunene har ansvar for at alle arealplaner er basert på oppdatert kunnskap, at aktuelle alternativer vurderes, og at samlede virkninger vurderes. Det vil gi bedre kunnskap om hvilke konsekvenser utbygging eller ny arealbruk vil ha for viktige natur- og samfunnshensyn. Reduksjon av klimagassutslipp, klimatilpasning, bevaring av naturmangfold, boligbehov, trygghet, folkehelse og inkludering er eksempler på hensyn som må vektlegges og styrkes i planleggingen for at bærekraftsmålene skal nås.

    Selv om de store trekkene i areal- og ressursforvaltningen avklares gjennom kommuneplanens arealdel, er utformingen av område- og detaljreguleringer også viktig for kommunens oppfølging av bærekraftsmålene. Det er derfor viktig at kommunen stiller krav om bærekraftige løsninger også når det kommer private reguleringsforslag. Slike krav bør tas inn i de overordnede planene, for å forankre dem politisk og for at de skal være kjent for utbyggerne.

    Det er vurdert som lite hensiktsmessig å ha de 17 bærekraftsmålene som et eget utredningstema i konsekvensutredninger, da disse i stor grad overlapper med de temaene som blir belyst i konsekvensutredningene i dag.  Mål og delmål kan for eksempel brukes som en nyttig sjekkliste over viktige hensyn som bør ivaretas, eller være er et grunnlag for drøfting av alternativer.

     

    Bærekraftsmål 17 handler om samarbeid for å nå målene. Planlegging etter plan- og bygningsloven er et viktig verktøy for å få dette til. Planlegging innebærer at mange spørsmål som ellers måtte avklares hver for seg, blir avklart samlet. Det bidrar til at ulike sektorhensyn ses i sammenheng og veies opp mot hverandre, og de endelige beslutningene tas av én myndighet. I planprosessene skal det legges opp til samarbeid mellom statlige, regionale og kommunale organer, mellom sektormyndigheter, og med private organisasjoner og institusjoner, næringslivet og allmennheten.

    Det er avgjørende at planer bygger på et godt kunnskapsgrunnlag for å avveie ulike hensyn og interesser, slik at planmyndigheten kan ta stilling til om planen bidrar til å nå bærekraftsmålene. Et lett tilgjengelig og felles kunnskapsgrunnlag i planprosesser bidrar til en felles forståelse av nåsituasjon, muligheter og framtidige behov. I Norge er det offentlige kartgrunnlaget og kunnskapsbasen Geonorge åpent tilgjengelig, og et viktig grunnlag for planleggingen.

    Statsforvalteren er en del av statens regionale forvaltning med sektoransvar på flere viktige områder, men skal også samordne statens oppgaver og interesser overfor kommunesektoren. Det er viktig at statsforvalteren både veileder kommunene og tar initiativ på sine områder når det blir vurdert som nødvendig. I regionale og kommunale planprosesser bør statsforvalteren bidra i drøftingene av hvordan bærekraftsmålene skal følges opp på sine ansvarsområder, og til at planene fremmer helhet.

    Statsforvalteren kan i kraft av sin samordningsrolle også utfordre andre statsetater til å arbeide aktivt med bærekraftsmålene inn mot den regionale og kommunale planleggingen, og påse at de bidrar med den kunnskapen og de vurderingene det er behov for i disse prosessene. Dette skal bidra til at nasjonal politikk i større grad tilpasses de regionale og lokale forholdene, slik at alle bærekraftsmålene følges opp.

     

    En frivillig lokal gjennomgang innebærer at kommunen eller fylkeskommunen systematisk går gjennom sitt arbeid med å følge opp bærekraftsmålene og utarbeider en statusrapport. Hensikten men en slik prosess er å trekke lærdom av erfaringene så langt i arbeidet, og å beskrive aktuelle tiltak for å styrke innsatsen framover. Dette kan bidra til å tilpasse målene til regionalt og lokalt nivå, og til å synliggjøre roller og ansvar. Frivillige lokale gjennomganger kan dermed være en nyttig del av arbeidet med å ta bærekraftsmålene i bruk.

    Frivillige lokale gjennomganger gjør det også enklere for lokale og regionale myndigheter å lære av hverandre, også på tvers av land. Det er derfor en fordel at rapportene utarbeides etter en felles mal. FN har utarbeidet en kortfattet veiledning, som nå er oversatt til norsk. Den finner du under.

    Departementet har også fått oversatt en sammenlignende analyse av frivillige lokale bærekraftsrapporter i EU, som du finner under. Forskerne har her særlig sett på hvordan kommuner og regioner har hentet inn data og definert lokale indikatorer. Oversettelsen er ment som et bidrag til å lære av kommuner og regioner i andre land.

    UCLG (United Cities and Local Governments) har samlet både veiledere og gjennomførte kartlegginger på sidene under Global Observatory on Local Democracy and Decentralization (GOLD). På disse sidene ligger også kartleggingen av norsk kommunesektor (pdf).

     

    Ny Urban Agenda er en felles visjon og en politisk forpliktelse for alle land om å utvikle bærekraftige byer og lokalsamfunn. 

    Agendaen viser hvordan bærekraftmålene påvirker byer og lokalsamfunn og hvordan lokale myndigheter kan bidra til å nå bærekraftsmålene, gjennom blant annet godt styresett, planlegging og medvirkning. Ny Urban Agenda ble vedtatt på FN konferansen Habitat III i Quito, Equador i 2016. Norge var aktivt med i forhandlingene, og følger opp agendaen gjennom arbeidet med bærekraftig bolig- og byutvikling.

    Agendaen er tema på den store konferansen World Urban Forum som samler deltakere fra hele verden.

    Dokumenter oversatt til norsk

     

     

    Det finnes ikke én mal eller metode for hvordan man skal eller kan jobbe med bærekraftsmålene i planlegging etter plan- og bygningsloven. Her finnes det en rekke nyttige føringer, ressurser og erfaringer.

     

     

    Til toppen