Forlenget overgangsordning for krav om landmålerbrev

Matrikkelforskriften § 2 regner opp definisjoner som benyttes i forskriften. Endringen i bokstav o er kun av redaksjonell art som en konsekvens av at det føyes til to nye definisjoner som bokstav p og q.

Bokstav p definerer begrepet «teig» som en lukket mangekant i matrikkelens kartplan med sider som følger grensene der en grunneiendom, en anleggseiendom, en festegrunn, et jordsameie, et uteareal til en eierseksjon eller en matrikkelenhet av eldre type, skjærer jordoverflaten.

Teig er definert i Ot.prp. nr. 70 (2004- 2005) s. 28 som «eit slutta polygon som er avgrensa av eigedomsgrenser på alle kantar». En matrikkelenhet kan bestå av en eller flere teiger (ib. s. 40). Definisjonen her samsvarer med denne definisjonen med følgende presisering: Grensene følger matrikkelenhetens ytre og indre avgrensninger i samsvar med matrikkellova § 5 slik disse gjelder for de ulike matrikkelenhetstypene. Teigen danner en flate (plan mangekant) som avgrenses av disse grensene der disse skjærer jordoverflaten projisert ned på matrikkelens kartplan. Dersom matrikkelenheten er registrert i matrikkelen med en eller flere ukjente eller ubestemte grenser (hjelpelinjer), vil disse definere teigens utstrekning på vedkommende sted.

En matrikkelenhet kan være registrert uten en eneste teig. Det gjelder bl.a. for punktfester, eierseksjoner uten uteareal og anleggseiendom som i sin helhet befinner seg i undergrunnen.

Bokstav q definerer begrepet «anleggsprojeksjonsflate» som projeksjonen av en anleggseiendom i matrikkelens kartplan. Med det menes anleggseiendommens avtegning på (den tenkte) jordoverflaten. Anleggsprojeksjonsflaten kan oppfattes som «skyggen» av hele anleggseiendommen avtegnet i matrikkelkartet. Dersom anleggseiendommen faktisk skjærer kartplanet på ett eller flere steder, vil skjæringsflatene danne anleggseiendommens «teiger». Anleggseiendommen danner et volum, mens anleggsprojeksjonsflaten og eventuelle teiger danner flater (arealer).

Matrikkelforskriften § 3 gjelder innholdet i matrikkelen. Endringen retter en feil i begrepsbruken. Det som faktisk registreres som en av de offisielle kretsene i matrikkelen, er det som etter valgloven betegnes som «stemmekrets», men som etter gjeldende forskrift er betegnet som «valgkrets».

Matrikkelforskriften § 29 gjelder matrikulering av anleggseiendom.

Femte ledd bokstav a slår fast at en og samme anleggseiendom ikke kan omfatte mer enn ett volum. En bygning eller konstruksjon som skal matrikuleres som anleggseiendom, må i tråd med dette vilkåret, danne en sammenhengende fysisk enhet. Det gjelder både den nye anleggseiendommen og en eventuelt bestående anleggseiendom. To separate bygninger eller konstruksjoner som møtes i et fellespunkt, regnes ikke som en sammenhengende enhet.

Regelen er ikke til hinder for at en anleggseiendom kan bestå av to eller flere bygninger eller konstruksjoner så lenge matrikkelenheten kan beskrives som ett samlet volum, jf. følgende figur (Ot.prp. nr. 70 (2004–2005) figur 17.4 side 109):

Regelen er heller ikke til hinder for at en og samme eiendom kan bestå av to eller flere bygninger eller konstruksjoner selv om disse må matrikuleres som separate anleggseiendommer (matrikkelenheter). Dette kan ordnes ved å tinglyse de nødvendige knytningene mellom registerenhetene.

Endringen er en presisering av vilkåret i matrikkellova § 5 første ledd bokstav b første punktum som definerer anleggseiendom som en bygning eller konstruksjon, eller et avgrenset fysisk volum som er tillatt utbygd, og som er utskilt som egen eiendom.

Bokstav b slår fast at anleggseiendom ikke må opprettes slik at anleggseiendommen fullstendig fortrenger grunneiendommen på stedet. I slike tilfeller må anleggseiendommen opprettes som grunneiendom. Endringen er en språklig omformulering av gjeldende femte ledd. Bestemmelsen følger av at anleggseiendom er ment for å registrere volumer som ligger over eller under de ordinære grunneiendommene.

Matrikkelforskriften § 33 gjelder arealoverføring. Endringen er en klargjøring av at anleggseiendom ikke kan danne flere separate volum, se merknaden til matrikkelforskriften § 29 femte ledd bokstav a.

Arealoverføring mellom to grunneiendommer håndteres i matrikkelen to-dimensjonalt, dvs. som overføring av arealfigurer i kartplanet. Arealoverføring som involverer anleggseiendom, må ta hensyn til at anleggseiendom defineres i tre dimensjoner. I begge tilfeller er hovedregelen at begge de involverte matrikkelenhetene skal danne en sammenhengende enhet i etterkant av overføringen. For grunneiendom er det anledning til å gjøre unntak fra hovedregelen. Unntakene framgår av matrikkelforskriften § 43 andre ledd om sammenslåing.

Matrikkelforskriften § 43 gjelder sammenslåing av matrikkelenheter. Andre ledd slår fast hovedregelen om at to matrikkelenheter som skal slås sammen, skal resultere i en sammenhengende matrikkelenhet. Grunneiendom, festegrunn, jordsameie og uteareal til eierseksjon må bli et sammenhengende areal, mens anleggseiendom må bli et sammenhengende volum.

Andre punktum åpner for at kommunen kan gjøre unntak fra dette kravet på nærmere vilkår nevnt i bokstav a til c. Tredje punktum presiserer at unntakene ikke gjelder for anleggseiendom, jf. merknaden til § 29 femte ledd bokstav a.

Dersom den sammenslåtte enheten blir en grunneiendom, kan denne bestå av flere teiger. For eksempel vil en sammenslåing av en grunneiendom 1/6 som består av to teiger med en anleggseiendom 1/35 til en resulterende grunneiendom 1/6, være en lovlig sammenslåing som kommunen kan gi unntak for etter bokstav b, jf. følgende figur:

Matrikkelforskriften § 60 gjelder føring av bygningsopplysninger. Endringen retter en feil henvisning i fjerde ledd til reglene om kommunal tilleggsdel. Rett henvisning skal være til matrikkelforskriften § 3 tredje ledd.

Matrikkelforskriften § 64 b andre ledd gjelder krav til utdanning for ordinære søkere. Bestemmelsen slår fast at Kartverk på individuelt grunnlag kan godkjenne søkere med bachelor- eller mastergrad som, i kombinasjon med tilleggsutdanning, omfatter 120 studiepoeng juridiske, matrikulære og geomatikkfaglige emner. Fagkretsen skal kvalifisere for å administrere og utføre oppmålingsforretninger etter matrikkellova.

Nytt tredje punktum åpner for at Kartverket kan bestemme at også eldre utdanningsløp som ikke er basert på dagens bachelor og master, skal kunne gi grunnlag for å gi autorisasjon etter reglene i andre ledd. Det er ikke satt noe bestemt krav til lengden på denne type eldre utdanningsløp, men det må omfatte høyere juridisk, matrikulær eller geomatikkfaglig utdanning. Kravet til samlet fagkrets gjelder likt som for søkere med en generell bachelor eller mastergrad, dvs. 120 studiepoeng juridiske, matrikulære og geomatikkfaglige emner. Fagkretsen må på tilsvarende måte kvalifisere for å administrere og utføre oppmålingsforretninger.

Skjæringsdato for hvilke utdanningsløp som kan vurderes, er satt til 1. januar 2021. Datoen er mer av formell enn praktisk art ettersom systemet med bachelor- og mastergrader ble innført i god tid før dette.

Tredje ledd utfyller kravet i matrikkellova § 38 første ledd bokstav c som slår fast at søkeren må ha minst to års relevant erfaring etter endt utdanning. Det presiserer bl.a. at arbeidserfaringen må tilsvare to år i fulltidsstilling i form av eiendomsoppmåling og matrikuleringsarbeid. Søkeren må under dette ha utført ti oppmålingsforretninger etter matrikkellova. Kravet til praksis kan eventuelt opparbeides som deltidsarbeid. Det er også anledning til å gjøre opphold i praksisperioden pga. permisjoner, bytte av stilling eller andre grunner. Endringen i første og nytt andre punktum innebærer at praksisen må være opparbeidet i løpet av de siste åtte årene. Det er anledning til å gjøre flere opphold underveis. Som eksempel vil en utøver som startet sin praksisperiode med ett år i en 50 % stilling som omfatter relevante oppmålingsoppgaver, for deretter å gå over i annet arbeid i to år, etterfulgt av ett års foreldrepermisjon, for til slutt å gå tilbake i en 50 % stilling i tre år som omfatter relevante oppmålingsoppgaver, kunne få dette godkjent som tilstrekkelig praksis. Det er ikke noe krav om at en slik deltidsstilling bare skal omfatte relevante oppmålingsoppgaver.

Nytt tredje punktum presiserer at praksisen må opparbeides etter oppnådd bachelor- eller mastergrad. Regelen kan ha konsekvenser for hvordan enkelte studenter ønsker å bli vurdert for autorisasjon. Blir vedkommende vurdert etter første ledd, må tellende praksis opparbeides etter oppnådd godkjent bachelor- eller mastergrad. Blir vedkommende vurdert etter andre ledd, kan vedkommende opparbeide tellende praksis på bakgrunn av en fullført, ikke-godkjent grad. For eksempel kan en person med bachelor som bygningsingeniør, som har arbeidet med relevante oppmålingsoppgaver, opparbeide tellende praksis før vedkommende går i gang med tilleggsutdanningen. Det gjør at vedkommende kan ønske å bli vurdert etter andre ledd selv om vedkommende tar tilleggsutdanning i form av et godkjent bachelor- eller mastergradsstudium.

Matrikkelforskriften § 70 tredje til sjette ledd slår fast overgangsregler for innføring av krav om landmålerbrev. Endringene innebærer at den gjeldende overgangsperioden på tre år forlenges med to år.

Tredje ledd. Kommunene kan benytte landmålere etter gammel ordning uten autorisasjon fram til 31. desember 2025. Ingen nye saker kan startes opp uten autorisert eiendomslandmåler etter 1. desember 2025.

Fjerde ledd fastsetter vilkår for å få autorisasjon basert på en egen overgangsordning for utøvere som praktiserte yrket i kalenderåret 2020 og første halvår 2021. Disse kan søke om autorisasjon basert på opparbeidet praksis uten krav til formell utdanning. Kravet til samlet praksis er fire år i fulltidsstilling. Tellende praksis kan være opparbeidet før og etter 2020, men ikke senere enn 1. juli 2025.

Ordningen omfatter ansatte i kommune, stat og privat virksomhet som har utført oppmålingsforretninger etter matrikkellova, eller leder slikt arbeid. Ordningen gjelder tilsvarende for de som har utført eller ledet slikt arbeid i eget enkeltpersonforetak dersom årsverksinnsatsen lar seg dokumentere.

Det vil i utgangspunktet være tilstrekkelig å dokumentere praksisen med en bekreftet stillingsbeskrivelse og ansettelseskontrakt med angitt stillingsprosent, eventuelt attest fra tidligere ansettelsesforhold. Av stillingsbeskrivelsen må det framgå at ansvar for å utføre oppmålingsforretninger etter matrikkellova, eller ledelse av slikt arbeid, har vært vedkommendes viktigste enkeltoppgave. For den som har eget enkeltpersonforetak, kan dette baseres på egenerklæring, men må da suppleres med annen dokumentasjon, for eksempel fakturaer og omsetningsoppgaver.

Nytt andre punktum presiserer at siste ansettelsesforhold må ha hatt en varighet på minst seks måneder. Kravet gjelder tilsvarende for de som har utført eller ledet slikt arbeid i eget enkeltpersonforetak. Det er også her en forutsetning at årsverksinnsatsen lar seg dokumentere.

Nødvendig praksis kan oppnås i deltidsstilling eller deltidsarbeid i enkeltpersonforetak. Årsverk beregnes i så fall forholdsmessig slik at for eksempel to års ansettelse i 50 % stilling regnes som ett årsverk. Ingen kan godskrives mer enn ett årsverk i løpet av 365 dager (et år).

Praksisen skal i utgangspunktet være sammenhengende, men bytte av arbeidsforhold er tillatt. Avbrudd i praksisen kan ikke samlet overstige to år. Avbrudd som skyldes permisjoner, sykemeldinger og liknende i samme arbeidsforhold, regnes ikke med og kan ha vart ut over to år.

Kravet til praksismengde kan reduseres med inntil to årsverk for den som har relevante fagemner fra høgskole, universitet eller fagskole. Kravet reduseres forholdsmessig med en tolvtedels årsverk per fem godkjente studiepoeng. For å få godkjent studiepoeng, må utdanningen være fullført og bestått senest når autorisasjonssøknaden blir fremmet.

Femte ledd er uendret. Bestemmelsen åpner for godkjenning på særskilt grunnlag når det foreligger sterke grunner for dette.

Sjette ledd slår fast at søknad etter overgangsreglene i fjerde og femte ledd må fremmes innen 1. juli 2025. Søkeren har anledning til å opparbeide relevant praksis helt fram til søknadstidspunktet.

Forskrift 18. desember 2013 nr. 1599 om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen § 3 andre ledd, regner opp hvilke opplysninger fra matrikkelen som enhver skal få oppgitt ved forespørsel til Kartverket. Det omfatter bl.a. opplysninger om offisielle kretser. Endringen retter feil bruk av begrepet «valgkrets». I samsvar med valgloven er riktig betegnelse «stemmekrets», se merknad til endring i matrikkelforskriften § 3 første ledd bokstav e.