Tydelige roller, nødvendig kunnskap og kompetanse

Bolig er viktig for alle. I regjeringens politiske
plattform, Granavolden-plattformen, fremgår det at
regjeringen vil forsterke det boligsosiale arbeidet.
Videre fremheves det at trygge og gode boforhold
er viktig for å bekjempe fattigdom.

Regjeringen vil derfor sende på høring et forslag
om en ny lov som klargjør kommunenes ansvar på
det boligsosiale området. Et klarere regelverk vil
kunne bidra til at flere vanskeligstilte får nødvendig
hjelp. Forslaget skal også bidra til en mer likeverdig
tjenesteyting i kommunene, slik at innbyggerne kan
forvente et noenlunde likt nivå på den hjelpen som
tilbys, uavhengig av oppholdskommune.

Målet om trygge og gode boforhold er forankret i
flere internasjonale konvensjoner, hvorav den mest
sentrale er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter. Staten har ansvaret for å
oppfylle internasjonale forpliktelser som er fastsatt
i de konvensjonene som Norge har sluttet seg til,
men kan overføre hele eller deler av oppgavene
med å oppfylle forpliktelsene til kommunene.
Staten har gjennom sosialtjenesteloven, helse- og
omsorgstjenesteloven og bostøtteloven gitt
kommunene noen få lovpålagte oppgaver på det
boligsosiale feltet. Lovforankringen er imidlertid
vesentlig svakere enn på andre velferdsområder,
som skole, utdanning og arbeid. Hvilke forpliktelser
kommunen egentlig har på feltet er lite tydelig,
både for det offentlige og brukerne.

Lovforslaget vil i hovedsak innebære en presisering
av det ansvaret kommunene allerede har for det
boligsosiale arbeidet. På enkelte punkter vil
imidlertid lovforslaget gå lenger, og skjerpe
kommunenes ansvar noe. Dette gjelder
kommunenes ansvar for boligsosial planlegging,
visse krav til saksbehandling, klage og tilsyn.
Lovforslaget vil ikke gi individuell rett til bolig, men
presisere at kommunene plikter å gi individuelt
tilpasset bistand til dem som er vanskeligstilt på
boligmarkedet. Kommunene skal fortsatt ha
betydelig frihet til selv å fastsette tiltak og
prioriteringer. Lovforslaget er ment å være en
rammelov som fortsatt sikrer dette. Kommunenes
handlefrihet til å finne gode tilpassede løsninger
for den enkelte skal også ivaretas.

Gjennom den nasjonale strategien Bolig for vel­ferd
(2014-2020) er det etablert samarbeid på tvers av
sektorene og forvaltningsnivåer. Departementet
har gitt statsforvalteren en sterkere
samordningsrolle som skal sikre at bolig og
velferdstjenester blir sett i sammenheng fra
statens side. Likevel opplever kommunene og
staten fortsatt utfordringer med samarbeid og
samordning mellom ulike fagområder og statlige
etater.

Regjeringen vil forsterke statsforvalterens
samordningsrolle i årene som kommer. Vi vil
gjennomføre et forsøk i to av Husbankens regioner,
hvor vi samler den statlige innsatsen under samme
tak. Under forsøkene vil Husbank­ens
veiledningsoppgaver og ressurser ovenfor
kommunene overføres til statsforvalteren. Målet er
å skape et samlet og styrket fagmiljø, hvor bolig i
større grad sees i sammenheng med fagområdene
helse, sosial, rus, barnevern og arbeidsliv. Forsøket
vil bli evaluert.

Kommunene har hovedansvaret for å hjelpe
vanskeligstilte på boligmarkedet. Flere statlige
tilskudd er overført kommunerammen, noe som gir
kommunene større handlingsrom til å møte den
enkelte brukers behov og gjøre prioriteringer ut ifra
lokale forhold. Samtidig etterlyser flere kommuner
et større tilbud for kompetanseheving på det
boligsosiale området.

Regjeringen ønsker en kompetanseplan som
omfatter alle kommuner, og som kan tilpasses den
enkelte kommunes utfordringer. Husbanken skal i
2021 utvikle kompetanseplanen i samråd med
kommunesektoren, andre statlige virksomheter,
utdanningsinstitusjoner og brukerrepresentanter.
I Bolig for velferd (2014-2020) har kommuner og
statlige etater jobbet ut ifra seks suksesskriterier
for et godt boligsosialt arbeid:

1. Forankring og eierskap
2. Overordnet strategi
3. Organisering og samordning
4. Økonomiske ressurser
5. Kompetanse
6. Brukermedvirkning

Kompetanseplanen skal ta utgangspunkt i disse
suksesskriteriene. Digitale opplæringstilbud som
veiviseren.no, boligsosial monitor og
behovsmelding skal videreføres og forbedres.

For de mer komplekse problemstillingene, som for
eksempel å sikre tverrfaglige tjenester og å ta
boligsosiale hensyn i planleggingen, vil Husbanken
benytte blant annet lærings­nettverk av og for
kommunene. Kommunal- og moderniserings­
departementet og Husbanken vil også vurdere
behovet for å tydeliggjøre betydningen av bolig som
en velferdspilar i ulike utdanninger.

Potensialet for å forbedre de boligsosiale
tjenestene gjennom digitalisering er stort.
Regjeringen har gjennom de siste årene prioritert
flere digitaliseringsprosjekter som skal øke
måloppnåelsen på området. I tillegg til å utvikle
digitale systemer for å søke, tildele og forvalte
kommunale boliger, jf. tiltak 3.7, er følgende
løsninger utviklet:

• Boligsosial monitor – Husbanken har utviklet
  en boligsosial monitor som gir kommunene
  oversikt over deres boligsosiale situasjon.
  Den digitale monitoren er åpen for alle og
  inneholder indikatorer på prioriterte boligsosiale
  innsatsområder; barn og unge, bostedsløse,
  eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
  Monitoren gjør det mulig å sammenligne
  indikatorer mellom kommuner og med
  gjennomsnittet for hele landet. Tallene skal
  danne grunnlag for analyser og tiltak. Monitoren
  skal bidra til at kommunen kan ta bedre og
  kunnskapsbaserte beslutninger i sitt bolig- og
  planleggingsarbeid.
• Behovsmelding – Husbanken har utviklet en
  digital behovsmelding hvor kommunene melder
  inn behov for tilskudd og søknad om startlån.
  Løsningen gjør at Husbanken får oversikt over
  kommunenes helhetlige behov og kan sørge
  for raskere og mer forutsigbar behandling av
  kommunenes søknader.
• Veiviseren.no – Nettsiden er en digital
  verktøy­kasse som “steg-for-steg”-veileder for
  kommuner og andre aktører. Veiviseren.no
  inneholder oversikt over økonomiske virke­
  midler, lover og forskrifter. Den tilbyr også
  digitale kurs, tilgang på sjekklister, maler og
  verktøy, og gir eksempler fra kommuner og
  andre aktører. Løsningen er utviklet som del
  av arbeidet med den nasjonale strategien Bolig
  for velferd (2014-2020). Husbanken, Arbeidsog velferdsdirektoratet, Barne-, ungdomsog familiedirektoratet, Helsedirektoratet,
  Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og
  Kriminalomsorgsdirektoratet har et felles ansvar
  for å oppdatere og holde den ved like.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og
Husbanken vil fortsatt videreutvikle disse
løsningene.

Regjeringen har de senere årene sett et behov
for mer langsiktig forskning som setter boligtema
inn i en velferdssammenheng. Det er fire
satsingsområder som Kommunal- og
moderniseringsdepartementet har prioritert de
siste årene og vil fortsette å prioritere:

• Bolig som del av velferden
• Sosial bærekraft i planleggingen
• Effekten av boligsosiale tiltak og virkemidler
• Kunnskap om utsatte på boligmarkedet generelt
  og leiemarkedet spesielt

Det er gjennomført noen større forsknings­
prosjekter på feltet, men det er behov for enda mer
målrettet forskning om sammenhengen mellom
bolig og det øvrige velferdsfeltet. Departementet vil
lyse ut et større oppdrag eller program som skal
fremme langsiktig forskning innenfor den sosiale
boligpolitikken.
I arbeidet med strategien har behovet for et fast
kontaktpunkt mellom kunnskapsmiljøene og
forvaltningen, om kunnskapsutvikling, meldt seg.
Det gjelder behov for utveksling av ny kunnskap,
informasjon om ferdigstilte og pågående
prosjekter, samt formidling av resultater.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil
derfor invitere relevante forskere til et årlig forum
om tema som er relevante for den sosiale
boligpolitikken.

For at personer med utviklingshemming skal kunne
velge hvor og hvordan de vil bo, er det avgjørende
med mer kunnskap om hvordan de bor i dag,
hvordan de ønsker å bo, og hvordan statens og
kommunenes virkemidler treffer denne gruppen.
Kunnskapsgrunnlaget er ikke tilfredsstillende, og
må oppdateres. Samtidig vet vi at for denne
gruppen er utfordringene med valgfrihet og
medbestemmelse om hvor og hvordan de ønsker
å bo, store og ulikt løst i ulike kommuner.

Utviklingshemmede har ulike ønsker og behov.
Det er derfor nødvendig å sikre at det finnes god
opplæring og kunnskap om alle forhold knyttet til
det å bo. Opplæring må gis både til dem det gjelder,
til foreldre og andre støttespillere og til fagfolk i
kommunene.

Husbanken har en viktig rolle i å veilede
kommunene på dette området. Husbanken vil i
samarbeid med brukerorganisasjoner og
kommuner utvikle og oppdatere veiledning, blant
annet på Veiviseren.no. Kommunenes
boligrådgivning vil bli kartlagt i 2021. Kommuner
vil bli invitert til å utvikle gode modeller for
boligrådgivning som andre kommuner kan ta i
bruk. Boligrådgivning vil omfatte flere grupper.

Husbanken vil i samarbeid med bruker­
organisasjoner og kommuner få utarbeidet en ny
nasjonal kartlegging av sentrale forhold ved
bosituasjonen for personer med
utviklingshemming. Dette arbeidet vil bli gjort i
2021. Videre vil Husbanken undersøke mulighetene
for løpende kartlegging slik at effekten av tiltakene
kan måles løpende.

Erfaring fra Bolig for velferd (2014-2020),
tilbakemeldinger fra brukerrepresentanter og ulike
undersøkelser viser at det offentlige i for liten grad
involverer brukerne i spørsmål som angår dem.
Tilbakemeldingene fra både brukere og kommuner
tilsier at det er krevende å finne modeller for reell
medvirkning.

I arbeidet med denne strategien har Kommunal- og
moderniseringsdepartementet hatt flere møter
med brukere. Disse sitter ofte på viktig kunnskap
som ikke blir formidlet videre. Departe­mentet vil
derfor under strategiperioden invitere
brukerrepresentanter til et brukerråd der relevante
spørsmål for politikkutformingen diskuteres.