Spørsmål og svar om pensjonsreformen

• Hva er hovedmålene med pensjonsreformen?   
• Hvordan opptjenes alderspensjon? 
• Når kan jeg ta ut alderspensjon?
• Hva er levealdersjustering av alderspensjon?
• Hva med de som i liten grad har vært i inntektsgivende arbeid?
• Er det forskjell i pensjon for enslige og gifte/samboende?  
• Hvordan vil pensjonen utvikle seg over tid?  
• Hva er forskjellen på minstepensjon og garantipensjonen?
• Hva slags opptjening får uføre i folketrygden?

________________________________________________________________________

Hva er hovedmålene med pensjonsreformen?

Ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden er basert på at pensjonssystemet skal:

• Være økonomisk og sosialt bærekraftig
• Ha god fordelings- og likestillingsprofil
• Bygge på enkle og forståelige hovedprinsipper

Økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem 
Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er et pensjonssystem som over tid ikke medfører for stor økonomisk belastning for de yrkesaktive. Det er viktig at de yrkesaktive har både evne og vilje til å finansiere pensjonssystemet. Dette er den beste garantien for å sikre pensjonene for framtidens pensjonister.

Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem forutsetter at det gir god motivasjon til arbeid. Dette er spesielt viktig i en situasjon med en økende andel eldre i forhold til yrkesaktive. Utformingen av pensjonssystemet påvirker arbeidstilbudet både i yrkesaktive år og med hensyn til valg av pensjoneringstidspunkt. Virkningen er størst mot slutten av yrkeskarrieren. I det enkelte år som yrkesaktiv er det særlig sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pensjonsopptjening som kan ha betydning for arbeidstilbudet.

Ny alderspensjon innebærer at det er mulig å ta ut pensjon fra 62 år for alle med tilstrekkelig opptjening, noe som er en stor velferdsreform. Det er viktig at denne økte valgmuligheten ikke går på bekostning av bærekraften i pensjonssystemet. En utforming av pensjonssystemet der det årlige pensjonsnivået reflekterer forventet antall år som pensjonist bidrar til at den enkelte stilles overfor de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved valg av pensjoneringstidspunkt.

God fordelings- og likestillingsprofil 
Pensjonssystemet skal ha en god fordelingsprofil. Personer med lave og midlere inntekter skal sikres en god pensjon i alderdommen. Pensjonen som andel av tidligere inntekt er høyere for personer med lave og midlere inntekter enn for dem med de høyeste inntektene. Så lenge kvinner har lavere inntekter enn menn, innebærer dette en pensjonsmessig fordel for kvinner.

Det er også viktig at alle med pensjonsopptjening skal få noe igjen ut over minstepensjonen. I gammelt system fikk mange yrkesaktive kvinner minstepensjon på linje med personer uten tidligere arbeidsinntekt.

Pensjonsopptjeningen reflekterer arbeidsinntekten gjennom livet. Likevel er det viktig at pensjonssystemet kompenserer for tapt arbeidsinntekt for personer som utfører viktige samfunnsoppgaver gjennom ulønnet omsorgsarbeid. Denne ordningen har til nå særlig kommet kvinner til gode.

________________________________________________________________________

Hvordan opptjenes alderspensjon?

Den årlige pensjonsopptjeningen i folketrygden tilsvarer 18,1 prosent av arbeidsinntekten opp til 7,1 G. Årlig opptjening akkumuleres i en pensjonsbeholdning. For perioder med ulønnet omsorgsarbeid, dagpenger eller avtjent førstegangstjeneste godskrives det også pensjonsopptjening.

Personer som avtjener verneplikt får en opptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G på årsbasis, mens personer med omsorgsoppgaver får godskrevet opptjening tilsvarende 4,5 G årlig dersom ordinær opptjening er lavere. Pensjonsopptjening for omsorg for barn gis i inntil seks år per barn.

________________________________________________________________________

Når kan jeg ta ut alderspensjon?

Fra 1. januar 2011 er det innført fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år. Fleksibel alderspensjon innebærer at:

• Årlig pensjon reflekterer forventet antall år med alderspensjon.
• Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis så lenge pensjonen fra fylte 67 år overstiger minste-/garantipensjonsnivået. Pensjonen kan tas ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.
• Alderspensjon og arbeid kan kombineres uten avkortning i pensjonen.

Du kan altså ta ut pensjon fra 62 år, men den årlige pensjonen vil være lavere enn hvis du utsetter uttaket. Forutsetningen for at du kan ta ut pensjon før 67 år, er at du har høy nok pensjonsopptjening til at pensjonen ved 67 år ikke blir lavere enn minste-/garantipensjonsnivået. Det er mulig å ta ut hele eller deler av pensjonen og fortsette å jobbe.

Ved hjelp av NAVs nettbaserte pensjonsportal kan du få et anslag på hva pensjonen din blir ved ulike uttaksaldre. Du kan også ta kontakt med NAV. 

Avtalefestet pensjon i offentlig sektor kan ikke kombineres med fleksibel alderspensjon. Fleksibel alderspensjon kan tas ut samtidig med AFP i privat sektor og eventuell arbeidsinntekt, siden ny AFP utgjør et tillegg til alderspensjonen.

Uføretrygdede med gradert uføretrygd kan benytte seg av fleksibel alderspensjon fra 62 år. Summen av uføregraden og graden for uttak av alderspensjon kan imidlertid ikke overstige 100 prosent. Personer som mottar hel uføretrygd, vil gå over på alderspensjon fra 67 år.

________________________________________________________________________

Hva er levealdersjustering av alderspensjon?

Årlig alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye opptjeningsregler beregnes ved å dele opptjent pensjonsbeholdning på et delingstall. Delingstallet gjenspeiler i hovedsak forventet antall år med utbetalt alderspensjon. Delingstallet avhenger dermed av alderen for pensjonsuttaket; jo høyere uttaksalderen er, jo høyere blir den årlige alderspensjonen fordi pensjonen forventes å betales ut i en kortere tidsperiode. Delingstallet er likt for kvinner og menn.

Dersom levealderen øker, skal pensjonene justeres for dette. Høyere forventet levealder vil gi et høyere delingstall, som igjen vil gi lavere pensjon ved en gitt uttaksalder. Den enkelte kan motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å utsette pensjonsuttaket og ved å arbeide lenger.

For beregning av alderspensjon etter gamleopptjeningsregler fastsettes det forholdstall, som benyttes på tilsvarende måte som delingstallene. 

________________________________________________________________________

Hva med de som i liten grad har vært i inntektsgivende arbeid

Det kreves 40 års trygdetid i Norge for å få utbetalt full garantipensjon. Trygdetiden samsvarer i all hovedsak med hvor lenge man har bodd i Norge etter fylte 16 år. Pensjonen reduseres forholdsmessig ved kortere trygdetid.  

________________________________________________________________________

Er det forskjell i pensjon for enslige og gifte/samboende? 

Enslige og gifte/samboende får samme inntektspensjon. Personer som bare mottar inntektspensjon og har like store opparbeidede pensjonsrettigheter, vil dermed få like stor årlig pensjon, uavhengig av sivilstand. Garantipensjonen differensieres imidlertid etter sivilstand.

Bakgrunnen for differensieringen mellom enslige og gifte/samboende i minstesikringen i ny alderspensjon er at en rekke utgifter er uavhengig av sivilstand, og at disse utgiftene for gifte/samboende kan deles på to pensjoner. Eksempler på slike utgifter er husleie og strøm. Enslige har dermed behov for en høyere minstesikring i alderdommen enn gifte og samboende.

________________________________________________________________________

Hvordan vil pensjonen utvikle seg over tid?

Opptjente pensjonsrettigheter skal fortsatt reguleres med lønnsveksten fram til pensjoneringstidspunktet, mens pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

________________________________________________________________________

Hva er forskjellen på minstepensjon og garantipensjonen?

Minsteytelser gis til personer som har lite eller ingen opptjening av inntektspensjon.

Den tidligere "minstepensjonen" bestod av grunnpensjon og særtillegg og var folketrygdens generelle minsteytelse. I ny alderspensjon heter minsteytelsen garantipensjon, og ytes til den som har liten eller ingen opptjening av inntektspensjonen. 

Alle som har hatt lav inntekt vil få noe garantipensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon. Opptjent inntektspensjon utbetales alltid i sin helhet, slik at en opptjent inntektspensjon på for eksempel 100 kroner innebærer at garantipensjonen blir avkortet med 80 kroner. Ved at personer med lav inntektspensjon beholder deler av garantipensjonen, sikres alle som har vært yrkesaktive en pensjonsopptjening ut over folketrygdens minstenivå.

I det gamle alderspensjonssystemet kunne personer som hadde flere år med arbeidsinntekt ende opp med samme (minste) pensjon som personer uten noe yrkestilknytning. Dette skyldes at særtillegget/pensjonstillegget i gammel alderspensjon avkortes krone for krone mot tilleggspensjonen.

________________________________________________________________________ 

Hva slags opptjening får uføre i folketrygden?

Pensjonsopptjening for uføre som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden gis til og med det kalenderåret en fyller 61 år.  Pensjonsopptjening skjer på grunnlag av samme beregningsgrunnlaget som for uføretrygden. Overgang til fra uføretrygd til alderspensjon skal skje ved 67 år.   

Les mer

• Spørsmål og svar om alderspensjon (NAV)
• Om opptjening, uttak, regulering og levealderjustering (NAV)