Rapport fra CEM Benchmarking om SPU i 2015

Det kanadiske konsulentfirmaet CEM Benchmarking Inc. (CEM) utarbeider på oppdrag fra Finansdepartementet en årlig rapport som sammenlikner forvaltningskostnader for SPU med andre fond internasjonalt. Rapporten for 2015 tyder på at forvaltningskostnadene for SPU er lave, målt i forhold til forvaltningskapital, sammenliknet med andre store fond.  

Om CEM-rapporten
Rapporten CEM utarbeider for Finansdepartementet er basert på sammenlikninger med andre fond som også kjøper tjenester fra CEM. Datagrunnlaget er årlig egenrapportering fra fondene. Analyser basert på årlige gjennomsnittstall kan i noen tilfeller medføre avvik fra rapporteringen til Norges Bank og Finansdepartementet, som tar utgangspunkt i månedsdata. Den siste publiserte CEM-rapporten inneholder analyser for tiårsperioden 2006-2015.

For SPU er det satt sammen en sammenligningsgruppe som består av de største fondene i CEMs datagrunnlag: fem amerikanske fond, tre kanadiske fond, fem europeiske fond og tre asiatisk-oseaniske fond. Den typiske gjennomsnittlige markedsverdien blant fondene i sammenligningsgruppen (medianen) var 139 mrd. euro i 2015. SPUs gjennomsnittlige markedsverdi i 2015 var 783 mrd. euro.

I CEM-rapporten sammenliknes kostnadene for forvaltningen av SPU med kostnadene for forvaltningen av fondene i sammenligningsgruppen. Rapporten inneholder også sammenlikninger av netto verdiskaping, slik CEM definerer denne, og sammenlikninger av avkastning.

Fondene i sammenligningsgruppen har generelt ulik aktivafordeling, valutafordeling, geografisk fordeling, formål og muligheter til å avvike fra sine referanseindekser. Slike forskjeller medfører at kostnader og avkastning varierer mellom fondene, noe også CEM påpeker. Forskjellene vanskeliggjør i noen grad sammenlikninger av fondene:

• Fondene som inngår i sammenligningsgruppen har i gjennomsnitt en lavere allokering til aksjer og obligasjoner og en betydelig høyere allokering til unoterte aktiva, enn SPU. Unoterte aktiva har høyere kostnader enn noterte aksjer og obligasjoner.
• Avkastningsforskjeller mellom ulike aktivaklasser og mellom ulike regioner innen samme aktivaklasse bidrar til forskjellig avkastning i fondene.
• En stor andel av fondene som inngår i sammenligningsgruppen er pensjonsfond. Mange pensjonsfond søker å tilpasse investeringene til pensjonsforpliktelsene for å redusere samlet risiko. Disse fondene har dermed andre formål med investeringene ut over å oppnå høyest mulig avkastning over tid.

I det videre gis en kort gjennomgang av hovedpunktene i CEM-rapporten for 2015.

Forvaltningskostnader i 2015
CEM-rapporten viser at Norges Banks forvaltningskostnader for SPU i 2015 var 0,06 pst. av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Den typiske forvaltningskostnaden (mediankostnaden) i sammenligningsgruppen var 0,43 pst. av kapitalen i 2015.

Forvaltningskostnadene reflekterer i stor grad fondenes aktivafordeling, som for SPU er et resultat av den valgte investeringsstrategien for fondet. Fondene som inngår i sammenligningsgruppen har i gjennomsnitt en lavere allokering til aksjer og obligasjoner og en betydelig høyere allokering til unoterte aktiva, enn SPU. Unoterte aktiva har høyere kostnader. Slike sammenlikninger gir derfor ikke et fullgodt bilde av om Norges Banks forvaltning er kostnadseffektiv.

CEM har derfor utarbeidet en kostnadsreferanse basert på aktivafordelingen til SPU. Kostnadsreferansen indikerer hvilke kostnader fondene i sammenligningsgruppen ville hatt med SPUs aktivafordeling. Analysen viser at de faktiske forvaltningskostnadene i SPU i 2015 var 0,12 prosentenheter lavere enn kostnadsreferansen. Dette skyldes i hovedsak at Norges Bank har valgt mer intern forvaltning enn fondene i sammenligningsgruppen. Intern forvaltning koster generelt mindre enn ekstern forvaltning. Norges Bank betaler også mindre for den interne forvaltningen enn fondene i sammenligningsgruppen, målt i forhold til forvaltningskapital.

I perioden 1998-2015 utgjorde årlige forvaltningskostnader i gjennomsnitt 0,09 pst. av forvaltningskapitalen i SPU, se fondsmeldingen for 2015.

Avkastning i perioden 2006-2015
Finansdepartementet har fastsatt en referanseindeks for SPU. CEMs analyser viser at gjennomsnittlig årlig avkastning av referanseindeksen til SPU i tiårsperioden fram til og med 2015 var 5,3 pst., målt i fondets valutakurv. Det er tilsvarende som den typiske referanseindeksavkastningen (medianen) i sammenligningsgruppen, målt i samme valutakurv.

Innenfor rammene i mandatet fra Finansdepartementet kan Norges Bank avvike noe fra referanseindeksen for fondet. CEMs analyser viser at gjennomsnittlig årlig avkastning av de faktiske investeringene i SPU i tiårsperioden fram til og med 2015 var 5,3 pst., målt i fondets valutakurv. Det er tilsvarende som den typiske avkastningen (medianen) i sammenligningsgruppen, målt i samme valutakurv.

I perioden 1998-2015 var gjennomsnittlig årlig avkastning av SPU og referanseindeksen for fondet henholdsvis 5,6 pst. og 5,4 pst., målt i fondets valutakurv, se fondsmeldingen for 2015.

CEMs anslag for netto verdiskaping i SPU 2006-2015
CEM anslår netto verdiskaping i forvaltningen SPU (beregnet som netto avkastning av SPU fratrukket avkastningen av referanseindeksen) til 0,0 prosentenheter i gjennomsnitt per år for tiårsperioden fram til og med 2015. Dette er 0,3 prosentenheter lavere enn medianen i sammenligningsgruppen.

Finansdepartementet rapporterer brutto meravkastning i SPU, dvs. meravkastning før kostnader. Brutto årlig meravkastning i SPU har i gjennomsnitt vært 0,06 prosentenheter i tiårsperioden fram til og med 2015. Brutto meravkastning sammenlikner brutto avkastning av aksje- og obligasjonsinvesteringene i SPU med referanseindeksen for fondets aksje- og obligasjonsporteføljer. Historisk har brutto meravkastning vist seg å være et godt mål på netto verdiskaping i forvaltningen av SPU, se omtale i fondsmeldingen for 2015.

I perioden 1998-2015 oppnådde Norges Bank en gjennomsnittlig årlig brutto meravkastning på 0,3 prosentenheter i forvaltningen av SPU, se fondsmeldingen for 2015.

CEM-rapporten for 2015