Rapport fra CEM Benchmarking om SPN i 2015

Målet for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) er å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen. Finansdepartementet legger vekt på at Folketrygdfondet gjennomfører forvaltningsoppdraget på en mest mulig kostnadseffektiv måte.

Det kanadiske konsulentfirmaet CEM Benchmarking Inc. (CEM) utarbeider på oppdrag fra Finansdepartementet en årlig rapport som sammenlikner forvaltningskostnader for SPN med andre fond internasjonalt. Rapporten for 2015 tyder på at forvaltningskostnadene for SPN er lave, målt i forhold til forvaltningskapital, sammenliknet med andre fond.

 

Om CEM-rapporten
Rapporten CEM utarbeider for Finansdepartementet er basert på sammenlikninger med andre fond som også kjøper tjenester fra CEM. Datagrunnlaget er årlig egenrapportering fra fondene. Analyser basert på årlige gjennomsnittstall kan i noen tilfeller medføre avvik fra rapporteringen til Folketrygdfondet og Finansdepartementet, som tar utgangspunkt i månedsdata. Den siste publiserte CEM-rapporten inneholder analyser for tiårsperioden 2006-2015.

For SPN er det satt sammen en sammenligningsgruppe som består av fond med tilsvarende størrelse på den interne aksjeforvaltningen: syv amerikanske fond, tre kanadiske fond og seks europeiske fond. Den typiske gjennomsnittlige markedsverdien blant fondene i sammenligningsgruppen (medianen) var 42 mrd. euro i 2015. SPNs gjennomsnittlige markedsverdi i 2015 var 21 mrd. euro.

I CEM-rapporten sammenliknes kostnadene for forvaltningen av SPN med kostnadene for forvaltningen av fondene i sammenligningsgruppen. Rapporten inneholder også sammenlikninger av netto verdiskaping, slik CEM definerer denne. Siden SPN i hovedsak investeres i Norge, trekker ikke CEM frem sammenlikninger av fondenes avkastning slik det gjøres i rapporten for SPU. Siden de andre fondene investeres globalt eller utelukkende i andre hjemmemarkeder, vil en sammenlikning av avkastning være lite informativt.

Fondene i sammenligningsgruppen har generelt ulik aktivafordeling, valutafordeling, geografisk fordeling, formål og muligheter til å avvike fra sine referanseindekser. Slike forskjeller medfører at kostnader og avkastning varierer mellom fondene, noe også CEM påpeker. Forskjellene vanskeliggjør i noen grad sammenlikninger av fondene:

  • Fondene som inngår i sammenligningsgruppen har i gjennomsnitt en lavere allokering til aksjer og obligasjoner og en betydelig høyere allokering til unoterte aktiva, enn SPN. Unoterte aktiva har høyere kostnader enn noterte aksjer og obligasjoner.
  • Avkastningsforskjeller mellom ulike aktivaklasser og mellom ulike regioner innen samme aktivaklasse bidrar til forskjellig avkastning i fondene.
  • En stor andel av fondene som inngår i sammenligningsgruppen er pensjonsfond. Mange pensjonsfond søker å tilpasse investeringene til pensjonsforpliktelsene for å redusere samlet risiko. Disse fondene har dermed andre formål med investeringene ut over å oppnå høyest mulig avkastning over tid.

I det videre gis en kort gjennomgang av hovedpunktene i CEM-rapporten for 2015. 

Forvaltningskostnader i 2015
CEM-rapporten viser at Folketrygdfondets totale forvaltningskostnader for SPN i 2015 var 0,09 pst. av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Den typiske forvaltningskostnaden (mediankostnaden) i sammenligningsgruppen var 0,46 pst. av kapitalen i 2015.

De totale forvaltningskostnadene reflekterer i stor grad fondenes aktivafordeling, som for SPN er et resultat av den valgte investeringsstrategien for fondet. Fondene som inngår i sammenligningsgruppen har i gjennomsnitt en lavere allokering til aksjer og obligasjoner og en betydelig allokering til unoterte aktiva. SPN er ikke investert i unoterte aktiva. Unoterte aktiva har høyere kostnader. Slike sammenlikninger gir derfor ikke et fullgodt bilde av om Folketrygdfondets forvaltning er kostnadseffektiv.

CEM har derfor utarbeidet en kostnadsreferanse basert på aktivafordelingen for SPN. Kostnadsreferansen indikerer hvilke kostnader fondene i sammenligningsgruppen ville hatt med SPNs aktivafordeling. Analysen viser at de faktiske forvaltningskostnadene i 2015 var 0,08 prosentenheter lavere enn kostnadsreferansen. Dette skyldes i hovedsak at Folketrygdfondet utelukkende benytter intern forvaltning, mens sammenligningsgruppen benytter en betydelig andel ekstern forvaltning. Intern forvaltning koster generelt mindre enn ekstern forvaltning. Folketrygdfondet betaler også mindre for den interne forvaltningen enn fondene i sammenligningsgruppen, målt i forhold til forvaltningskapital.

I perioden 1998-2015 utgjorde årlige forvaltningskostnader i gjennomsnitt 0,05 pst. av forvaltningskapitalen i SPN, se fondsmeldingen for 2015.

CEMs anslag for netto verdiskaping i SPN 2006-2015
CEM anslår netto verdiskaping i forvaltningen SPN (beregnet som netto avkastning av SPN fratrukket avkastningen av referanseindeksen) til 1,0 prosentenheter i gjennomsnitt per år for tiårsperioden fram til og med 2015. Dette er 0,9 prosentenheter høyere enn medianen i sammenligningsgruppen.

Finansdepartementet rapporterer brutto meravkastning i SPN, dvs. meravkastning før kostnader. Brutto årlig meravkastning i SPN har i gjennomsnitt vært 1,1 prosentenheter i tiårsperioden fram til og med 2015. Brutto meravkastning sammenlikner brutto avkastning av SPN med referanseindeksen for fondet. Historisk har brutto meravkastning vist seg å være et godt mål på netto verdiskaping i forvaltningen av SPU og SPN, se omtale i fondsmeldingen for 2015.

I perioden 1998-2015 oppnådde Folketrygdfondet en gjennomsnittlig årlig meravkastning før kostnader på 0,5 prosentenheter i forvaltningen av SPN, se fondsmeldingen for 2015.

CEM-rapporten for 2015