CO2-avgiften
Artikkel | Sist oppdatert: 10.01.2020 | Finansdepartementet
Avgift på utslipp av klimagasser, herunder CO2-avgiften, er sammen med utslippskvoter myndighetens viktigste virkemidler for å sikre lavere utslipp av klimagasser.
CO2-avgiften på mineralske produkter og CO2-avgiften på utslipp fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftenes formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagassen CO2.
CO2-avgiften på mineralske produkter omfatter mineralolje, bensin, naturgass og LPG. Grønn skattekommisjon anbefaler at alle utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor ilegges lik CO2-avgift som skal tilsvare den generelle satsen. Lik CO2-avgift legger til rette for kostnadseffektive utslippsreduksjoner. Stortinget har i tråd med dette opphevet de fleste fritak og reduserte satser, og etter 1.1.2020 står de fleste utslippskilder overfor den generelle satsen. Naturgass og LPG som leveres til bruk i veksthusnæringen er det eneste gjenstående fritaket i CO2-avgiften.
Enkelte utslipp av klimagasser står ikke overfor avgifter eller kvoteplikt. Dette gjelder bl.a. utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O) fra landbruk og utslipp av CO2 fra avfallsforbrenning. Det pågår prosesser for å vurdere utslippene som ikke prises.