Statsgjelden

Kort om statens fordringer og gjeld

Den norske stat er i en netto fordringsposisjon, dvs. at totale fordringer overstiger total gjeld. Statens fordringer består i hovedsak av innskudd i Norges Bank, investeringer gjennom Statens pensjonsfond, aksjer i innenlandske foretak og utlån til og kapitalinnskudd i statsbanker, statsforetak og statens selvstendige bedrifter.  Statens gjeld består av statsobligasjoner, statskasseveksler og kontolån fra bl.a. statsinstitusjoner og statlige fond.

Statens lånebehov

Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet blir finansiert ved overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statens finansieringsbehov, blant annet avdrag på statens gjeld, netto utlån og kapitalinnskudd til statsbankene mv., blir dekket ved nye låneopptak og/eller ved trekk på statens kontantbeholdning. Dette innebærer at staten låner samtidig som den sparer i Statens pensjonsfond utland. Dette gjøres for å fremme en stabil utvikling i norsk økonomi. En gradvis innfasing av statens oljeinntekter i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken legger til rette for stabile forventninger i valutamarkedet. Å benytte kapitalen som er plassert i utlandet til å dekke det innenlandske finansieringsbehovet, vil svekke denne stabiliteten.

Staten må ha en viss likviditetsreserve slik at en alltid kan dekke daglige betalinger. Den kortsiktige opplåningen i markedet sikrer at staten har tilstrekkelige midler til å møte betalingsforpliktelsene til en hver tid. Det har de siste årene vært store svingninger i statens inn- og utbetalinger, og det er derfor ønskelig med noe større kontantbeholdning enn en tidligere har lagt til grunn. Det tas nå sikte på at kontantbeholdningen ikke skal falle under 35 mrd. kroner.

Målsettingen for statens gjeldsforvaltning

Målsettingen for forvaltningen av statens gjeld er først og fremst å dekke statens lånebehov til så lave kostnader som mulig. Lånekostnadene vurderes også i sammenheng med den risikoen staten tar på seg i forbindelse med opplåningen. Videre legges det vekt på at statens opplåning så langt som mulig skal bidra til å opprettholde og utvikle velfungerende og effektive finansmarkeder i Norge.

Organisering 

Finansdepartementet er ansvarlig for norsk statsgjeldforvaltning. Departementet har delegert alle operative oppgaver til Norges Bank. Banken skal med grunnlag i et mandat gitt av Finansdepartementet dekke statens lånebehov, slik dette er definert av departementet, samt forvalte utestående statsgjeld.

Opplåningsstrategi

Opptak av statslån i markedet skjer ved auksjoner i statskasseveksler med løpetid på opptil ett år, og obligasjonslån med løpetid opp til ti år. Med denne strategien prøver staten å medvirke til et likvid og velfungerende andrehåndsmarked. Markedet får tilgang til referanserenter for løpetider opp til ti år, samtidig som lånekostnadene for staten samlet sett trolig blir lavere enn om opplåningen ble konsentrert om færre løpetider.

For å fremme likviditeten i statspapirmarkedet har Norges Bank på vegne av Finansdepartementet inngått primærhandleravtaler med banker i obligasjons- og statskassevekselmarkedet. Avtalene innebærer bl.a. at primærhandlerne forplikter seg til å stille kjøps- og salgskurser på Oslo Børs og at de får anledning til å gjøre gjenkjøpsavtaler (repoavtaler) med staten i statskasseveksler og statsobligasjoner.

Rentebytteavtaler benyttes i gjeldsforvaltningen. Dette gir staten fleksibilitet til å redusere rentebindingen på statsgjelden uten å endre opplåningsstrategien. Det legges vekt på at avtalene blir så økonomisk gunstige som mulig for staten, og at en ikke i vesentlig grad påvirker markedsprisene eller markedet på en uheldig måte.

Finansdepartementet legger vekt på å gi aktørene i markedet god informasjon om statens låneprogram. Norges Bank offentliggjør det årlige låneprogrammet med kalender for auksjoner i statsobligasjoner og statskasseveksler. Kalenderen er ikke bindende, og auksjoner kan derfor avlyses eller suppleres med ad-hoc emisjoner.

Lånefullmakter

Finansdepartementets fullmakt til å ta opp statslån fastsettes av Stortinget. For 2024 har departementet fullmakt til å ta opp nye, langsiktige innenlandske lån til på 150 mrd. kroner og til å ha utestående kortsiktige markedslån på til sammen 100 mrd. kroner.

Den norske stats kredittvurdering

Den norske statsgjelden er gitt den beste kredittvurdering hos internasjonale kredittvurderingsbyråer som bl.a. Standard & Poor's og Moody's, henholdsvis AAA og Aaa.

Oversikt over statens utestående gjeld

Tall for statens utestående gjeld offentliggjøres hvert kvartal på Norges Banks hjemmesider. For fullstendig oversikt over statens gjeld og fordringer vises det til den årlige stortingsmeldingen om statsregnskapet.