Oljepenger til nytte eller besvær?

Internasjonale erfaringer viser at store inntekter fra utvinning av olje og gass eller andre ikke-fornybare naturressurser ikke er noen garanti for høy velstand på varig basis. Hvis en satte opp en liste der alle verdens land var rangert etter hvor rike naturressurser de har per innbygger og en annen liste med land rangert etter inntektsnivå eller levestandard, ville rangeringen i liten grad samsvare. Mange land har klart seg svært godt uten store naturressurser, blant annet Japan, Sveits og våre nordiske naboland. Samtidig er det flere land med store naturressurser som ikke har klart å omsette dette i varig høy velstand for hele befolkningen.

Flere internasjonale undersøkelser har vist at land med store naturressurser typisk har opplevd lavere økonomisk vekst, og at velferden dermed over tid har blitt lavere, og ikke høyere, enn i andre land. Norge blir ofte trukket fram som ett av svært få land som så langt har klart å forvalte en stor naturressurs slik at den gir grunnlag for varig høy velferd.

Det er særlig fire utfordringer vi står overfor ved bruk av oljepenger:

• Vi må unngå at bruken av oljepenger bidrar til en ustabil økonomisk utvikling. Store konjunktursvingninger har betydelige kostnader for samfunnet i form av omstillinger, arbeidsledighet og feilinvesteringer.
• Vi må unngå Hollandsk syke. Bruker vi for mange oljepenger innenlands vil aktiviteten øke, kostnadsveksten tilta, og nedbyggingen av den delen av næringslivet som møter konkurranse fra utlandet kan gå for langt. Når bruken av oljepenger igjen avtar, vil omstillingene etter hvert måtte reverseres. Ved Hollandsk syke vil omstillingene bli unødig store, og det kan bl.a. gi seg utslag i et høyere nivå på arbeidsledigheten enn det en ellers ville hatt.
• Vi må unngå at oljeinntektene blir en sovepute. Det er verdiskapingen i fastlandsøkonomien – bestemt av vår arbeidsinnsats og produktivitet – som i all hovedsak legger grunnlaget for vår velferd. Internasjonale erfaringer viser at høye inntekter fra naturressurser ofte har ledet til lavere vekst i produktiviteten i resten av økonomien. Dette skyldes ikke at landene har brukt for lite av inntektene, men heller at naturressursinntektene har blitt brukt på formål som har gitt lav avkastning over tid. I tillegg kan landene ha utsatt viktige reformer i andre deler av økonomien. Så langt har Norge greid å unngå denne fellen. Siden oljealderen startet har produktivitetsveksten i Fastlands-Norge vært blant de høyeste i OECD-området. Deltakelsen i arbeidslivet er også forholdsvis høy. Samtidig forvaltes Statens pensjonsfond utland med sikte på høyest mulig avkastning.
• Vi må ikke sløse med penger. Stortinget bestemmer hva oljeinntekter og andre statlige inntekter skal brukes til. Vi må nå våre mål på en kostnadseffektiv måte, slik at vi får mest mulig velferd ut av inntektene våre. Denne utfordringen gjelder for alle land, men kan kreve særlig oppmerksomhet for land med store naturressurser, siden budsjettrammene på kort sikt kan oppfattes som mindre bindende.