Private pensjonsordninger

Lover og forskrifter

Pensjonsordninger kan være enten individuelle pensjonsavtaler (IPS) som den enkelte oppretter for seg selv, eller kollektive tjenestepensjonsordninger som et arbeidsgiverforetak oppretter for sine ansatte. De skattefavoriserte kollektive tjenestepensjonsordningene er nærmere regulert i hhv. tjenestepensjonsloven, innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven. Individuell pensjonssparing som omfattes av skattemessig gunstig behandling er nærmere regulert i § 6-47 A i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven. Disse lovene og forskriftene regulerer bl.a. hvem som kan tilby og hvem som kan inngå avtale om skattefavoriserte pensjonsordninger, og setter rammer for at ordningene og avtalene skal kvalifisere til skattemessig gunstig behandling.

Et hovedelement i den skattemessig gunstige behandlingen av slike pensjonsordninger er at det gis fradrag i alminnelig inntekt for den som foretar innbetalinger av premie, tilskudd mv. innenfor skatteloven og pensjonslovenes rammer. Den gunstige skattemessige behandlingen av pensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven, innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven forutsetter at det settes vilkår i ordningene som gjør at de oppfattes som rimelige og sikrer en likebehandling av alle arbeidstakere mv.

Obligatorisk tjenestepensjon

Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon må private arbeidsgiverforetak ha en kollektiv alderspensjonsordning for sine ansatte. Alderspensjonsordningen må oppfylle visse minimumskrav, samtidig som den må utformes innenfor rammene av enten tjenestepensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven.