Egen pensjonskonto

Egen pensjonskonto innebærer at arbeidstakere som er ansatt i en bedrift med innskuddspensjonsordning, skal få samlet sin tidligere pensjonsopptjening fra innskuddspensjonsordninger på én pensjonskonto. Pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold skal samles og forvaltes sammen med pensjonskapitalen arbeidstakeren tjener opp i sitt nåværende arbeidsforhold. Pensjonskontoen skal følge arbeidstakeren gjennom de arbeidsforhold der arbeidstakeren har innskuddspensjonsordning.

Pensjonsmidlene samles automatisk på arbeidstakerens pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning, dersom ikke arbeidstakeren reserverer seg mot dette. Ved innføringen av egen pensjonskonto er fristen for å reservere seg 1. mai 2021.

Arbeidstaker som har flere arbeidsforhold hvor bedriften har innskuddspensjonsordning får én pensjonskonto for hvert arbeidsforhold. Tidligere pensjonsopptjening fra innskuddspensjonsordninger vil samles på pensjonskonto i den ordningen hvor arbeidstaker har størst opptjent pensjonskapital.

Formålet med egen pensjonskonto er å gi arbeidstakerne reduserte kostnader til pensjonssparing og mer oversikt over egen pensjon. Arbeidstaker får også økt valgfrihet, ved at de kan velge å forvalte sin pensjonskonto hos en annen pensjonsleverandør enn den arbeidsgiver har valgt (selvvalgt leverandør).

Reglene om egen pensjonskonto er dels gitt i lov om endringer i innskuddspensjonsloven  og dels i forskrift om endringer i innskuddspensjonsforskriften . Reglene trådte i kraft 1. januar 2021. Departementet har fastsatt en egen forskrift om overgangsregler .

Egen pensjonskonto gjelder for arbeidstakere i bedrifter som har innskuddspensjonsordninger. De fleste arbeidsgivere i privat sektor har plikt til å opprette pensjonsordning for sine ansatte som skal gi de ansatte alderspensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Denne plikten følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven). Arbeidsgiver plikter å betale inn et innskudd for sine ansatte som minst utgjør 2 prosent av den ansattes årlige lønn mellom 1 og 12 G (folketrygdens grunnbeløp, 1G = kr 101 351). Arbeidsgiver kan enten opprette en innskuddspensjonsordning, foretakspensjonsordning (ytelsespensjonsordning) eller ordning etter tjenestepensjonsloven (hybridpensjonsordning) som kombinerer ulike egenskaper ved innskuddspensjon og ytelsespensjon. Innskuddspensjon er den vanligste formen for tjenestepensjon i privat sektor. De fleste bedrifter som har innskuddspensjonsordning er i privat sektor, men også enkelte bedrifter som er statseide eller utgår fra statlig eller kommunal virksomhet har innskuddspensjonsordninger.

Personer som har pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeid i bedrift med innskuddspensjonsordning, men som i dag ikke er ansatt i en bedrift med innskuddspensjonsordning, får ikke egen pensjonskonto. Personer som jobber i offentlig sektor omfattes heller ikke.

Arbeidstakere i privat sektor som har foretakspensjonsordning eller hybridpensjonsordning omfattes ikke av reglene om egen pensjonskonto, men departementet vil komme tilbake med forslag til regler om egen pensjonskonto for arbeidstakere som har hybridordninger etter tjenestepensjonsloven.

Utgangspunktet er at alle pensjonskapitalbevis, som er pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold i bedrifter med innskuddspensjonsordning, skal samles på arbeidstakers egen pensjonskonto og forvaltes sammen med den pensjonen arbeidstaker tjener opp i sitt nåværende arbeidsforhold.

Et pensjonskapitalbevis utstedes når en arbeidstaker i en bedrift med innskuddspensjonsordning slutter, og er et bevis for den pensjonskapital som er tjent opp i arbeidsforholdet. Pensjonskapitalbeviset er en individuell avtale mellom den tidligere arbeidstakeren og pensjonsleverandøren. Pensjonskapitalbeviset forvaltes hos den pensjonsleverandøren som tidligere arbeidsgiver hadde avtale med, men kan flyttes til en annen leverandør og kan slås sammen med andre pensjonskapitalbevis arbeidstakeren har. Arbeidstakeren må selv betale kostnader til forvaltning og ev. administrasjon av pensjonskapitalbevisene.

Noen typer pensjonskapitalbevis kan ikke overføres til egen pensjonskonto, eller kan bare overføres dersom arbeidstaker aktivt samtykker til dette. Pensjonskapitalbevis hvor uttak av pensjon har startet, kan ikke overføres. Pensjonskapitalbevis med årlig rentegaranti lik null eller høyere kan bare overføres dersom arbeidstakeren frasier seg garantien. Arbeidstaker skal få informasjon om vilkårene for eventuelt å kunne overføre pensjonskapitalbeviset og virkningene av dette.

Pensjonskapitalbevis fra IPS-avtaler som er inngått etter 2008-loven og pensjonskapitalbevis fra individuelle pensjonsspareavtaler (IPA) kan bare overføres hvis arbeidstaker samtykker og frasier seg nærmere bestemte rettigheter. Pensjonskapitalbevis fra IPS-avtaler etter reglene som ble innført i 2017 kan ikke overføres til egen pensjonskonto.

Oppsatte pensjonsrettigheter fra arbeidsforhold i offentlig sektor, fripoliser fra bedrifter med foretakspensjonsordning og pensjonsbevis fra bedrifter med hybridordning etter tjenestepensjonsloven kan ikke overføres til egen pensjonskonto. Heller ikke fripoliser som er konvertert til investeringsvalg kan overføres til egen pensjonskonto.

Fripoliser utstedes når en arbeidstaker slutter i en bedrift som har foretakspensjonsordning (ytelsespensjon), og er et bevis for den pensjon arbeidstakeren har opptjent i arbeidsforholdet.

Foretakspensjonsordninger har andre produktegenskaper enn innskuddspensjon. Innskuddspensjonsordninger er spareordninger, hvor innbetalte innskudd og avkastning på midlene avgjør størrelsen på arbeidstakers pensjonsbeholdning. Denne beholdningen fordeles på et antall utbetalingsår som arbeidstaker velger. I foretakspensjonsordninger har arbeidstaker krav på en bestemt årlig alderspensjonsytelse, som regel livsvarig. For fripoliser har pensjonsleverandøren derfor påtatt seg både en risiko for en bestemt årlig avkastning på pensjonsmidlene og en risiko for arbeidstakers levealder. I produkter hvor det er avtalt livsvarig utbetaling, er det også andre regler for hva som skjer med pensjonskapitalen ved arbeidstakers død enn det er i innskuddspensjonsordninger. I innskuddspensjonsordninger tilfaller pensjonskapitalen de etterlatte dersom arbeidstaker dør før pensjonen er ferdig utbetalt. I foretakspensjonsordninger og fripoliser som utgår fra slike ordninger, vil pensjonsmidler fra personer som dør tidlig, tilfalle de øvrige forsikrede (forsikringskollektivet) og bidra til å finansiere alderspensjonsytelser til de som lever lenger. Dette kalles dødelighetsarv.

De ulike produktegenskapene ved foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger innebærer at pensjonsmidler som tilhører en fripolise ikke kan slås sammen med midler fra innskuddspensjonsordninger og inngå i egen pensjonskonto. Når fripoliser konverteres til fripoliser med investeringsvalg, skal fripolisen forvaltes i en investeringsportefølje, og risikoen for verdiutviklingen av midlene går over til fripoliseinnehaveren, men det er ikke slik at en fripolise med investeringsvalg går over til å bli et innskuddspensjonsprodukt. Fripoliser som er konvertert til fripolise med investeringsvalg vil fortsatt gi rett til livsvarig utbetaling av alderspensjon. Verken ordinære fripoliser eller fripoliser med investeringsvalg vil derfor kunne overføres til egen pensjonskonto.

Fripoliser som forvaltes hos samme pensjonsleverandør kan slås sammen. Fripoliser med investeringsvalg kan flyttes til en annen pensjonsleverandør og kan også slås sammen.

Arbeidstaker trenger ikke å ta aktive valg for å få egen pensjonskonto. Dersom arbeidstaker ikke gjør noe, blir pensjonsmidlene samlet på egen pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning. Dersom arbeidstaker ikke ønsker å samle pensjonsmidlene på pensjonskontoen i arbeidsgivers pensjonsordning, kan arbeidstaker reservere seg mot dette, og velge å beholde sine pensjonskapitalbevis der de forvaltes i dag. Arbeidstaker kan også velge å samle sine pensjonsmidler og forvalte pensjonskontoen hos en pensjonsleverandør som han eller hun velger selv (selvvalgt leverandør). Arbeidstakere som reserverer seg mot samling av pensjonsmidlene, skal ha dette som standardvalg, slik at de ikke trenger å reservere seg på nytt når de begynner hos en ny arbeidsgiver.

I løpet av februar 2021 vil arbeidstaker få informasjon fra bedriftens pensjonsleverandør om hvilke pensjonskapitalbevis arbeidstakeren har som vil bli overført til egen pensjonskonto, og hvilken pensjonsleverandør som forvalter disse. Arbeidstakeren vil også få informasjon fra andre pensjonsleverandører som forvalter pensjonskapitalbevis for arbeidstakeren. I informasjonen fra pensjonsleverandørene vil det fremgå at arbeidstakeren kan logge inn på Norsk Pensjon for å få nærmere informasjon om pensjonskapitalbevisene.

For hvert enkelt pensjonskapitalbevis arbeidstaker har, vil arbeidstaker få informasjon om hva han eller hun betaler i dag for forvaltning og ev. administrasjon av pensjonskapitalbeviset. Arbeidstaker vil også få informasjon om hva han eller hun må betale dersom pensjonskapitalbeviset overføres til egen pensjonskonto hos arbeidsgiver. Arbeidstaker får også informasjon om investeringsprofil for pensjonskapitalbevisene og i arbeidsgivers ordning.

Basert på denne informasjonen skal arbeidstaker kunne sammenligne priser og forvaltning og kunne ta et informert valg om hvorvidt det vil lønne seg å samle pensjonskapitalbevisene eller ikke.

Arbeidstaker skal få informasjon om sine valgmuligheter og hvor han eller hun kan foreta valg. Arbeidstaker skal også få informasjon om fristen for å ta valg og reservere seg, se spørsmål 7.

Når arbeidstaker har fått informasjon om egen pensjonskonto (se spørsmål 6) har arbeidstaker tre måneder på å bestemme om han eller hun ønsker å reservere seg eller velge en egen pensjonsleverandør (selvvalgt leverandør). Arbeidstaker kan også aktivt velge å overføre pensjonsmidlene til arbeidsgivers pensjonsordning, og dermed fremskynde tremånedersfristen dersom han eller hun ikke ønsker å vente i tre måneder før overføring gjennomføres.

For å sikre en god gjennomføring av samlingen av pensjonskapitalbevis nå i oppstartsfasen av egen pensjonskonto, er det fastsatt en felles reservasjonsfrist for alle arbeidstakere som får egen pensjonskonto til 1. mai 2021.  Arbeidstaker har derfor frist til 1. mai med å bestemme om han eller hun ønsker å reservere seg eller velge selvvalgt leverandør. Arbeidstakers pensjonskapitalbevis vil bli overført til egen pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning etter utløpet av fristen 1. mai, dersom arbeidstaker ikke har reservert seg eller foretatt andre valg.

Fristen 1. mai 2021 gjelder for de pensjonsmidler arbeidstaker har i pensjonskapitalbevis som er utstedt før 1. februar 2021. For pensjonskapitalbevis som utstedes etter 1. februar 2021, har arbeidstaker tre måneders reservasjonsfrist fra det tidspunkt arbeidstaker har fått informasjon om pensjonskapitalbeviset og samling på egen pensjonskonto, se spørsmål 6.

Når arbeidstaker ansettes hos en arbeidsgiver som har innskuddspensjonsordning for sine ansatte, blir arbeidstaker medlem av denne innskuddspensjonsordningen dersom vedkommende oppfyller vilkårene for medlemskap. Arbeidsgiver har inngått avtale med en pensjonsleverandør som forvalter pensjonsmidlene. Med egen pensjonskonto kan arbeidstaker velge å forvalte sin pensjonskonto hos en annen pensjonsleverandør enn den arbeidsgiver har inngått avtale med. Arbeidstaker er fremdeles medlem av arbeidsgivers pensjonsordning. Arbeidsgiver vil betale innskudd til arbeidstakers pensjonssparing på vanlig måte, og arbeidstaker vil fortsatt være dekket av den obligatoriske forsikringsdekningen alle arbeidsgivere må ha (innskuddsfritak ved uførhet).

En oversikt over hvilke pensjonsleverandører som tilbyr egen pensjonskonto som selvvalgt leverandør, finnes på finansportalen.no . Der er det også oversikt over de ulike leverandørenes priser og investeringsprofiler.

Flere arbeidstakerorganisasjoner har inngått avtaler med pensjonsleverandører om å tilby forvaltning av egen pensjonskonto for organisasjonens medlemmer (innkjøpsfellesskap). Arbeidstaker har derfor mulighet til å velge forvaltning hos den selvvalgte leverandøren som arbeidstakerorganisasjonen har avtale med, til de priser og vilkår som arbeidstakerorganisasjonen har forhandlet frem.  

Arbeidstaker kan når som helst flytte sin pensjonskonto til eller fra en selvvalgt leverandør, se spørsmål 11.

Det er regulert i lov og forskrift hvordan kostnadene til egen pensjonskonto skal deles mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Reglene er noe ulike avhengig av om pensjonskontoen forvaltes i arbeidsgivers pensjonsordning eller forvaltes hos en selvvalgt leverandør.

Dersom egen pensjonskonto forvaltes i arbeidsgivers pensjonsordning, er det arbeidsgiver som betaler for forvaltning av den del av pensjonsmidlene som arbeidstakeren har tjent opp i nåværende arbeidsforhold. Arbeidstaker betaler for forvaltning av den del av pensjonsmidlene som stammer fra tidligere arbeidsforhold. Forvaltningskostnader beregnes som en prosentandel av pensjonskapitalen, og arbeidstaker skal betale samme prosentsats for forvaltningskostnader som det arbeidsgiver betaler.  

Arbeidsgiver skal betale kostnader til administrasjon av pensjonsordningen.

Dersom egen pensjonskonto forvaltes hos selvvalgt leverandør, skal arbeidstaker betale for forvaltning av hele pensjonskapitalen, både tidligere opptjent kapital og det som arbeidstakeren har tjent opp i nåværende arbeidsforhold, men skal motta en standardisert kompensasjon fra arbeidsgiver for forvaltning av den del av midlene som tjenes opp i nåværende arbeidsforhold. Kompensasjonen beregnes slik at arbeidstaker skal få dekket de kostnader arbeidsgiver ville hatt dersom arbeidstaker hadde forvaltet sin pensjonskonto med standard investeringsvalg i arbeidsgivers ordning. Dersom forvaltningskostnadene hos den selvvalgte leverandøren er høyere enn den standardkompensasjonen arbeidstaker får fra arbeidsgiver, må arbeidstaker selv dekke merkostnadene. Dersom forvaltningskostnadene hos den selvvalgte leverandøren er lavere enn standardkompensasjonen, tilfaller det overskytende arbeidstakerens pensjonskonto.

Arbeidstaker skal betale eventuelle kostnader til administrasjon av sin pensjonskonto hos den selvvalgte leverandøren.

Tidligere opptjent pensjonskapital som overføres til egen pensjonskonto skal forvaltes med samme investeringsvalg som den pensjonskapitalen arbeidstaker tjener opp i nåværende arbeidsforhold. Dette gjelder uansett om egen pensjonskonto forvaltes i arbeidsgivers pensjonsordning eller hos selvvalgt leverandør. Dersom arbeidstaker ønsker ulike investeringsprofiler for tidligere og nåværende opptjening, må tidligere pensjonsopptjening derfor holdes utenfor egen pensjonskonto.

Arbeidstaker som har egen pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning kan til enhver tid endre investeringsvalget for sin pensjonskonto innenfor de investeringsalternativer arbeidsgiver har valgt for ordningen.  Arbeidstaker som har egen pensjonskonto hos selvvalgt leverandør kan velge investeringsprofil innenfor de alternativer leverandøren tilbyr. Innskuddspensjonslovens regler om krav til investeringsporteføljer setter rammer for hvilke investeringsalternativer pensjonsleverandørene kan tilby, og gjelder både for leverandører til arbeidsgivers pensjonsordning og for selvvalgte leverandører.

Arbeidstaker kan når som helst velge å gjøre om på sitt valg for egen pensjonskonto. Ved utløpet av fristen 1. mai 2021 samles arbeidstakers pensjonsmidler på egen pensjonskonto dersom ikke arbeidstaker har reservert seg eller valgt selvvalgt leverandør, men arbeidstaker kan når som helst etter dette tidspunktet endre på sitt valg. Det er mulig både å flytte egen pensjonskonto ut av arbeidsgivers ordning og velge selvvalgt leverandør og å flytte fra selvvalgt leverandør tilbake til arbeidsgivers ordning. Det er også mulig å flytte tidligere opptjent pensjonskapital ut av egen pensjonskonto. Arbeidstaker kan imidlertid ikke splitte opp igjen de pensjonskapitalbevisene som ble slått sammen da de ble overført til egen pensjonskonto.

Når fristen for å reservere seg mot samling av pensjonsmidlene på egen pensjonskonto går ut 1. mai 2021, skal nærmere 1,5 millioner pensjonskapitalbevis flyttes og samles på arbeidstakernes egne pensjonskontoer. Når så store verdier skal realiseres på kort tid, kan det øke risikoen for prisbevegelser som følge av transaksjonene. Det er arbeidstaker som bærer risikoen for verdisvingninger på sin portefølje, og det er derfor ønskelig å redusere denne risikoen. Departementet har gitt overgangsregler som åpner for at flytting og samling av pensjonskapitalbevis nå i oppstartsfasen for egen pensjonskonto fordeles utover i tid, slik at volumet på verdipapirhandlene i de enkelte periodene tas ned. Dette vil redusere risikoen for at verdipapirhandlene i seg selv fører til verdisvingninger. Verdipapirhandlene kan strekkes over en periode fra 1. mai og ut 2021. Samlingen av pensjonskapitalbevis på egen pensjonskonto som skal gjennomføres i 2021 vil derfor ta noe tid. Arbeidstaker vil innen 1. mai 2021 få informasjon i Norsk Pensjon om når samlingen av midler på egen pensjonskonto kan forventes gjennomført.

Når overgangsperioden i 2021 er ferdig, vil fristen for overføring av pensjonskapitalbevis til egen pensjonskonto være én måned etter at reservasjonsfristen er utløpt, ev. én måned etter at arbeidstaker har reservert seg eller aktivt fremskyndet overføring til egen pensjonskonto. Departementet har hatt på høring et lovforslag om å redusere denne fristen til 10 dager, og et slikt lovforslag vil bli fremmet så raskt som mulig.

Mer informasjon om egen pensjonskonto finnes på de ulike pensjonsleverandørenes nettsider, og hos Finans Norge.