Bærekraftsrapportering

Artikkel | Sist oppdatert: 15.11.2024 | Finansdepartementet

Nye regler om bærekraftsrapportering i regnskapsloven og verdipapirhandelloven innføres trinnvis fra og med regnskapsåret 2024. Målet med de nye reglene er at det skal finnes sammenlignbar, pålitelig og lett tilgjengelig beslutningsrelevant informasjon om ulike typer bærekraftsrisiko selskaper er eksponert for, og hvordan selskapene påvirker mennesker og miljø.

Virkeområde
De nye reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven gjelder for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og statsforetak. I tillegg omfattes ansvarlige selskaper og kommandittselskaper hvis alle deltakerne som har ubegrenset ansvar, er selskaper med begrenset ansvar. Banker, kredittforetak og forsikringsforetak er omfattet av reglene uavhengig av foretaksform.

De nye reglene gjelder likevel bare for foretak som defineres som store foretak etter den nye definisjonen i regnskapsloven § 1-5, eller som er små eller mellomstore foretak etter nye definisjoner regnskapsloven og som har verdipapirer notert på et regulert marked i EØS. I Norge er Oslo Børs og Euronext Expand regulerte markeder. Noterte mikroforetak er unntatt krav om bærekraftsrapportering.

Virkeområdet for reglene om bærekraftsrapportering følger av regnskapsloven §§ 1-2a og 2-3.

Trinnvis innføring
Etter direktivet om selskapers bærekraftsrapportering («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD) skal de nye EØS-reglene om bærekraftsrapportering innføres trinnvis fra og med regnskapsåret 2024. Finansdepartementet har fastsatt overgangsregler om trinnvis innføring av kravene i tråd med direktivet:

Rapporteringsplikt fra og med regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025):

Foretak som oppfyller alle følgende vilkår:
- Er et foretak av allmenn interesse etter den nye definisjonen i regnskapsloven ny § 1-6
- Er et stort foretak etter den nye definisjonen i regnskapsloven § 1-5
- Har flere enn 500 ansatte
Foretak som oppfyller alle følgende vilkår:
- Er et foretak av allmenn interesse etter den nye definisjonen i regnskapsloven ny § 1-6
- Er et morforetak i et stort konsern etter den nye definisjonen i regnskapsloven § 1-5 som har flere enn 500 ansatte

Rapporteringsplikt fra og med regnskapsåret 2025 (rapportering i 2026)

Andre foretak som er store foretak etter regnskapsloven § 1-5, med unntak av foretak nevnt i punkt a og f
Morforetak i store konsern, med unntak av de nevnt i punkt b

Rapporteringsplikt fra og med regnskapsåret 2026 (rapportering i 2027)

Noterte små og mellomstore foretak
Store foretak som er mindre og ikke-komplekse finansforetak eller egenforsikringsforetak

Rapporteringsplikt fra og med regnskapsåret 2028 (rapportering i 2029)

Visse tredjelandsforetak

Foretak av allmenn interesse er etter regnskapsloven ny § 1-6:

noterte foretak
banker
kredittforetak
forsikringsforetak

Som noterte foretak regnes regnskapspliktige som har utstedt omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS.

Finansdepartementet har fastsatt overgangsregler i tråd med direktivreglene om at noterte små og mellomstore foretak frem til regnskapsår som starter før 1. januar 2028 kan velge å ikke ta inn bærekraftsrapportering i årsberetningen. Foretaket skal i så fall gi en kort erklæring i årsberetningen om hvorfor bærekraftsrapporteringen ikke ble gitt.

Forenklinger for små og mellomstore foretak
Noterte små og mellomstore foretak, samt mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak får mindre omfattende rapporteringskrav enn store foretak og kan også benytte forenklede rapporteringsstandarder når de utarbeider bærekraftsrapportering, jf. regnskapsloven ny § 2-4 sjette til åttende ledd.

Noterte mikroforetak omfattes ikke av de nye kravene til bærekraftsrapportering.

Konsolidert bærekraftsrapportering og unntak for datterselskaper
Morselskap i store konsern skal utarbeide bærekraftsrapportering på konsernnivå, jf. regnskapsloven §§ 2-3 annet ledd. Morselskap som utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering, behøver ikke utarbeide bærekraftsrapportering på selskapsnivå. Noterte morselskap i små og mellomstore konsern trenger ikke utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering.

Datterselskap er på visse vilkår unntatt fra plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering hvis morselskapet utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet, jf. regnskapsloven ny § 2-3 fjerde og femte ledd. Unntaket gjelder ikke for datterselskaper som er noterte store foretak eller noterte morselskap i et stort konsern, jf. regnskapsloven ny § 2-3 åttende ledd.

Filialer og datterselskaper av selskap etablert utenfor EØS (tredjelandsforetak)
Det innføres særskilte rapporteringskrav for norske filialer og datterselskaper av selskaper etablert utenfor EØS som oppfyller visse kriterier for salgsinntekter i EØS eller Norge, jf. regnskapsloven ny § 2-8. Slike foretak skal rapportere i tråd med særskilte standarder for bærekraftsrapportering som skal fastsettes av EU-kommisjonen innen 30. juni 2026.

Finansdepartementet har fastsatt overgangsregler for filialer og datterselskaper av selskaper etablert utenfor EØS i tråd med direktivreglene.

Rapporteringsplikter og -standarder
For å sikre mer sammenlignbar rapportering på tvers av selskaper, sektorer og land innføres det krav om at foretakene skal rapportere i tråd med felleseuropeiske rapporteringsstandarder («European Sustainability Reporting Standards»). Standardene stiller konkrete krav til innholdet i rapporteringen, herunder hvilke mål og indikatorer selskapene skal benytte. Rapporteringsstandardene fastsettes av EU-kommisjonen, med utgangspunkt i anbefalinger fra European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG).

Det første settet med generelle rapporteringsstandarder, som store foretak skal benytte, ble vedtatt av EU-kommisjonen i juli 2023. Det skal også utvikles bl.a. forenklede standarder som små og mellomstore foretak skal benytte, og sektorspesifikke standarder. I utviklingen av rapporteringsstandardene skal det ses hen til standarder som utvikles internasjonalt. De europeiske rapporteringsstandardene vil bli oversatt til norsk og gjennomført i norsk forskrift.

En foreløpig norsk oversettelse av det første settet med rapporteringsstandarder er tilgjengelig her.
Finansdepartementet tar forbehold om at det vil kunne bli gjort mindre endringer i den foreløpige oversettelsen før en offisiell oversettelse publiseres.

Foretak som har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering, skal gi informasjon som er nødvendig for å forstå foretakets innvirkning på bærekraftsforhold og hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets utvikling, stilling og resultat. Dette omtales gjerne som dobbel vesentlighet, der risikoen for foretaket og foretakets innvirkning på omverdenen representerer ulike perspektiver på vesentlighet. For å identifisere hvilken informasjon som foretaket skal inkludere i sin bærekraftsrapportering, må foretaket gjøre en vurdering av hvilken informasjon som er vesentlig for foretakets interessenter. EFRAG publiserte i mai 2024 veiledning om vurderinger av dobbelt vesentlighet. Veiledningen er rettet mot store foretak.

Forholdet til annet regelverk
Enkelte av rapporteringspunktene i de europeiske rapporteringsstandardene overlapper til dels med nasjonale rapporteringskrav i åpenhetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Gjennomføringen av nye regler om bærekraftsrapportering i norsk rett påvirker likevel ikke pliktene for norske foretak til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven og å redegjøre for kjønnslikestilling i virksomheten og hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har utviklet en veileder for norske virksomheter som beskriver hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) etter likestillings- og diskrimineringsloven overlapper med krav i de europeiske rapporteringsstandarder, og hvordan foretak kan rapportere effektivt etter begge regelverkene uten dobbeltrapportering.

Barne- og familiedepartementet har startet et arbeid med å evaluere åpenhetsloven. I evalueringen vil Barne- og familiedepartementet se nærmere på forholdet mellom de nye bestemmelsene i regnskapsloven og åpenhetslovens rapporteringsplikt.

Spørsmål og svar
Her kan du finne svar på ofte stilte spørsmål om de nye reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven og verdipapirhandelloven. Svarene er kun ment som veiledning og er uttrykk for Finansdepartementets forståelse av EØS-reglene som lovreglene gjennomfører.

Andre spørsmål om de nye reglene om bærekraftsrapportering kan sendes til postmottak@fin.dep.no. Oversendelsen merkes med saksnummer 24/2327.

Virkeområde og overgangsregler

Er det egne overgangsregler for foretak som tidligere var omfattet av plikten til å redegjøre for samfunnsansvar, men som ikke er omfattet av de nye reglene om bærekraftsrapportering i ett eller flere regnskapsår?

Svar: Regnskapsloven § 3-3 c om redegjørelse om samfunnsansvar er opphevet med virkning fra regnskapsåret 2024. I tråd med anbefalinger fra Verdipapirlovutvalget varslet Finansdepartementet i Prop. 57 L (2023–2024) at det ikke vil bli fastsatt overgangsregler om at foretak som først omfattes av de nye reglene fra regnskapsår 2025 eller senere, skal redegjøre for samfunnsansvar etter de gamle reglene frem til rapporteringsplikten inntreffer.

Foretak som var omfattet av plikten til å redegjøre for samfunnsansvar, men som først omfattes av de nye reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsåret 2025 eller 2026, er derfor ikke pålagt å redegjøre for samfunnsansvar frem til det får rapporteringsplikt etter de nye reglene. Regnskapsloven er ikke til hinder for at foretakene i perioden uten rapporteringsplikt frivillig utarbeider bærekraftsrapportering i tråd med de nye reglene eller de tidligere reglene.

Små og mellomstore foretak som ikke er noterte foretak, men som var omfattet av plikten til å redegjøre for samfunnsansvar gjennom å være omfattet av forskrift om årsregnskap for banker mv., får ikke rapporteringsplikt etter de nye reglene. Det samme gjelder ev. allmennaksjeselskaper som ikke er store foretak eller noterte foretak.

Når skal mindre og ikke-komplekse finansforetak eller egenforsikringsforetak rapportere etter de nye reglene?

Svar: Når, og om, et mindre og ikke-komplekst finansforetak eller et egenforsikringsforetak omfattes av de nye reglene, avhenger av foretakets størrelse, om det har verdipapirer notert på et regulert marked i EØS og om det er morforetak i et stort konsern.

Mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak som oppfyller vilkårene for å være store foretak etter regnskapsloven § 1-6, omfattes av de nye reglene fra og med regnskapsåret 2026.

Mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak som oppfyller vilkårene for å være små eller mellomstore foretak etter regnskapsloven § 1-6, og som har verdipapirer notert på et regulert marked i EØS, omfattes også av reglene fra og med regnskapsåret 2026. Disse foretakene kan imidlertid utsette rapportering til regnskapsåret 2028. Foretaket skal i så fall gi en kort erklæring i årsberetningen om hvorfor bærekraftsrapporteringen ikke ble gitt.

I Verdipapirlovutvalgets forslag til overgangsregler i NOU 2023: 15 er det lagt til grunn at mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak som er morforetak i store konsern får rapporteringsplikt fra regnskapsåret 2026 på linje med mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak som er store foretak. Utvalgets forslag til overgangsregler er illustrert i tabell 3.2 i NOU 2023: 15. Deler av denne tabellen er gjengitt i tabell 5.4 i Prop. 57 L (2023–2024), samtidig som det ble varslet i proposisjonen at departementet ville fastsette overgangsregler i tråd med overgangsreglene i CSRD.

Departementet legger til grunn at de generelle reglene om trinnvis innføring av rapporteringsplikt for morforetak i store konsern i CSRD artikkel 5 nr. 2 første ledd også gjelder for mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak som er morforetak i store konsern. Departementet har lagt dette til grunn for overgangsreglene til lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering). Overgangsreglene innebærer at mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak som er morforetak i store konsern skal rapportere fra og med regnskapsåret 2024 dersom det er over 500 ansatte i konsernet, eller fra regnskapsåret 2025 dersom konsernet har 500 eller færre ansatte.

Følgende mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak får ikke rapporteringsplikt:

Foretak som er mikroforetak etter regnskapsloven § 1-5
Foretak som er små foretak eller mellomstore foretak etter regnskapsloven § 1-5, og som ikke har verdipapirer notert på et regulert marked i EØS

Hvilke rapporteringskrav gjelder for mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak

Svar: Det følger av regnskapsloven § 2-4 syvende ledd at mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak kan følge de forenklede rapporteringskravene for små og mellomstore foretak angitt i § 2-4 sjette ledd. Det følger av regnskapsloven § 2-4 åttende ledd at foretak som benytter adgangen i sjette og syvende ledd, herunder mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak skal utarbeide bærekraftsrapportering i samsvar med standardene for bærekraftsrapportering for noterte små og mellomstore foretak (ESRS-LSME).

Etter regnskapsloven § 2-3 annet ledd skal morselskap i store konsern innta konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet i årsberetningen i tråd med § 2-5.

Det følger av regnskapsloven § 2-5 første ledd første punktum at konsolidert bærekraftsrapportering skal utarbeides i samsvar med § 2-4 første til femte ledd. Departementet legger derfor til grunn at forenklingene i § 2-4 sjette til åttende ledd, herunder adgangen til å benytte standardene for bærekraftsrapportering for noterte små og mellomstore foretak (ESRS- LSME), ikke kommer til anvendelse for konsolidert bærekraftsrapportering. I tabell 3.2. i NOU 2023: 15 er det lagt til grunn at adgangen til å benytte forenklingene i direktivet for små og mellomstore noterte foretak, herunder å utarbeide rapporteringen i samsvar med ESRS-LSME, også gjelder for mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak som er morselskap i store konsern. Departementet legger imidlertid til grunn at forenklingene i regnskapsdirektivet for mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak, jf. direktivet artikkel 19a nr. 6, kun gjelder for rapportering på selskapsnivå. Etter departementets vurdering kan derfor ikke mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak som er morselskap i store konsern benytte forenklingene i regnskapsloven § 2-4 sjette til åttende ledd. Slike foretak må også utarbeide bærekraftsrapporteringen i samsvar med standardene for store foretak (ESRS).

Må foretak som defineres som store foretak etter regnskapsloven og som er datterselskap av et notert foretak innen EØS som avlegger konsolidert bærekraftsrapportering, utarbeide bærekraftsrapportering på selskapsnivå fra og med regnskapsåret 2025?

Svar: Datterselskap er som hovedregel unntatt fra plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering hvis datterselskapet med sine datterselskaper er inkludert i årsberetningen til et morselskap, og morselskapet utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet, jf. regnskapsloven § 2-4 fjerde ledd. Regnskapsloven § 2-4 sjette ledd oppstiller vilkår som må være oppfylt for at datterselskapet skal kunne benytte unntaket i fjerde ledd.

Datterselskap som er store foretak etter regnskapsloven § 1-6 og som har verdipapirer notert på et regulert marked i EØS, kan etter regnskapsloven § 2-4 åttende ledd ikke benytte unntaket i § 2-4 fjerde ledd. Et datterselskap som er et stort notert foretak, skal derfor utarbeide bærekraftsrapportering på selskapsnivå fra og med regnskapsåret 2024 eller 2025, avhengig av om foretaket har over 500 ansatte (2024) eller ikke (2025). Tilsvarende skal et datterselskap som er et stort notert foretak og morselskap i underkonsern, utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering fra regnskapsåret 2024 eller 2025.

Hvilke krav til bærekraftsrapportering gjelder for selskaper som har en foretaksform som ikke omfattes av regnskapslovens krav til bærekraftsrapportering, men som har obligasjoner notert på et regulert marked i EØS?

Svar: Selskaper som har en foretaksform som ikke omfattes av regnskapslovens krav til bærekraftsrapportering, men som har obligasjoner notert på et regulert marked i EØS, kan likevel omfattes av krav til bærekraftsrapportering gjennom kravene om årsrapport i verdipapirhandelloven § 5-5.

Hvorvidt selskapet vil omfattes av krav til bærekraftsrapportering gjennom verdipapirhandelloven § 5-5 eller ikke, avhenger av om unntaket fra § 5-5 etter verdipapirhandelloven § 5-4 niende ledd annet punktum kommer til anvendelse. Det følger av bestemmelsen at kravene i § 5-5 ikke gjelder for utstedere som bare utsteder gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 100 000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta. Selskaper som har en foretaksform som ikke omfattes av reglene i regnskapsloven og som omfattes av unntaket i verdipapirhandelloven § 5-4 niende ledd annet punktum, får ikke plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering.

Selskaper som har en foretaksform som ikke omfattes av reglene i regnskapsloven og som har utstedt obligasjoner notert på et regulert marked i EØS, og som ikke omfattes av unntaket etter verdipapirhandelloven § 5-4 niende punktum ledd, får plikt til å inkludere bærerkraftsrapportering som del av årsrapporten som skal utarbeides etter verdipapirhandelloven § 5-5.

Når inntreffer plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering for et aksjeselskap som oppfyller vilkårene for å være et stort foretak etter regnskapsloven § 1-6, og som samtidig omfattes av unntaket i verdipapirhandelloven § 5-4 niende ledd annet punktum?

Svar: Når et aksjeselskap som er et stort foretak, omfattes av rapporteringsplikten etter regnskapsloven § 2-1, avhenger av om foretaket er et foretak av allmenn interesse, jf. regnskapsloven § 1-6, og om foretaket har over 500 ansatte.

Dersom et aksjeselskap som er et stort foretak, er et foretak av allmenn interesse, og har over 500 ansatte, vil foretaket være rapporteringspliktig fra og med regnskapsåret 2024. Hvorvidt aksjeselskapet omfattes av unntaket i verdipapirhandelloven § 5-4 niende ledd annet punktum, har ikke betydning for om foretaket regnes som notert foretak, og dermed som et foretak av allmenn interesse, etter regnskapsloven § 1-6.

Et aksjeselskap som er et stort foretak, men som ikke er et foretak av allmenn interesse eller ikke har over 500 ansatte, vil først være rapporteringspliktig fra og med regnskapsåret 2025.

Når inntreffer rapporteringsplikten for et stort foretak med over 500 ansatte som noteres på et regulert marked for første gang i løpet av 2024?

Svar: Direktivet om selskapers bærekraftsrapportering inneholder ikke overgangsregler som gir unntak fra krav til bærekraftsrapportering for regnskapsåret 2024 etter regnskapsdirektivet eller rapporteringsdirektivet for foretak som noteres i løpet av 2024.

Departementet legger derfor til grunn at norske foretak som oppfyller de øvrige vilkårene for rapporteringsplikt for regnskapsåret 2024 (stort foretak med mer enn 500 ansatte), og som noteres på et regulert marked i løpet av 2024, vil være rapporteringspliktige for regnskapsåret 2024 etter regnskapsloven. Tilsvarende legger departementet til grunn at tredjelandsforetak med Norge som hjemstat, og som oppfyller vilkårene for rapporteringsplikt for regnskapsåret 2024, vil være rapporteringspliktige etter verdipapirhandelloven også i tilfeller der foretaket noteres på regulert marked for første gang i løpet av 2024.

7a. Når inntreffer rapporteringsplikten for foretak som tas opp til handel på regulert marked tidlig i 2025, og som oppfyller øvrige vilkår for rapporteringsplikt for regnskapsåret 2024 på balansedagen.

Overgangsreglene til lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) punkt 2 fastsetter at plikten etter regnskapsloven til å utarbeide bærekraftsrapportering for regnskapsåret 2024 kun gjelder for foretak som oppfyller alle følgende vilkår:

Er et stort foretak eller et morforetak i stort konsern, jf. definisjonene i regnskapsloven § 1-5
Har et gjennomsnittlig antall ansatte på over 500 årsverk i regnskapsåret på foretaks- eller konsernnivå
Er et foretak av allmenn interesse

Foretak som oppfyller de første to kriteriene, og som utsteder verdipapirer som først tas opp til handel på regulert marked i 2025 (og som ikke er banker, kredittforetak eller forsikringsforetak eller har avvikende regnskapsår) vil ikke ha rapporteringsplikt etter regnskapsloven for regnskapsåret 2024, ettersom vilkåret om å være et foretak av allmenn interesse ikke vil være oppfylt på balansedagen.

Verdipapirhandelloven gir regler om bærekraftsrapportering for utstedere av verdipapirer som tas opp til handel på regulert marked. Det følger av verdipapirhandelloven § 5-5 fjerde ledd at årsberetningen skal utarbeides i samsvar med regnskapsloven §§ 2-2 til 2-7 eller lovgivningen i en EØS-stat. Reglene i § 5-5 gjelder for «utstedere av omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på regulert marked», jf. verdipapirhandelloven 5-4 første ledd. I utgangspunktet er det tidspunktet for opptak til handel på regulert marked som avgjør om reglene i § 5-5 kommer til anvendelse.

Det følger av overgangsreglene punkt 9 at rapporteringsplikten etter verdipapirhandelloven § 5-5 fjerde ledd gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2024 eller senere for foretak som er store foretak eller morforetak i store konsern og som på balansedagen har et gjennomsnittlig antall ansatte på over 500 årsverk i regnskapsåret. Bestemmelsen gjennomfører direktivet om selskapers bærekraftsrapportering (CSRD) artikkel 5 nr. 2 annet ledd bokstav a.

Verdipapirhandelloven § 5-5 fjerde ledd gjennomfører rapporteringsdirektivet artikkel 4 nr. 5 slik direktivbestemmelsen er endret med CSRD. Finansdepartementet legger til grunn at formålet med endringene i direktivbestemmelsen er å sikre at foretak med verdipapir som tas opp til handel på et regulert marked i EØS, herunder tredjelandsutstedere, omfattes av samme krav til bærekraftsrapportering som foretak hjemmehørende i EØS, jf. fortalen til CSRD avsnitt 23. Ettersom et foretak som ikke er av allmenn interesse på balansedagen (31. desember 2024) ikke vil være rapporteringspliktig for regnskapsåret 2024 etter regnskapsloven, er departementets vurdering at foretak som utsteder verdipapirer som tas opp til handel på regulert marked etter balansedagen, heller ikke vil ha plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering for regnskapsåret 2024 etter verdipapirhandelloven.

7b. De europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS) inneholder overgangsregler for foretak og konsern med 750 eller færre ansatte. Hvordan skal norsk foretak og konsern beregne antall ansatte?

Finansdepartementet legger til grunn at norske foretak og konsern kan legge forholde seg til regnskapslovens tilnærming til beregning av gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret ved vurderinger av om de er omfattet av overgangsreglene i ESRS-ene. Det vil si at overgangsreglene i ESRS-ene vil gjelde for norske foretak som på balansedagen har et gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på 750 eller færre årsverk.

Unntak for datterselskap

Innebærer vilkåret i regnskapsloven § 2-3 sjette ledd nr. 1 om at datterselskapets årsberetning må inkludere nettlenke til morforetakets konsoliderte bærekraftsrapportering at datterselskapet må publisere sin årsberetning etter morforetaket for å kunne benytte unntaket i § 2-3 femte ledd?

Svar. Finansdepartementet legger til grunn at i tilfeller der datterselskapet publiserer sin årsberetning før morforetaket, vil det være tilstrekkelig at datterselskapet i sin årsberetning inkluderer en nettlenke til hvor den konsoliderte bærekraftsrapporteringen vil bli publisert på et senere tidspunkt.

Hvilke regler gjelder for et unotert datterselskap som er et stort foretak og har en foretaksform som er omfattet av reglene om bærekraftsrapportering, men hvor konsernspissen har en foretaksform som ikke har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering?

Svar: I slike tilfeller er det unoterte datterselskapet pliktig å utarbeide bærekraftsrapportering på selskapsnivå i samsvar med reglene i regnskapsloven § 2-4 fra og med regnskapsåret 2025. Dersom datterselskapet er morforetak i underkonsern, skal datterselskapet utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering for underkonsernet i samsvar reglene i regnskapsloven § 2-5.

Rapporteringsplikter

Må foretak som omfattes av reglene om bærekraftsrapportering utarbeide taksonomirapportering etter taksonomiforordningen artikkel 8?

Svar: Foretak som skal utarbeide bærekraftsrapportering, skal inkludere taksonomirapportering etter taksonomiforordningen artikkel 8 som del av sin bærekraftsrapportering i årsberetningen. Virkeområdet for plikten til å utarbeide taksonomirapportering utvides i samme takt som plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering. Små og mellomstore noterte foretak som benytter muligheten til å utsette bærekraftsrapportering til regnskapsår som starter 1. januar 2028 eller senere, trenger ikke utarbeide taksonomirapportering for regnskapsårene 2026 og 2027.

De europeiske rapporteringsstandardene inneholder svært mange rapporteringspunkter. Må rapporteringspliktige selskaper rapportere om alle forhold som dekkes av standardene?

Svar: Nei. Selskaper kan unnlate å rapportere etter enkeltstandarder dersom selskapet vurderer at temaet som standarden dekker, ikke gir informasjon som er vesentlig for deres interessenter. Selskapet kan i så fall forklare kort hvorfor temaet ikke anses som vesentlig. For standarden om klimaendringer (ESRS E1) plikter imidlertid selskapet å forklare hvorfor klimaendringer eventuelt ikke er vesentlig for selskapet, samt gi en analyse av hvordan klimaendringer kan bli vesentlig for foretaket i fremtiden.

Rapporteringsformat

Hvilke krav til elektronisk rapporteringsformat og digital merking av bærekraftsrapportering gjelder for rapportering for regnskapsåret 2024?

Svar: Det følger av regnskapsloven ny § 2-7 første ledd at foretak som skal utarbeide bærekraftsrapportering etter § 2-3, skal utarbeide årsberetningen i et elektronisk rapporteringsformat. Bestemmelsen annet ledd gir Finansdepartementet hjemmel til å gi nærmere regler om hvilket elektronisk rapporteringsformat som skal benyttes. Forskriftshjemmelen er ment for gjennomføring av EØS-regler om rapporteringsformat og merking av bærekraftsrapportering som skal fastsettes av EU-kommisjonen gjennom endringer i ESEF-forordningen (kommisjonsforordning (EU) 2019/815).

Slike regler vil ikke bli fastsatt av EU-kommisjonen i tide til at reglene om rapporteringsformat og merking av bærekraftsrapportering kan gjøres gjeldende for regnskapsåret 2024. Finansdepartementet har derfor fastsatt en overgangsregel om at kravene i regnskapsloven § 2-7 om elektronisk rapporteringsformat først skal gjelde for regnskapsår som begynner 1. januar 2025 eller senere. Finansdepartementet vil fastsette forskriftsregler om rapporteringsformat og digital merking av bærekraftsrapportering når EØS-regler om dette er vedtatt. Dersom slike regler ikke blir fastsatt i tide til at de kan gjøres gjeldende for regnskapsåret 2025, vil departementet endre overgangsregelen.

Overgangsordning for statsautoriserte revisorer

Må statsautoriserte revisorer gjennomføre etterutdanningen innen 1. januar 2026 for å omfattes av overgangsordningen?

Nei. Overgangsordningen omfatter alle som er godkjent som statsautorisert revisor per 31. desember 2025. Tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor kan gis til statsautoriserte revisorer som gjennomfører etterutdanningen i 2026 eller senere, så lenge vilkåret om å være godkjent som statsautorisert revisor per 31. desember 2025 er oppfylt.

Omfattes personer som er godkjent som statsautorisert revisor per 31. desember 2025, men som deponerer revisorgodkjenningen 1. januar 2026 eller senere, av overgangsordningen?

Ja. I slike tilfeller vil det generelle vilkåret om å være godkjent som statsautorisert revisor per 31. desember 2025 være oppfylt.

Definisjoner av foretak og konsern etter størrelse

Hvordan skal regnskapsloven § 1-5 åttende ledd om to års forsinket overgang mellom størrelseskategorier anvendes ved vurderingen av om et foretak eller konsern skal regnes som stort når loven trer i kraft?

Med lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) innføres regnskapsdirektivets system med kategorisering av foretak og konsern etter størrelse med terskler for balansesum, salgsinntekter og antall ansatte i regnskapsloven § 1-5 første til syvende ledd. Før lovendringene var det kun definisjonen av små foretak i regnskapsloven som var i samsvar med regnskapsdirektivets definisjon og direkte knyttet til foretakets størrelse. Tersklene for balansesum og salgsinntekter i definisjonen av små foretak er økt ved lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering). Definisjonene av foretak etter størrelse benyttes for å avgrense foretaks plikter etter regnskapsloven:

Visse regnskapspliktige som er store foretak, skal utarbeide bærekraftsrapportering
Noterte mikroforetak må ikke utarbeide bærekraftsrapportering
Det er flere forenklinger for små foretak (inkludert mikroforetak), herunder unntak fra krav om å utarbeide årsberetning og kontantstrømoppstilling

Det følger av regnskapsloven § 1-5 åttende ledd at endringer i størrelseskategori først får virkning for det andre av to regnskapsår etter hverandre hvor et foretak oppfyller vilkårene for å tilhøre en annen kategori foretak eller konsern.

Det følger av overgangsregler til lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) punkt 8 at definisjonene i § 1-5 første til syvende ledd kan legges til grunn for regnskapsår som startet før 1. januar 2024 ved vurderinger etter regnskapsloven § 1-5 åttende ledd av hvilken størrelseskategori et foretak tilhører for regnskapsår som starter 1. januar 2024 eller senere. Bestemmelsen pålegger ikke foretak å ta hensyn til om tersklene er overskredet for regnskapsår avsluttet før lovendringene trådte i kraft, når det vurderer hvilken størrelseskategori det tilhører for regnskapsåret 2024.

Eksempelvis kan et foretak som ikke oppfyller vilkårene for å være et stort foretak i regnskapsåret 2024 regnes som et mellomstort foretak, selv om foretaket oppfylte vilkårene for å være et stort foretak i de to foregående regnskapsårene (2022 og 2023). Dersom foretaket igjen oppfyller vilkårene for å være et stort foretak i regnskapsåret 2025, vil foretaket likevel kunne regnes som et mellomstort foretak. Først dersom foretaket fortsatt oppfyller vilkårene for et stort foretak i regnskapsåret 2026 må foretaket regnes som et stort foretak. Tilsvarende må ikke et foretak som oppfyller vilkårene for å være et stort foretak i regnskapsåret 2024, men som ikke oppfylte vilkårene for regnskapsåret 2023, regnes som et stort foretak i regnskapsåret 2024. Dersom foretaket fortsatt oppfyller vilkårene for å være et stort foretak i regnskapsåret 2025 må foretaket følge reglene for store foretak for regnskapsåret 2025.

Hvordan skal foretak som benytter en annen presentasjonsvaluta enn norske kroner vurdere om de overskrider tersklene for balansesum og salgsinntekter i regnskapsloven § 1-5?

Regnskapsloven med forskrifter gir ikke regler om hvordan salgsinntekt og balansesum i en annen presentasjonsvaluta skal omregnes for å vurdere om tersklene i bestemmelsene som kategoriserer foretak og konsern etter størrelse er overskredet. I fraværet av slike regler, er Finansdepartementets vurdering at følgende metode for omregning til norske kroner vil være hensiktsmessig:

Balansesummen omregnes til norske kroner ved bruk av valutakursen på balansedagen.
For salgsinntekter kan foretaket ta utgangspunkt i gjennomsnittskursen (årlig eller månedlig) i den aktuelle regnskapsperioden.

Ressurser: