Hvorfor staten eier

Statlig eierskap skal vurderes i lys av om det er det beste tiltaket for å nå samfunnsmessige mål, eller om andre tiltak treffer bedre. Det kan være aktuelt å både øke og redusere det statlige eierskapet i tråd med hva som vurderes å være av strategisk interesse for Norge. Staten skal bruke hele den næringspolitiske verktøykassen, inkludert statlig eierskap når dette er beste løsning.

Utgangspunktet for hvorfor staten er direkte eier i selskaper i dag, er at markedet alene ikke gir det beste samfunnsøkonomiske resultatet. Staten har seks ulike begrunnelser for når statlig eierskap kan være et hensiktsmessig tiltak for å oppnå ulike samfunnsbehov:
- Hovedkontorfunksjoner i Norge
- Samfunnssikkerhet og beredskap
- Energi og naturressurser
- Tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping
- Infrastruktur, monopoler og tildelte rettigheter
- Fellesgoder og/eller sosial og geografisk fordeling

Begrunnelsene er relevante både for selskapene som primært opererer i konkurranse med andre (kategori 1) og for selskapene som primært ikke opererer i konkurranse med andre (kategori 2).

Selv om staten har begrunnelser for når statlig direkte eierskap er et godt tiltak, kan statlig eierskap medføre noen potensielle utfordringer. Statens eierpolitikk, som fremlagt i eierskapsmeldingen, tar sikte på å redusere slike utfordringer og å bidra til best mulig måloppnåelse i det enkelte selskap.