Reiselivsnæringen i Norge
Artikkel | Sist oppdatert: 04.10.2021 | Nærings- og fiskeridepartementet
Reiselivsnæringen brukes som en samlebetegnelse på bransjer som selger en betydelig andel av sin produksjon til turister eller andre reisende: overnatting, servering, passasjertransport, opplevelser og formidling (reisearrangører). Dette er bransjer som i stor grad utfyller og påvirker hverandres virksomhet.
Skaper store verdier og mange arbeidsplasser
Da pandemien rammet oss i 2020, sysselsatte reiselivsnæringen i Norge om lag 171 000 årsverk og skapte verdier for 130 mrd. kroner (SSB, 2019). Dette utgjorde 7,1 prosent av sysselsettingen og 4,2 prosent av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi. I løpet av pandemien har disse tallene falt markant, men både sysselsetting og verdiskaping øker nå raskt, som følge av et gjenåpnet samfunn.
Passasjertransport og servering er fortsatt de to største bransjene i reiselivsnæringen, målt i hhv. verdiskaping og antall ansatte. Det siste tiåret har imidlertid veksten vært høyest i opplevelsesbransjen, der verdiskapingen er nesten doblet.
En næring med stort potensial
Før pandemien var reiseliv en av verdens raskest voksende næringer. Aktiviteten i reiselivet ble imidlertid hardt rammet av smitteverntiltakene, og næringen vil trolig bruke lang tid på å nå tidligere omsetningsnivå.
Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til hvordan pandemien vil påvirke reisemønsteret både for forretningsreisende og fritidsreisende fremover. Grunnleggende faktorer som befolkningsøkning, velstandsøkning og teknologiutvikling gjør likevel at veksten i internasjonal turisme ventes å fortsette det neste tiåret. Dette legger et godt grunnlag for videre vekst og utvikling av reiselivsnæringen.
Samtidig kan økningen i antall reisende gi økt belastning på naturressurser, kulturminner og lokalsamfunn. Utfordringer knyttet til sosial og miljømessig bærekraft må håndteres på en god måte, for å bevare et reisemåls attraksjonsverdi og den lokale oppslutningen om reiseliv som næring.