Forskning og kompetanse

Verdiskaping og produktivitetsvekst krever både fornyelse og forbedring. Forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt over tid, og for at vi skal nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss.

 

I 2022 utgjorde samlede utgifter til forskning og utvikling (FoU) 1,6 prosent av BNP. Det er den laveste andelen siden 2008. Utviklingen må imidlertid ses i lys av at BNP i løpende priser økte ganske kraftig i 2022.

Innovasjon og spredning av nye ideer og kunnskap er helt avgjørende for å øke samfunnets produktivitet og løse samfunnsmessige utfordringer, for eksempel innenfor grønn omstilling og helse. Investering i forskning, utdanning og kompetanse fremmer økonomiens evne til å absorbere, adoptere og dra nytte av ny teknologi.

I tillegg til å gi private gevinster, er kunnskap et fellesgode som kan gi gevinster for hele samfunnet. Når virksomheter beslutter hvor mye de skal investere i FoU, tar de i utgangspunktet ikke høyde for at andre bedrifter kan dra nytte av disse investeringene. Uten offentlige inngrep (som patentrettigheter og offentlig finansiert FoU) vil det i utgangspunktet bli investert mindre enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt.

Om indikatoren

FoU-utgifter omfatter egenutført forskning og utvikling og innkjøp av forsknings- og utviklingstjenester. Se mer her. BNP er målt i løpende priser og omfatter hele økonomien.

 

 

Næringslivet er den største FoU-utførende sektoren i Norge. Forskningsrådets FoU-undersøkelse for næringslivet viser at foretak med minst 10 ansatte utførte FoU for 38,3 mrd. kroner i 2021. Grafen over viser utviklingen over tid i faste priser, som gir uttrykk for hvordan innsatsen har utviklet seg når man justerer bort generell prisstigning.

Over den siste tiårsperioden har veksten i tjenestenæringene bidratt mye til den totale veksten i næringslivets FoU. Foretak i tjenesteytende næringer hadde en samlet realvekst på 62 prosent fra 2011 til 2021, mot 18 prosent i industrinæringene.

Om indikatoren

Indikatoren omfatter næringslivets kostnader til egenutført FoU, i faste priser. Se mer om kilden her.

 

I de fleste av utdanningsretningene har den selvrapporte opplevelsen av mistilpasning gått ned fra 2013 til 2021. Mistilpasning betyr her at de nyutdannede angir at de enten er arbeidsledige, undersysselsatte eller overkvalifisert for jobben sin. Det er imidlertid noe variasjon i utviklingen og nivåene på tvers av utdanningsretningene. Innenfor humanistiske fag er det for eksempel mer enn 30 prosent av de nyutdannede som rapporterer at de er mistilpasset, mens det for økonomiske og administrative fag er mindre (ca. 12 prosent).

Mistilpasning kan være et uttrykk for at folk utdannes i fag som ikke etterspørres i arbeidsmarkedet. Mistilpasning innebærer lavere avkastning på samfunnets investeringer i humankapital i form av lavere skattebetalinger og økte utgifter til folketrygd. Mistilpasning i enkeltår kan imidlertid også være et resultat av andre faktorer, som for eksempel hvorvidt det er oppgangs- eller nedgangstider i økonomien.

De relativt store forskjellene på Mistilpasning mellom utdanningsretninger kan skyldes at høy marginalskatt på arbeid, og relativt høye ytelser til ledige, kan vri utdanningssammensetningen og svekke signaler fra arbeidsmarkedet om behov for omstilling av arbeidsstyrken, jf. Alstadsæter m.fl. (2008). De argumenterer med at forbruksverdien av utdanning, altså nytten av å studere, er et skattefritt gode, noe som gir studentene insentiver til å velge utdanninger med høy egenverdi fremfor utdanninger med høy økonomisk avkastning. Forskjellene kan også skyldes seleksjon i hvem som velger ulike utdanninger, slik at studenter med best forutsetninger velger andre utdanninger enn studenter med dårligere forutsetninger.

Om indikatoren

Data er fra kandidatundersøkelsen 2021. Figuren viser mistilpasning blant nyutdannete kandidater ca. et halvt år etter uteksaminering. En person regnes som mistilpasset, hvis personen er arbeidsledig, undersysselsatt, overutdannet og/eller opplever innholdsmisforhold.