Formålet med regelverket

Reglene om offentlig støtte skal hindre at nasjonale eller lokale myndigheter tilgodeser enkelte foretak eller næringer fremfor andre på en måte som påvirker samhandelen negativt, og forhindre subsidiekappløp mellom landene.

Veileder

NFD har skrevet en veileder om regelverket og hvordan man kan tildele offentlig støtte lovlig. Den er ikke helt ferdig, men vil bli oppdatert etterhvert. 

Reglene om offentlig støtte

Formålet med EØS-avtalen er å styrke samhandelen og de økonomiske forbindelsene mellom medlemslandene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler.

Sentralt i EØS-avtalen står prinsippet om «de fire friheter», det vil si at det som hovedregel skal være fritt varebytte over landegrensene, fri bevegelighet for arbeidstakere, fri adgang for borgere i ett land til å yte tjenester i et annet, og fri bevegelse av kapital. For å sikre et velfungerende indre marked og like konkurransevilkår for virksomheter, er det gitt regler om konkurranse, offentlig støtte og offentlige anbud.

Formålet med reglene om offentlig støtte er å sikre at markedsaktørene stilles overfor forutsigbare og like konkurranse- og rammevilkår i hele EØS-området. Et felles regelverk om offentlig støtte for hele EØS-området bidrar også til å unngå et subsidiekappløp mellom EØS-landene.

Reglene om offentlig støtte retter seg mot offentlige myndigheter. Støttereglene skal hindre at nasjonale eller lokale myndigheter tilgodeser enkelte foretak eller næringer fremfor andre, på en måte som påvirker samhandelen negativt. Dette innebærer at støttegiver er forpliktet til å gi støtten i samsvar med en av bestemmelsene som følger av EØS-avtalen. Men dersom en virksomhet har mottatt støtte som viser seg å være ulovlig, må virksomheten betale tilbake støtten. Konsekvensene for støttemottager kan derfor bli store av ulovlig tildelt støtte.

Støttereglenes virkeområde

Støttereglene gjelder på alle områder som EØS-avtalen regulerer.

Landbrukssektoren er delvis unntatt EØS-avtalen. Delene som er unntatt er primærjordbruk og primærskogbruk. Derimot er bearbeidede jordbruksprodukter og skogsbruks- og skogsindustriprodukter omfattet av EØS-avtalen og støttereglene.

Fiskerisektoren særskilt regulert under EØS-avtalen og støttereglene i EØS-avtalen 61 kommer ikke direkte til anvendelse. Imidlertid fastsettes det i EØS-avtalen Protokoll 9, artikkel 4, at: «Støtte gitt av statsmidler til fiskerisektoren som vrir konkurransen, skal avskaffes». Videre i Felleserklæring nr. 24 fastsettes det at EUs regler på dette området som skal legges til grunn når en tar standpunkt til hva som er konkurransevridende og hva som ikke er det.

Hvilke rettskilder er av betydning

Det er flere regelverk som styrer mulighetene til å gi offentlig støtte. Her gis en kort oversikt over de viktigste.

EØS-avtalen er gjennomført i norsk rett ved EØS-loven. I tillegg finnes det ulike typer av EU-regelverk som er inntatt i EØS-avtalen vedlegg XV, og som er gjennomført i norsk rett ved lov og forskrift.

Lov om offentlig støtte inneholder særlige bestemmelser om melding av støtte, regler for ESA’s kontroll og bevissikring, samt departementets kompetanse til å kreve ulovlig støtte tilbakeført.

Utfyllende regler og unntak fra plikten til å notifisere ny støtte er gitt i forskrifter til lov om offentlig støtte.

Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol (ODA-avtalen) har forbud mot at EFTA-statene gir ny støtte før EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har vurdert om støtten er forenlig med EØS-avtalen. Ny støtte må derfor som hovedregel notifiseres og forhåndsgodkjennes av ESA.

ESA har en viss skjønnsfrihet til å avgjøre hvilke støtteformer som kan anses ”forenlig med avtalens funksjon”, jfr. artikkel 61 nr. 3. ESA´s retningslinjer og gruppeunntaksforordningen gir detaljert veiledning om vilkårene som må være oppfylt for at unntaksbestemmelsen i artikkel 61 nr. 3 kan få anvendelse.

Lover og forskrifter