Virkeområdet for forsyningsforskriften

1 Innledning

Forsyningsforskriften gjennomfører direktiv 2014/25/EU[1] om fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester i norsk rett. Bestemmelsene i forsyningsforskriften er gjennomgående mer fleksible enn for anskaffelsesforskriften, og det er ikke gitt like omfattende prosedyreregler.

Det er flere vilkår som må være oppfylt for at forsyningsforskriften skal komme til anvendelse:

• Det må være tale om en oppdragsgiver etter § 1-2.
• Oppdragsgiverne må inngå en vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt knyttet til utøvelsen av en forsyningsaktivitet som definert i §§ 1-3 - 1-9. [2]
• Anskaffelsen må ha en anslått verdi som er lik eller overstiger 100 000 kroner ekskl. mva. [3]

Forskriften gjelder for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger med en eller flere slike oppdragsgivere. Dette er den samme gruppen oppdragsgivere som er omfattet av anskaffelsesforskriften. I tillegg gjelder forsyningsforskriften for offentlige foretak og andre virksomheter som utøver forsyningsaktivitet på grunnlag av enerett eller særrett. Det gis en nærmere omtale av hvem som er oppdragsgivere etter forsyningsforskriften i punkt 2.

Forskriften gjelder når disse oppdragsgiverne skal inngå en vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt knyttet til utøvelsen av en forsyningsaktivitet som definert i §§ 1-3 til 1-9. De omfattede aktivitetene er forsyning av gass og varme, elektrisitet, drikkevann, transport, havner og lufthavner, post og olje, gass, kull og andre typer brensel. Hvilke anskaffelser som er omfattet av forsyningsforskriften, er nærmere beskrevet i punkt 3.

Det er aktiviteten anskaffelsen knytter seg til som er avgjørende for om forsyningsforskriften kommer til anvendelse. Hvis en anskaffelse knytter seg til forsyningsaktivitet som definert i forsyningsforskriften §§ 1-3 til 1-9, vil anskaffelsen være underlagt forsyningsforskriften. Dette gjelder selv om kontraktene omhandler en ytelse som normalt anskaffes etter anskaffelsesforskriften, så lenge kontrakten inngås med henblikk på å utøve en forsyningsaktivitet som definert i forsyningsforskriften.[4] Det er gitt en nærmere omtale av dette i punkt 3.1.

Merk at konsesjonskontrakter ikke reguleres av forsyningsforskriften.[5]

Figuren nedenfor illustrerer hvilke anskaffelser som må følge forsyningsforskriften.

   

2 Oppdragsgivere etter forsyningsforskriften

2.1 Innledning

Hvem som er oppdragsgivere etter forsyningsforskriften fremgår av § 1-2 første ledd. Dette er statlige myndigheter, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, offentligrettslige organer, eller sammenslutninger av en eller flere av disse oppdragsgiverne, samt offentlige foretak og andre virksomheter som utøver forsyningsaktivitet på grunnlag av en enerett eller særrett.

Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, og sammenslutninger med en eller flere av disse, måtte tidligere følge reglene i anskaffelsesforskriften uavhengig av hvilken aktivitet de utøvde. Forsyningsforskriften § 1-1, jf. § 1-2, fastsetter imidlertid at disse oppdragsgiverne kan følge reglene i forsyningsforskriften der de utøver en av de angitte forsyningsaktivitetene i §§ 1-3 til 1-9.  

Hvem som er statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer må vurderes på samme måte som etter anskaffelsesforskriften. For mer detaljert veiledning om  anskaffelsesforskriftens virkeområde vises det til kapittel 2 i Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften).

2.2 Stat, fylkeskommune og kommuner

Reglene omfatter alle etater og organer i staten, fylkeskommunene og kommunene.

Statlige organer er alle organer som utøver lovgivende, utøvende eller dømmende makt.[6] Departementer, direktorater, domstoler, fylkesmenn mv. er dermed å anse som statlige organer. Også på fylkeskommunalt og kommunalt nivå vil alle former for enheter innad i fylkeskommunal eller kommunal forvaltning være omfattet. Dette gjelder for eksempel barnehager, sykehjem og skoler.

2.3 Offentligrettslige organer

Reglene omfatter også offentligrettslige organer. Dette er organer eller virksomheter som er organisert som egne rettssubjekter og som står i en nær tilknytning til det offentlige.

For det første må organet være opprettet for å tjene allmenhetens behov og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter.[7] Hvorvidt dette er tilfellet, må vurderes ut fra en konkret helhetsvurdering, og vilkåret skal tolkes vidt.[8] [9]

For det andre må organet være organisert som et selvstendig rettssubjekt.[10] Slike rettssubjekter kan eksempelvis være aksjeselskap eller stiftelser.

For det tredje må organet ha en tilknytning til det offentlige på en av tre måter.[11] En slik tilknytning eksisterer enten ved at

• organet hovedsakelig er finansiert av offentlige myndigheter eller andre offentligrettslige organer, 
• organets forvaltning er underlagt slike myndigheters eller organers ledelsesmessige kontroll eller
• organet har et administrasjons-, ledelses-, eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av slike myndigheter eller organer.

2.4 Offentlige foretak

Forskriften gjelder for offentlige foretak.[12] Et offentlig foretak er et "foretak som offentlige myndigheter direkte eller indirekte kan utøve avgjørende innflytelse over i kraft av eierforhold, annen økonomisk deltakelse eller reglene som gjelder for foretaket".[13]

Avgjørende innflytelse antas å foreligge når offentlige myndigheter direkte eller indirekte, enten:

• eier majoriteten av foretakets tegnede kapital,
• kontrollerer flertallet av stemmene knyttet til andeler utstedt av foretaket eller
• kan utpeke mer enn halvparten av medlemmene i foretakets administrasjons-, ledelses-, eller kontrollorgan.

Ofte vil offentlige foretak også være offentligrettslige organer. Det er imidlertid ikke noe krav at offentlige foretak er opprettet for å tjene allmennhetens behov og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter.

Offentlige foretak er kun pålagt å følge anskaffelsesregelverket når de utøver forsyningsaktivitet som definert i internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av.[14] I praksis er dette forsyningsaktiviteter som definert i forsyningsforskriften. I tillegg til forsyningsforskriften, må offentlige foretak følge konsesjonskontraktforskriften[15] når de inngår konsesjonskontrakter knyttet til utøvelsen av forsyningsaktiviteter.[16] Offentlige foretak behøver ikke følge reglene i anskaffelsesforskriften, ettersom de ikke er definert som en oppdragsgiver i denne forskriften.[17] Dette betyr at offentlige foretak som ikke faller inn under definisjonen av offentligrettslige organer, kun trenger å følge anskaffelsesregelverket ved inngåelse av kontrakter som knytter seg til utøvelsen av forsyningsaktivitetene angitt i forsyningsforskriften. Dersom de offentlige foretakene skal foreta anskaffelser knyttet til andre deler av virksomheten, gjelder ikke anskaffelsesregelverket.

2.5 Virksomheter som utøver forsyningsaktiviteter på grunnlag av enerett eller særrett

2.5.1 Virksomheter som utøver forsyningsaktivitet på grunnlag av enerett eller særrett  

Forskriften gjelder også for andre virksomheter enn de som er beskrevet ovenfor i punkt 2.2 - 2.4, dersom de utøver forsyningsaktiviteter på grunnlag av en enerett eller særrett.[18] Slike virksomheter kan være rent private.

Med enerett eller særrett menes "rettigheter som er tildelt av kompetent myndighet ved lov, forskrift eller forvaltningsvedtak, og som medfører at utøvelsen av en forsyningsaktivitet begrenses til en eller flere virksomheter, og dermed i vesentlig grad påvirker muligheten for andre virksomheter til å utøve en slik aktivitet".[19]

Virksomhetene er kun pålagt å følge anskaffelsesregelverket der de utøver forsyningsaktivitet på grunnlag av enerett eller særrett som definert i internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av.^[20] I praksis er dette forsyningsaktiviteter som definert i forsyningsforskriften. I tillegg til forsyningsforskriften, må disse virksomhetene følge konsesjonskontraktforskriften^[21] når de inngår konsesjonskontrakter knyttet til utøvelsen av forsyningsaktiviteter.^[22] Virksomhetene behøver ikke følge reglene i anskaffelsesforskriften, ettersom de ikke er definert som en oppdragsgiver etter denne forskriften.^[23] Dette betyr at denne type virksomheter kun trenger å følge anskaffelsesregelverket ved inngåelse av kontrakter som knytter seg til utøvelsen av forsyningsaktivitetene angitt i forsyningsforskriften.

2.5.2 Unntak for virksomheter som er tildelt en enerett eller særrett etter en tilstrekkelig gjennomsiktig og objektiv prosedyre

Rettigheter som er tildelt etter en prosedyre som sikrer tilstrekkelig gjennomsiktighet og er basert på objektive kriterier, inkludert prosedyrer som angitt i forsyningsforskriften vedlegg 1, utgjør ikke en enerett eller særrett.[24] En virksomhet som tildeles slike rettigheter må altså ikke følge forsyningsforskriften med mindre virksomheten er en oppdragsgiver etter § 1-2 første ledd bokstav a til e. Hvilke type prosedyrer som sikrer tilstrekkelig gjennomsiktighet og er basert på objektive kriterier, er beskrevet i punkt 2.5.2.1 og punkt 2.5.2.2 nedenfor.

2.5.2.1 Konkurranse med forutgående kunngjøring

Prosedyrer med forutgående kunngjøring som gjennomføres i samsvar med forsyningsforskriften, anskaffelsesforskriften, forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser eller konsesjonskontraktforskriften er objektive og gjennomsiktige prosedyrer.[25] Dersom en rettighet tildeles gjennom slike prosedyrer, vil ikke virksomheten som tildeles rettigheten regnes som en oppdragsgiver etter forsyningsforskriften § 1-2 første ledd bokstav f.  

Eksempel En fylkeskommune gjennomfører en konkurranse om busstjenester i henhold til reglene i forsyningsforskriften. Kontrakt blir inngått med et privat busselskap som fylkeskommunen tildeler et løyve til å drive persontransport i rute, jf. yrkestransportloven § 6 nr. 1. Løyvet utgjør en særrett, men det private selskapet må ikke følge anskaffelsesreglene i forsyningsforskriften for sine innkjøp knyttet til driften av busstjenestene (for eksempel ved kjøp av busser), ettersom de ble tildelt særretten etter en konkurranse med forutgående kunngjøring i henhold til forsyningsforskriften.

Derimot vil en rettighet som har blitt gitt direkte til en virksomhet, eksempelvis gjennom en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring, ikke være tildelt gjennom en tilstrekkelig gjennomsiktig og objektiv prosedyre. I et slikt tilfelle vil det anses slik at virksomheten har blitt gitt en enerett eller særrett, med den konsekvens at virksomheten selv blir regnet som en oppdragsgiver som må følge forsyningsforskriftens prosedyreregler.

2.5.2.2 Andre gjennomsiktige og objektive prosedyrer

Vedlegg 1 nr. 2 til 6 nevner følgende eksempler på andre prosedyrer som sikrer tilstrekkelig gjennomsiktighet og er basert på objektive kriterier:

• utstedelse av tillatelse til å drive naturgassfasiliteter i samsvar med prosedyren i direktiv 2009/73/EF artikkel 4.  
• tillatelse eller oppfordring til å gi tilbud på nye kraftverk i samsvar med direktiv 2009/72/EF.
• utstedelse av tillatelse til å levere posttjenester med eller uten enerett i samsvar med prosedyrene i direktiv 97/67/EF artikkel 9.
• utstedelse av tillatelse til å utføre aktiviteter vedrørende utnyttelse av hydrokarbon i samsvar med direktiv 94/22/EF.
• offentlige tjenestekontrakter som definert i forordning (EF) nr. 1370/2007 med sikte på offentlig persontransport med buss, sporvogn, jernbane eller t-bane som tildelt på grunnlag av en konkurranse i samsvar med forordningens artikkel 5 nr. 3, forutsatt at fristen er i samsvar med forordningens artikkel 4 nr. 3 eller 4.

Når det gjelder sistnevnte unntak, må dette sees i sammenheng med punkt 3.4 om forsyning av transport.

Listen er ikke uttømmende. Også andre prosedyrer som sikrer tilstrekkelig gjennomsiktighet og er basert på objektive kriterier kan gjøre at det ikke foreligger en særlig eller eksklusiv rettighet.[26]

3 Hvilke anskaffelser er omfattet av forsyningsforskriften?

3.1 Innledning

Hvilke anskaffelser som omfattes av forskriften, er regulert i § 1-1. Bestemmelsen fastsetter at forskriften gjelder for oppdragsgivere som inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter, eller gjennomfører plan- og designkonkurranser. Dette gjelder anskaffelser med en anslått verdi som er lik eller overstiger 100 000 kroner ekskl. mva. og som er knyttet til utøvelsen av en forsyningsaktivitet. Hva som er en forsyningsaktivitet, er angitt i §§ 1-3 til 1-9. Dette er:

• gass og varme, jf. § 1-3
• elektrisitet, jf. § 1-4
• drikkevann, jf. § 1-5
• transport, jf. § 1-6
• havner og lufthavner, jf. § 1-7
• post, jf. § 1-8
• olje, gass, kull og andre typer fast brensel, jf. § 1-9

Hvorvidt forsyningsforskriften får anvendelse på en konkret anskaffelse, avhenger av hvilken aktivitet anskaffelsen knytter seg til, dvs. hvilken aktivitet anskaffelsen skjer med henblikk på. Der det som anskaffes er knyttet til utøvelsen av en forsyningsaktivitet, det vil si aktiviteter som har til formål å utøve forsyning som nærmere angitt i §§ 1-3 til 1-9, vil anskaffelsen være underlagt forsyningsforskriften. Hvis det som anskaffes knytter seg til noe annet enn disse aktivitetene, kommer ikke forsyningsforskriften til anvendelse.

Det er altså i prinsippet underordnet hva som konkret anskaffes. Eksempelvis er det slik at dersom et departement skal bygge kontorlokaler, vil denne anskaffelsen ikke følge forsyningsforskriften, men anskaffelsesforskriften. Skal derimot et kommunalt kraftverk bygge et kontorlokale vil denne anskaffelsen reguleres av forsyningsforskriften, fordi kontorlokalene benyttes i utøvelsen av kraftverkets forsyning av elektrisitet.

Noen myndigheter utøver både aktiviteter som reguleres av både anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften. Eksempelvis kan fylkeskommunene ha aktiviteter innen kollektivtransport, som er en forsyningsaktivitet, og videregående opplæring, tannhelsetjeneste, næringsutvikling osv. som er klassiske offentlige aktiviteter. For slike myndigheter må det foretas en konkret vurdering av hvilken aktivitet anskaffelsen skjer med henblikk på.

I noen tilfeller vil den konkrete anskaffelsen være knyttet til flere aktiviteter, både forsyningsaktiviteter og aktiviteter som reguleres av anskaffelsesforskriften. Et eksempel kan være oppføring av kontorbygg eller innkjøp av datamaskiner som skal benyttes både av ansatte som jobber med forsyningsaktiviteter og ansatte som jobber med aktiviteter som reguleres av anskaffelsesforskriften. Et annet eksempel kan være legging og/eller reparasjon av vann- og avløpsledninger, som knytter seg til en forsyningsaktivitet, og rehabilitering av offentlig vei, som ikke knytter seg til en forsyningsaktivitet. Hvilke regler som gjelder for disse anskaffelsene, må vurderes etter reglene om blandede anskaffelser.[27] 

At en aktivitet ikke er omfattet av forsyningsforskriften, vil normalt ikke bety at anskaffelsesregelverket ikke kommer til anvendelse, men at man må følge anskaffelsesforskriften. For offentlige foretak og virksomheter som utøver forsyningsaktivitet basert på en enerett eller særrett, vil det at anskaffelsen ikke er knyttet til forsyningsaktivitet derimot bety at anskaffelsen ikke er underlagt anskaffelsesregelverket.

Dersom en anskaffelse er omfattet av forsyningsforskriften, men oppdragsgiveren likevel ønsker å følge anskaffelsesforskriften, er det adgang til dette. Reglene i anskaffelsesforskriften må da følges gjennom hele anskaffelsesprosessen.

3.2 Gass og varme

3.2.1 Forsyning av gass og varme

Forsyningsforskriften § 1-3 første ledd fastslår at forskriften gjelder for aktiviteter som har til formål å:

• stille til rådighet eller drive faste nettverk beregnet på å yte tjenester til offentligheten i forbindelse med produksjon, transport eller distribusjon av gass og varme eller
• forsyne slike nettverk med gass og varme.

Det å stille faste nettverk til rådighet omfatter etablering av nettverk og øvrige disposisjoner som er nødvendige for at nettene stilles til rådighet. Dette kan eksempelvis omfatte etablering av sentraler for å levere fjernvarme og rørledninger for distribusjon. Drift av faste nettverk omfatter disposisjoner som sikrer tilgjengeligheten til nettverkene som skal produsere, transportere eller distribuere gass og varme. Dette kan eksempelvis omfatte eventuelt vedlikehold av anlegg og rørledninger.

Bestemmelsen gjelder kun faste nettverk. Dette vil innebære at andre former for forsyning enn til eller gjennom faste nettverk, ikke vil være omfattet. Dette kan eksempelvis være kjøp og leie av gassflasker til medisinsk behov eller til bruk i industri.

Bestemmelsen gjelder også forsyning av gass og varme til faste nettverk.[28] Forsyning av gass og varme omfatter produksjon, grossistsalg og detaljsalg.[29] Dette innebærer at både produsenten og de andre leddene i distribusjonskjeden, slik som grossistene eller virksomheter som selger i mindre partier, er omfattet av bestemmelsen.

Flere forsyningsvirksomheter vil være aktive innen produksjon, transport eller distribusjon av både varme og avkjøling. Aktiviteter knyttet til avkjøling vil imidlertid ikke være dekket av forsyningsforskriften og må følge reglene i anskaffelsesforskriften.[30] Denne aktiviteten vil imidlertid kun være omfattet av anskaffelsesforskriften der oppdragsgiveren er en statlig, kommunal eller fylkeskommunal myndighet eller et offentligrettslig organ. Dersom det er tale om en kontrakt som gjelder både varme- og avkjølingsaktiviteter, må hvilket regelsett som gjelder avgjøres etter reglene om blandede kontrakter.[31]

Merk at forsyningsforskriften § 1-9 gjelder for gassproduksjon i form av utvinning. Denne bestemmelsen regulerer aktiviteter som har til formål å utnytte et geografisk område til "utvinning av olje eller gass, inkludert gassproduksjon."

3.2.2 Unntak for levering av energi og levering av brensel til energiproduksjon

Dersom en oppdragsgiver utøver en aktivitet som nevnt i § 1-3 første ledd, vil verken anskaffelsesloven eller forsyningsforskriften gjelde for denne oppdragsgiverens kontrakter om "levering av energi, eller brensel til energiproduksjon".[32] Kjøp av energi er altså unntatt generelt, mens kjøp av brensel bare er unntatt når det er til fremstilling av energi. Kjøp av brensel til andre formål, for eksempel kjøp av bensin til transportformål, er ikke unntatt.

3.2.3 Unntak for offentlige foretak eller virksomheter som har enerett eller særrett

Visse oppdragsgivere produserer gass og varme som et biprodukt av en annen type aktivitet. Dersom denne aktiviteten består i noe annet enn forsyning av gass og varme, elektrisitet, drikkevann eller transport[33], finnes det et unntak for oppdragsgivere som er et offentlig foretak eller en virksomhet som har en enerett eller en særrett på å utøve forsyningsaktivitet.

Forskriften § 1-3 andre ledd fastsetter at forsyningsforskriften ikke gjelder når:

• produksjonen av gass eller varme er en uunngåelig følge av utøvelsen av en annen aktivitet enn forsyning av gass og varme, elektrisitet, drikkevann eller transport, og 
• forsyningen bare tar sikte på en økonomisk utnyttelse av denne produksjonen og ikke overstiger 20 prosent av oppdragsgiverens omsetning.

Begge vilkårene må være oppfylt for at unntaket skal gjelde. At forsyningen kun tar sikte på en økonomisk utnyttelse av produksjonen av gass og varme, innebærer at den eksisterer kun fordi man ikke ønsker å la den gå til spille. Når produksjonen skal vurderes, er vurderingstemaet hvor stor andel produksjonen av gass og varme utgjør sett opp mot oppdragsgivers totale omsetning. Oppdragsgivers totale omsetning skal vurderes på bakgrunn av alle aktivitetene til oppdragsgiver. Det er gjennomsnittet for de tre siste årene, medregnet inneværende år, som skal danne grunnlaget for beregningen.[34]

3.3 Elektrisitet

3.3.1 Forsyning av elektrisitet

Forsyningsforskriften § 1-4 første ledd fastslår at forskriften gjelder for aktiviteter som har til formål å:

• stille til rådighet eller drive faste nettverk beregnet på å yte tjenester til offentligheten i forbindelse med produksjon, transport eller distribusjon av elektrisitet eller
• forsyne slike nettverk med elektrisitet.

Det å stille faste nettverk til rådighet omfatter etablering av nettverk og øvrige disposisjoner som er nødvendige for at nettene stilles til rådighet. Dette kan eksempelvis omfatte etablering av elektriske kraftverk, transformatorstasjoner, samt luftlinjer og kabler for distribusjon. Drift av faste nettverk omfatter disposisjoner som sikrer tilgjengeligheten til nettverkene som skal produsere, transportere eller distribuere elektrisitet. Dette kan eksempelvis omfatte eventuelt vedlikehold av anlegg, luftlinjer og kabler.

Bestemmelsen gjelder kun faste nettverk. Dette vil innebære at andre former for forsyning av elektrisitet enn til eller gjennom faste nettverk ikke vil være omfattet. Dette kan eksempelvis være kjøp og leie av flyttbare aggregater og batterier som ikke er knyttet til det å stille til rådighet eller drive faste nettverk.

Bestemmelsen gjelder også forsyning av elektrisitet til faste nettverk.[35] Forsyning av elektrisitet omfatter produksjon, grossistsalg og detaljsalg.[36] Dette innebærer at både produsenten og de andre leddene i distribusjonskjeden, slik som grossistene eller virksomheter som selger i mindre partier, er omfattet av bestemmelsen.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har fattet et vedtak om å unnta visse kontrakter fra forsyningsdirektivet.[37] Fritaket innebærer at kontrakter som inngås med henblikk på produksjon og grossistsalg av elektrisitet likevel ikke er omfattet av forsyningsdirektivet, og med dette heller ikke anskaffelsesloven eller forsyningsforskriften.[38]

3.3.2 Unntak for levering av energi og levering av brensel til energiproduksjon

Dersom det dreier seg om en oppdragsgiver som faller inn under virkeområdet til § 1-4 første ledd, vil verken anskaffelsesloven eller forsyningsforskriften gjelde for denne oppdragsgiverens kontrakter om "levering av energi, eller brensel til energiproduksjon."[39] Kjøp av energi er altså unntatt generelt, mens kjøp av brensel bare er unntatt når det er til fremstilling av energi. Kjøp av brensel til andre formål, for eksempel kjøp av bensin til transportformål, er ikke unntatt.                                                              

3.3.3 Unntak for offentlige foretak eller virksomheter som har enerett eller særrett

Visse oppdragsgivere produserer elektrisitet fordi det er nødvendig for utøvelsen av en annen type aktivitet. Dersom denne aktiviteten består i noe annet enn forsyning av elektrisitet, gass og varme, drikkevann eller transport[40], finnes det et unntak for oppdragsgivere som er et offentlig foretak eller en virksomhet som har en enerett eller en særrett på å utøve forsyningsaktivitet.

Forskriften § 1-4 annet ledd fastsetter at forsyningsforskriften ikke kommer til anvendelse når:

• produksjonen av elektrisitet er nødvendig for utøvelse av en annen type aktivitet enn forsyning av elektrisitet, gass og varme, drikkevann eller transport, og
• forsyningen skyldes overskuddskapasitet som avhenger av oppdragsgiverens eget forbruk, og ikke overstiger 30 prosent av oppdragsgiverens samlede energiproduksjon.  

Begge vilkårene må være oppfylt for at unntaket skal gjelde. Når produksjonen av elektrisitet skal vurderes er det ikke oppdragsgiverens totale aktivitet som skal tas i betraktning, men den samlede energiproduksjonen. Dette vil også omfatte eventuell produksjon av gass, varme og andre typer energi enn elektrisitet. Det er gjennomsnittet for de tre siste årene medregnet inneværende år som skal danne grunnlaget for beregningen.[41]

3.4 Drikkevann

3.4.1 Forsyning av drikkevann

Forsyningsforskriften § 1-5 første ledd slår fast at forskriften gjelder for aktiviteter som har til formål å:

• stille til rådighet eller drive faste nettverk beregnet på å yte tjenester til offentligheten i forbindelse med produksjon, transport eller distribusjon av drikkevann eller
• forsyne slike nettverk med drikkevann.

Det å stille faste nettverk til rådighet omfatter etablering av nettverk og øvrige disposisjoner som er nødvendige for at nettene stilles til rådighet. Dette kan eksempelvis omfatte etablering av demninger, vannverk, pumpestasjoner samt rørledninger og tuneller for distribusjon. Drift av faste nettverk omfatter disposisjoner som sikrer tilgjengeligheten til nettverkene som skal produsere, transportere eller distribuere drikkevann. Dette kan eksempelvis omfatte eventuelt vedlikehold av anlegg og overvåkning av drikkevannsforsyningen.

Bestemmelsen gjelder kun faste nettverk. Dette vil innebære at andre former for forsyning av drikkevann enn til eller gjennom faste nettverk ikke vil være omfattet. Dette kan eksempelvis være kjøp av flaskevann.

Bestemmelsen gjelder også forsyning av drikkevann til slike faste nettverk.[42] Forsyning av drikkevann omfatter produksjon, grossistsalg og detaljsalg.[43] Dette innebærer at både produsenten og de andre leddene i distribusjonskjeden, slik som grossistene eller virksomheter som selger i mindre partier, er omfattet av bestemmelsen. Produksjon av drikkevann kan for eksempel omfatte rensing av drikkevann i vannverk og analyse av vannprøver. Bestemmelsen omfatter også ulike former for salg, for eksempel der interkommunale eller kommunale selskaper selger vann til kommuner som har egne distribusjonsledninger ut til abonnentenes ledninger.

3.4.2 Unntak for kjøp av drikkevann

For oppdragsgivere som utøver aktiviteter som nevnt i § 1-5 første ledd vil verken anskaffelsesloven eller forsyningsforskriften gjelde for denne oppdragsgiverens kjøp av vann.[44] Begrunnelsen for dette er at anskaffelsesregelverket er uegnet ved kjøp av vann på grunn av nødvendigheten av at forsyning finner sted fra kilder nær anvendelsesstedet.[45]

3.4.3 Unntak for offentlige foretak eller virksomheter som har enerett eller særrett

Visse oppdragsgivere produserer drikkevann fordi det er nødvendig for utøvelsen av en annen type aktivitet. Dersom denne aktiviteten består i noe annet enn forsyning av elektrisitet, gass og varme, drikkevann eller transport[46], finnes det et unntak for oppdragsgivere som er et offentlig foretak eller en virksomhet som har en enerett eller en særrett på å utøve forsyningsaktivitet.

Forskriften § 1-5 tredje ledd fastsetter at forsyningsforskriften ikke kommer til anvendelse når:

• oppdragsgiverens produksjon av drikkevann er nødvendig for å utøve en annen aktivitet enn forsyning av drikkevann, gass og varme, elektrisitet eller transport, og
• forsyningen av drikkevann skyldes overskuddskapasitet som avhenger av oppdragsgiverens eget forbruk, og mengden drikkevann som er forsynt i løpet av de tre siste årene er mindre enn 30 % av oppdragsgiverens samlede produksjon av drikkevann.

Begge vilkårene må være oppfylt for at unntaket skal gjelde. Når produksjonen skal vurderes er det ikke oppdragsgiverens totale aktivitet som skal tas i betraktning, men den samlede produksjonen av drikkevann. Det er gjennomsnittet for de tre siste årene medregnet inneværende år som skal danne grunnlaget for beregningen.[47]

3.4.4 Kontrakter som har tett sammenheng med forsyning av drikkevann

Visse kontrakter som ikke alene er knyttet til aktiviteter som utgjør forsyningsvirksomhet, har likevel så tett sammenheng med forsyning av drikkevann at forsyningsforskriften også gjelder ved inngåelsen av disse. 

Det er kontrakter knyttet til to spesifikke tilfeller som kan være omfattet av forsyningsforskriften på dette grunnlaget. Forutsetningen for at kontraktene kan inngås etter forsyningsforskriften er at oppdragsgiveren som utøver disse aktivitetene, også utøver virksomhet med drikkevannsforsyning.

3.4.4.1 Vannbyggingsprosjekter, irrigasjon eller drenering

Det første tilfellet er regulert i forskriften § 1-5 annet ledd bokstav a og er kontrakter knyttet til "vannbyggingsprosjekter, irrigasjon eller drenering". Dette gjelder bare når vannmengden som er beregnet på forsyning av drikkevann utgjør "mer enn 20 prosent av den totale vannmengden som stilles til rådighet".

Dette innebærer at en oppdragsgiver som i tillegg til å forsyne drikkevann som definert i § 1-5 første ledd, også driver med vannbyggingsprosjekter, irrigasjon eller drenering, skal følge forsyningsforskriften, dersom andelen av vann som gjøres tilgjengelig gjennom de nevnte aktivitetene, og som er beregnet på forsyning av drikkevann, overstiger 20 %. Dette gjelder kun hvis oppdragsgiver samtidig driver med drikkevannsforsyning. Det kreves ikke at den aktuelle kontrakten også knytter seg til drikkevann, så fremt oppdragsgiver driver med begge deler.

3.4.4.2 Avløpsvann

Det andre tilfellet er regulert i forskriften § 1-5 annet ledd bokstav b og gjelder kontrakter knyttet til "å lede bort eller rense avløpsvann". Avløpsvann inkluderer både kloakk, spillvann og overvann.

Dette innebærer at en oppdragsgiver som i tillegg til å forsyne drikkevann inngår kontrakter knyttet til "å lede bort eller rense avløpsvann" også kan følge forsyningsforskriften for anskaffelsen av disse kontraktene uansett hvilken del av vannsyklusen som berøres.[48] Dette kan eksempelvis være anskaffelser av etablering og drift av rørledninger, pumpestasjoner, renseanlegg og slamdisponering. Dette gjelder kun hvis oppdragsgiver samtidig driver med drikkevannsforsyning. Det kreves ikke at den aktuelle kontrakten også knytter seg til drikkevann, så fremt oppdragsgiver driver med begge deler.

Oppdragsgivere som kun utøver avløpsvirksomhet og ikke forsyning av drikkevann, må følge reglene i anskaffelsesforskriften, dersom de er oppdragsgivere også etter denne. Dette vil eksempelvis være der en kommune har kommunal avløpsvirksomhet, men et privat vannverk.

3.4.4.3 Når kommer forsyningsforskriften til anvendelse?

Figuren nedenfor viser når forsyningsforskriften kommer til anvendelse på kontrakter som har tett sammenheng med forsyning av drikkevann.

3.5 Transport

3.5.1 Forsyning av transporttjenester

Forskriften § 1-6 fastsetter at forsyningsforskriften kommer til anvendelse på aktiviteter som har til formål å:

• stille til rådighet eller drive rutenett beregnet på å yte transporttjenester til offentligheten med jernbane, automatiserte systemer, sporvei, trolleybuss, buss eller kabel.

Transporttjenester til offentligheten med båt er ikke med i opplistingen av omfattede aktiviteter. Kontrakter knyttet til rutenett beregnet på å yte transporttjenester til offentligheten med ferge og hurtigbåt følger anskaffelsesforskriften, og ikke forsyningsforskriften.

Et rutenett antas å foreligge dersom driftsvilkårene for tjenesten er fastlagt av en offentlig myndighet.[49] Som eksempler på driftsvilkår nevner forskriften krav til hvilke ruter som skal betjenes, hvor stor kapasiteten skal være og hvor ofte rutene skal betjenes. Andre eksempler kan være hvor mye kundene skal betale for transporttjenesten eller fremgangsmåte for bestillinger.

Det å stille rutenett til rådighet omfatter selve etableringen av rutenettet, eksempelvis oppføring av jernbaneskinner og jernbanestasjoner. Ordlyden er ikke begrenset til kun å omfatte de fysiske rutenett. Også abstrakte nett i form av selve transportvirksomheten er omfattet. Eksempelvis vil både de som stiller til rådighet t-baneskinner, for eksempel Sporveien Oslo AS, og de som stiller til rådighet rutelinjer på det fysiske banenettet, for eksempel Ruter AS, være omfattet av bestemmelsen.

Drift av rutenett omfatter disposisjoner som sikrer tilgjengeligheten til rutenettene. Dette kan eksempelvis omfatte kjøp av operatørtjenester, vedlikehold av anlegg, drivstoff eller billettløsninger.

Det er ikke et krav om at det må være faste tidspunkter eller stoppesteder for at noe skal anses som et rutenett. Dette betyr at forsyningsforskriften også vil komme til anvendelse i tilfeller der passasjerene på forhånd må melde fra om transportmiddelet skal betjene en bestemt holdeplass.

3.5.2 Kontrakter om offentlig persontransport med jernbane eller t-bane

Forsyningsforskriften § 2-1 annet ledd fastsetter at anskaffelsesloven og forskriften ikke gjelder for kontrakter om offentlig persontransport med jernbane eller t-bane som er omfattet av forskrift om offentlig persontransport, som gjennomfører kollektivtransportforordningen.[50] Det følger av anskaffelsesforskriften § 2-1 annet ledd at heller ikke anskaffelsesforskriften gjelder for slike kontrakter. Anskaffelser av denne typen kontrakter følger derfor ikke anskaffelsesloven, forsyningsforskriften eller anskaffelsesforskriften, men prosedyrene i kollektivtransportforordningen.

Merk at selv om kollektivtransportforordningen gjelder for all offentlig transport med jernbane og andre skinnegående transportmidler og offentlige transport på vei, så gjelder unntaket fra anskaffelsesloven, forsyningforskriften og anskaffelsesforskriften kun for kontrakter om offentlig persontransport med jernbane eller t-bane. Annen transport med jernbane, som frakt av gods, er ikke unntatt. Det samme gjelder for eventuell annen transport med t-bane, dersom det skulle være aktuelt.

3.5.3 Kontrakter om annen offentlig persontransport

For  kontrakter om annen offentlig persontransport som buss eller sporvei kommer ikke reglene i artikkel 5 nr. 2 til nr. 6 i kollektivtransportforordningen til anvendelse. [51] Kollektivtransportforordningens øvrige bestemmelser må imidlertid følges. Reglene i anskaffelsesforskriften eller forsyningsforskriften kommer også til anvendelse ved tildeling av slike tjenestekontrakter.[52]

3.5.4 Konsesjonskontrakter om offentlig persontransport

Der oppdragsgiveren skal inngå en konsesjonskontrakt, gjelder i utgangspunktet konsesjonskontraktforskriften. Dersom det er tale om en anskaffelse i form av en tjenestekonsesjonskontrakt, er det visse unntak fra anskaffelsesreglene i konsesjonskontraktforskriften § 2-1. Bestemmelsen fastsetter at anskaffelsesloven og konsesjonskontraktforskriften ikke gjelder for konsesjonskontrakter som "er omfattet av forskrift 17. desember 2010 nr. 1673 om offentlig persontransport", det vil si kollektivtransportforordningen. Kollektivtransportforordningen regulerer tjenestekonsesjonskontrakter om offentlig veitransport og skinnegående transport. Det betyr at tjenestekonsesjonskontrakter om offentlig persontransport med jernbane, t-bane, buss og trikk skal følge kollektivtransportforordningen.

3.5.5 Forholdet mellom forsyningsforskriften, anskaffelsesforskriften og kollektivtransportforordningen

Tabellen nedenfor viser hvilke regler som gjelder for ulike kontrakter:

Offentlig persontransport med:	Tjenestekontrakter	Tjenestekonsesjonskontrakter
Buss og trikk	Anskaffelsesforskriften eller forsyningsforskriften + Kollektivtransportforordningen	Kollektivtransportforordningen
Båt	Anskaffelsesforskriften	Konsesjonskontraktforskriften[1]
Jernbane og T-bane	Kollektivtransportforordningen	Kollektivtransportforordningen

3.6 Havner og lufthavner

Forsyningsforskriften § 1-7 fastsetter at forsyningsforskriften gjelder for aktiviteter som har til formål å:

• utnytte et geografisk område for å stille til rådighet luft-, sjø- eller innlandshavner eller andre terminalanlegg for luft-, sjø- eller elvetransportører.

Det å stille havner og andre terminalanlegg til rådighet vil omfatte oppførelse og vedlikehold av slike anlegg samt øvrige aktiviteter som tar sikte på å stille anlegget til rådighet.

3.6.1 Lufthavner

For lufthavner vil en rekke aktiviteter være omfattet av forsyningsforskriften. For det første vil det inkludere den fysiske oppføringen av infrastruktur, slik som eksempelvis rullebaner og bygninger som terminaler og flytårn.

Ordlyden omfatter også vedlikehold av denne infrastrukturen. Dette inkluderer både mer omfattende vedlikehold som reparasjoner og maling og det daglige vedlikeholdet, som eksempelvis renhold. Videre inkluderer det såkalte lufthavnrelaterte tjenester[54] som er nødvendig for at lufthavnen kontinuerlig kan stilles til rådighet slik som transport av personer på lufthavnen, håndtering av bagasje, oppbevaring og utlevering av frakt, fylling av drivstoff med mer. Tjenestene blir ofte omtalt som såkalte "handling-tjenester". Ofte vil disse tjenestene utføres av flyselskapene selv, eller av handling-selskaper som utfører "handling-tjenester" på vegne av flyselskapet.

Aktiviteter tilbudt på flyplassområdet som ikke knytter seg til å stille til rådighet lufttransport i en eller annen form, er ekskludert fra forsyningsforskriften. Dette kan eksempelvis være  bygge- og anleggsarbeider som foretas av rent kommersielle grunner, eksempelvis for å selge eller leie ut til tredjeparter for at de skal kunne utnytte grunnen til eget formål.[55]

3.6.2 Havner

For havner vil en rekke aktiviteter være omfattet av forsyningsforskriften. For det første vil det inkludere den fysiske oppføringen av havnestrukturen, som terminalbygg. På samme måte som ved lufthavner vil aktiviteter som er omfattet av forsyningsforskriften inkludere disposisjoner som har til formål å muliggjøre transport av passasjerer og gods fra og til havneområdet. Dette kan for eksempel være kontrakter knyttet til oppføring og vedlikehold av kaianlegg, mudring, strømanlegg til båt og containere, kraner, lagerbygg og overvåkningsanlegg.   

3.7 Post

3.7.1 Posttjenester

Forsyningsforskriften § 1-8 første ledd bokstav a fastsetter at forskriften gjelder for aktiviteter som har til formål å yte "posttjenester".

Posttjenester er tjenester som består av å samle inn, sortere, transportere og dele ut postsendinger[56]. Dette inkluderer både tjenester som er omfattet og tjenester som ikke er omfattet av leveringsplikten som følger av postloven og tilhørende forskrifter.

En postsending er en adressert sending i den endelige formen som den har på innleveringstidspunktet, uansett vekt. I tillegg til brev, omfatter slike sendinger for eksempel bøker, kataloger, avviser, tidsskrifter og postpakker som inneholder varer med eller uten kommersiell verdi, uansett vekt.[57]  

3.7.2 Andre tjenester enn posttjenester  

Forsyningsforskriften § 1-8 første ledd bokstav b fastsetter at forskriften gjelder for aktiviteter som har til formål å yte "andre tjenester enn posttjenester dersom de leveres av en oppdragsgiver som også leverer posttjenester, og vilkårene i direktiv 2014/25/EU (forsyningsdirektivet) artikkel 34 nr. 1 ikke er oppfylt for slike tjenester".

Det er to vilkår som må være oppfylt for at forsyningsforskriften skal komme til anvendelse:

• Tjenestene skal ytes av en oppdragsgiver som også leverer posttjenester
• Vilkårene i artikkel 34 nr. 1 er ikke oppfylt for slike tjenester, dvs. posttjenester. Artikkel 34 nr. 1 er gjennomført i norsk rett i forsyningsforskriften § 2-9 første ledd.

Hva som er andre tjenester enn posttjenester er definert i § 1-8 annet ledd bokstav c og omfatter:

• Forvaltning av kurertjenester, både før og etter forsendelse, for eksempel postromforvaltning
• Tjenester knyttet til postsendinger som ikke er omfattet av § 1-8 annet ledd bokstav b, slik som for eksempel uadressert reklame.

Tidligere har andre tjenester enn de som er fastsatt i § 1-8 annet ledd bokstav c vært underlagt forsyningsforskriften. Disse tjenestene er nå tatt ut av definisjonen av "andre tjenester enn posttjenester " og er derfor ikke dekket av forsyningsforskriften. De er også unntatt anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften selv om oppdragsgiveren også leverer posttjenester etter forsyningsforskriften § 1-8 annet ledd bokstav a, jf. anskaffelsesforskriften § 2-7. Disse tjenestene befinner seg på markeder som i høy grad har blitt liberalisert, og faller altså utenfor anskaffelsesregelverkets virkeområde.

3.8 Utvinning av olje, gass, kull og andre typer brensel

Forsyningsforskriften § 1-9 fastsetter at forsyningsforskriften gjelder for aktiviteter som har til formål å utnytte et geografisk område til en av følgende aktiviteter:

• utvinning av olje eller gass, inkludert gassproduksjon
• leting eller utvinning av kull eller andre typer fast brensel

Utvinning omfatter for det første produksjon av olje og gass. Utvinning omfatter også oppbygging av nødvendig infrastruktur til den fremtidige produksjonen, slik som eksempelvis oljeplattformer, rørledninger, terminaler osv.[58] Utvinning av både olje, gass, kull og andre typer fast brensel er omfattet.

Leting omfatter de aktivitetene som utføres for å undersøke om det finnes ressurser i et område, og i så fall hvorvidt disse ressursene kan utnyttes forretningsmessig. Det er altså kun leting etter kull eller andre typer fast brensel som er omfattet, mens leting etter olje eller gass ikke vil være omfattet av forsyningsforskriften. Årsaken til dette er at sektoren for leting etter olje og gass er underlagt et slikt konkurransepress at det ikke lenger er nødvendig å anvende anskaffelsesreglene.[59]

3.8.1 Særlig om EFTAs overvåkningsorgans vedtak om fritak fra anskaffelsesregelverket

ESA traff 30. april 2013 vedtak^[60] om fritak for oppdragsgivere som driver oppstrøms petroleumsvirksomhet i form av leting etter råolje og naturgass og produksjon av råolje og produksjon av naturgass.^[61]

Leting etter olje og naturgass er ikke inkludert i virkeområdet til forsyningsforskriften, mens de andre aktivitetene som utgangspunkt er omfattet av forskriften, men unntatt gjennom vedtaket om fritak.

Fritaket gjelder ikke transport av naturgass gjennom oppstrøms gassrørledningsnett fra norsk kontinentalsokkel til markedet. Kontrakter som inngås med henblikk på å utøve denne aktiviteten vil fortsatt være omfattet av regelverket.

3.8.2 Levering av energi og levering av brensel til energiproduksjon

Dersom det dreier seg om en oppdragsgiver som faller inn under virkeområdet til § 1-9, vil verken anskaffelsesloven eller forsyningsforskriften gjelde for denne oppdragsgiverens kontrakter om "levering av energi, eller brensel til energiproduksjon".[62] Kjøp av energi er altså unntatt generelt, mens kjøp av brensel bare er unntatt når det er til fremstilling av energi. Kjøp av brensel til andre formål, for eksempel kjøp av bensin til transportformål, er ikke unntatt.

---