Eksportreformen Hele Norge eksporterer

Handel med utlandet gir oss mulighet til å eksportere varer og tjenester til et større marked enn Norge og gir oss tilgang til å importere fra et større og rimeligere utvalg av varer og tjenester fra utlandet. Tilgang til markeder i utlandet er avgjørende for mange norske næringer og selskaper. Å konkurrere i internasjonale markeder gjør norske bedrifter bedre, og vi kan utnytte ressursene våre mer effektivt. Det gir økt samlet verdiskaping i Norge.

I Hurdalsplattformen fastsettes det et mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 % innen 2030. Som en oppfølging av dette lanserte regjeringen 10. mars 2022 eksportreformen «Hele Norge eksporterer». Gjennom Hele Norge eksporterer vil myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet samarbeide om å nå eksportmålet gjennom en styrking og effektivisering av arbeidet med eksport og arbeide for å skape en felles eksportkultur hvor alle bidrar aktivt til å nå eksportmålet.

Det er allerede innført en rekke tiltak i Hele Norge eksporterer, og regjeringen vil kontinuerlig vurdere tiltak som kan bidra til å nå målet om å øke eksporten.

Strategiske eksportfremmesatsinger

Som en del av eksportreformen har regjeringen etablert en ny modell for arbeidet med større strategiske eksportfremmesatsinger. Ansvaret for å analysere, prioritere og beslutte strategiske eksportfremmesatsinger flyttes fra Eksportstrategirådet til Nærings- og fiskeridepartementet. Som en følge av dette vil etaten Eksportstrategirådet avvikles. Dette er en oppgave som bør ligge til departementet for å sørge for en overordnet styring av midler, samordning med andre departementer og bedre involvering og styring av virkemiddelaktørene. Videre vil det bidra til at eksportfremmearbeidet sees i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Det er særlig viktig at eksportfremmearbeidet sees i sammenheng med resten av den aktive næringspolitikken, som Grønt industriløft, arbeidet med å forenkle virkemiddelapparatet og etableringen av industripartnerskapsavtaler med viktige samarbeidsland. 

Nasjonalt eksportråd

Næringslivet har i lengre tid bedt om å bli koblet tettere på det offentlige eksportfremmearbeidet. For å sørge for medvirkning og medfinansiering fra næringslivet er det opprettet et Nasjonalt eksportråd bestående av representanter for næringslivet og partene i arbeidslivet, som både skal gi innspill til større eksportfremmesatsinger og gi regjeringen råd om strategisk innretning på eksportarbeidet. Det er besluttet at de to første strategiske eksportfremmesatsingene blir havvind og mer og grønnere maritim eksport.

Medlemmene i Nasjonalt eksportråd er Arvid Moss (Norsk Hydro ASA), Kathrine Myhre (Patenstyret), Helle Moen (Entendo AS), Ole Erik Almlid (NHO), Peggy Hessen Følsvik (LO), Sonja Djønne (Heymat), Brage W. Johansen (Spectrum Blue AS), Anniken Fjelberg (Spring Consulting), Eirik Fadnes (Cambi ASA) og Tonje Foss (FRØY ASA) . Det er etablert et sekretariat for Nasjonalt eksportråd bestående av representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Energidepartementet, Utenriksdepartementet, NHO og LO.

Nye tiltak i Eksportfinansiering Norge (Eksfin)

Regjeringen har besluttet at Eksportfinansiering Norge (Eksfin) skal etablere sterkere regional tilstedeværelse i Ålesund og Stavanger. Hensikten er å styrke kontakten med næringslivet i viktige eksportregioner. Kontorene skal åpnes i 2022, med to ansatte på hver.

Regjeringen har også besluttet å gi Eksportfinansiering Norge (Eksfin) et bredere mandat, for å bidra til økt eksport og eksportrettede investeringer. Eksfin kan med dette gi lån til eksportrettede investeringer og finansiere klimaprosjekter med eksportpotensial i Norge. Det åpnes også for finansiering av bunnfaste vindkraftprosjekter til havs, på lik linje med flytende vindkraftprosjekter. Disse tiltakene gjør at Eksfins tilbud blir mer relevant for eksportrettede bedrifter som investerer i Norge. Tiltakene sikrer også at Eksfin får et grønnere mandat ved å kunne tilby finansiering til klimavennlige investeringer med et fremtidig eksportpotensial. Sammen med økte rammer for grønne lån i Innovasjon Norge vil dette bidra til å akselerere den grønne omstillingen.

Nye tiltak i Innovasjon Norge

Regjeringen vil etablere et nytt nasjonalt merkevareprogram – «Made in Norway» – gjennom utvikling av et nasjonalt kompetanseprogram og mer effektive verktøy som setter næringer, klynger og bedrifter i stand til å ta internasjonale posisjoner gjennom den styrken Norge som merkevare representerer. Det vil også bli sett på muligheten for å etablere en ny nasjonal merkeordning der norskproduserte varer og tjenester får et anerkjent kvalitetsstempel. Dette kan øke betalingsviljen for norske løsninger.

Regjeringen vil også etablere en søknadsbasert ordning i Innovasjon Norge hvor bedrifter kan søke om støtte til å delta på messer og felles næringsfremmeaktiviteter. Flere EU-land har slike ordninger og mange bedrifter har etterlyst tilsvarende i Norge. Koronasituasjonen har gjort denne type aktivitet krevende å gjennomføre for næringslivet, og ordningen vil bidra til at næringslivet kommer i gang igjen med slike markedsfremstøt.