Hva er fritt varebytte?
Artikkel | Sist oppdatert: 30.08.2021 | Nærings- og fiskeridepartementet
Hva er fritt varebytte?
Det frie varebytte er en av de fire friheter i det indre marked i EØS. Fri bevegelse for tjenester, personer og kapital utgjør de tre andre. .
Gjensidig godkjenning av varer
Harmonisert regelverk for varer
EU er Norges viktigste handelspartner, ikke minst når det gjelder handel med varer. Det gjør regelverket for fritt varebytte i EØS svært sentralt for så vel norsk næringsliv som for offentlige myndigheter.
Fritt varebytte innebærer at det ikke skal være ulovlige restriksjoner på handel med varer mellom EØS-statene. Begrepet ”varer” omfatter alle produkter med en pengeverdi som er gjenstand for kommersielle transaksjoner. Reglene om det frie varebyttet i EØS effektiviserer samhandelen med våre handelspartnere i EU, gir like konkurransevilkår for norske og andre europeiske bedrifter, samt trygge varer som forbrukerne kan ha tillit til.
Rettsgrunnlag
Prinsippene om fritt varebytte er nedfelt i EØS-avtalens artikler 11-13. Vedlegg II til EØS-avtalen inneholder det harmoniserte vareregelverket, eksempelvis for kjemikalier, kjøretøy, tekstiler og byggevarer.
I Norge er fritt varebytte regulert gjennom to horisontale lover, EØS-vareloven og produktkontrolloven. EØS-vareloven gjennomfører forordning (EU) 2019/515 om gjensidig godkjenning av varer som omsettes lovlig i en annen medlemsstat og forordning (EU) 765/2008 om akkreditering og markedsovervåkning, den såkalte varepakken, i norsk rett. Produktkontrolloven gjennomfører produktsikkerhetsdirektivet 2001/95/EF.
I tillegg kommer EØS-høringsloven, som gjennomfører direktiv 2015/1535 om europeisk meldeplikt for tekniske regler. Loven krever en europeisk høring av utkast til nasjonale tekniske regler for å hindre at de skaper ulovlige handelshindringer. Lov om tekniske kontrollorgan gir nærmere bestemmelser om utpeking av tekniske kontrollorganer. Et teknisk kontrollorgan utfører samsvarsvurderinger for å sjekke at det aktuelle produktet oppfyller kravene i relevant sektorregelverk. Produktkontrolloven forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, mens de andre lovene forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.
Sektorspesifikke rettsakter på vareområdet er gjennomført i norsk regelverk, avhengig av hvor de innholdsmessig hører til.
Harmonisert regelverk og prinsippet om gjensidig godkjenning
EØS-regelverket for det frie varebytte avhenger av om en vare er omfattet av harmonisert regelverk eller ikke. Rundt 75 prosent av varer i det indre marked er omfattet av harmonisert EØS-regelverk. For disse varene er det laget felles europeiske krav som gjelder i hele EØS-området. Harmonisering har som formål å fjerne såkalte tekniske handelshindringer, ved at nasjonale regler og godkjenningsordninger blir de samme i hele EØS. Selv om en vare er omfattet av ett eller flere harmoniserte regelverk, kan det også være aspekter ved varen som ikke er harmonisert.
I de tilfeller der en vare eller sider ved varen ikke er omfattet av harmonisert regelverk, gjelder prinsippet om gjensidig godkjenning. Prinsippet er fastsatt i EU-domstolens praksis, og innebærer at en vare som er lovlig produsert eller omsatt i en EØS-stat, i utgangspunktet skal kunne omsettes i alle andre EØS-stater uten å måtte oppfylle ytterligere vare- eller kontrollkrav i importstaten. Prinsippet om gjensidig godkjenning følges videre av regler om felles fremgangsmåter som nasjonale myndigheter må følge dersom de likevel forbyr en vare som er lovlig omsatt i en annen EØS-stat.