Prosessindustrien

 

 

Markedsmuligheter

Prosessindustrien kjennetegnes av at den har en høy eksportandel og konkurrerer i internasjonale markeder. Mye av produksjonen i prosessindustrien består av materialer eller halvfabrikata som aluminiumsbarrer, silisium, ferrolegeringer, plastråstoffer, papp, papir og sement. Mange av disse er helt sentrale innsatsfaktorer i produkter vi omgir oss med i hverdagen, og også i produkter som solceller, batterier og vindmøller. Norsk prosessindustri har gjennom flere tiår effektivisert sine produksjonsprosesser, og flere norske bedrifter er verdensledende i sin bransje på klimaog ressurseffektivitet, både på grunn av teknologi og fornybar norsk kraft. Industrien har redusert sine utslipp med over 40 pst. siden 1990, mens verdiskapingen har økt med om lag 30 pst. justert for inflasjon. 1 I takt med at klimapolitikken gradvis strammes inn globalt, vil norsk prosessindustri på grunn av lavutslippsteknologi kunne få konkurransefortrinn sammenlignet med utenlandske aktører.

Det er også muligheter for å realisere økt verdiskaping gjennom en mer effektiv ressursbruk og sirkulære forretningsmodeller. Sirkularitet og materialeffektivitet er trukket frem av FNs klimapanel som nøkkelord for å oppnå netto null CO2-utslipp i industrien. 2 Prosess21 peker også på muligheten for økt spesialisering og produksjon av mer komplekse produkter for å bevege seg bort fra markeder hvor det primært konkurreres på pris.

Utfordringer

I global sammenheng produserer norsk prosessindustri allerede med et lavt klimafotavtrykk. Samtidig står prosessindustrien for tilnærmet alt av klimagassutslipp fra norsk fastlandsindustri, tilsvarende om lag 23 pst. av samlede norske klimagassutslipp i 2020. I et lavutslippssamfunn vil det ikke være rom for industriens klimagassutslipp. Det er derfor nødvendig med en forsterket innsats i hele bredden av prosessindustrien for store utslippskutt i årene fremover.

Ytterligere utslippskutt i prosessindustrien kan blant annet skje gjennom implementering av teknologi knyttet til prosessomstilling, bruk av alternative innsatsfaktorer og CO2-håndtering. En vesentlig utfordring med flere av industriprosessene som norske bedrifter er ledende på i dag, er at de benytter fossile innsatsfaktorer. Mange bedrifter har også investert betydelig med kapital i eksisterende produksjonsanlegg optimalisert for disse prosessene, samtidig som utvikling av nye og forbedrede prosesser ofte er svært kapitalkrevende, og teknologiløpene fra forskning og utvikling til pilotering og kommersialisering kan være både lange og risikofylte.

Prosessindustrien er kraftintensiv, med et årlig forbruk på om lag en fjerdedel av Norges normalårsproduksjon av kraft. Utviklingen i prosessindustrien er derfor tett knyttet til utviklingen i det norske kraftmarkedet. Ved omstilling av prosesser og videre elektrifisering vil kraftbehovet trolig øke ytterligere.

Rikelig tilgang på kraft til rimelige priser vil derfor være viktig for videre utvikling av denne industrien. Det at prosessindustrien opererer i internasjonale markeder med betydelig konkurranse bidrar til høy produktivitet, men gjør den også sårbar for karbonlekkasje, som følge av en mer ambisiøs klimapolitikk i Norge enn i mange av landene hvor konkurrentene er lokalisert.

 

Les mer om prosessindustrien i veikartet fra side 86.