Odel

Odelslova har regler om odelsrett og åsetesrett. 

Reglene fører til at mange landbrukseiendommer forblir i familiens eie, og at de ikke deles opp. Odelsretten har hindret landbrukseiendommer fra å bli kjøpt opp og har sikret stabilitet for både slekten og næringen.  

Odelseiendom

For at det skal bli odelsrett på en eiendom, må den ha vært i samme families eie i minst 20 år – odelshevdstiden.  I denne perioden kalles jorda på eiendommen odlingsjord. Når odelshevdstiden er utløpt, er jorda på eiendommen odelsjord. 

Ektefeller og samboere kan samodle odelsrett til en eiendom som er i felleseie og som er ervervet under ekteskapet/samboerforholdet. Samodling betyr at ektefellene/samboerne hevder odelsrett til eiendommen sammen, og de får dermed lik prioritet. Dersom ektefellene/samboerne har eid eiendommen sammen i hele hevdstiden (20 år), har de hevdet odelsrett.

Odelsrett gjelder bare landbrukseiendommer. Det må være dyrket jord eller produktiv skog på eiendommen. I dag er kravet at eiendommen har minst 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller 500 dekar produktiv skog.   

Odelsrett 

Odelsretten er en slektsrett som gir bestemte arvinger i en bestemt rekkefølge fortrinnsrett til å overta en landbrukseiendom. 

De som har odelsrett kan være barn og barnebarn av siste eier med odel, eller barn av tidligere eier med odel. Dette kalles odelskretsen. Tidligere eier kan også være ektefelle eller samboer som har odlet eiendommen sammen (se ovenfor om samodling).

Odelskretsen er ordnet i en prioritert rekkefølge – odelsrekkefølgen – der førstefødte med sine barn har best prioritet.  

Odelsløsning og odelstakst 

Den som har odelsrett kan kreve å få overta eiendommen, dersom eiendommen er blitt solgt til en som ikke har odelsrett eller har dårligere prioritet i odelsrekkefølgen. 

Kravet må fremmes for tingretten der odelseiendommen ligger og kalles odelsløsning.  Odelsløsningssak må reises innen seks måneder etter at kjøpet ble tinglyst.

Ved odelsløsning fastsetter retten en odelstakst. Taksten skal gjenspeile verdien av eiendommen ved fritt salg, og samtidig ta hensyn til at eiendommen bare kan benyttes til landbruksformål.

Åsetesrett 

Åsetesrett vil si at livsarvinger (barn og barnebarn) til eieren av odlingsjord eller odelsjord, kan kreve å få arve eiendommen udelt når eieren dør. Den åsetesberettigede overtar ofte til en gunstig pris, såkalt åsetestakst.

Denne retten kan bare brukes ved dødsboskifte. Prioriteten mellom livsarvingene reguleres på samme måte som for odelsretten, og avgjør hvem som kan bruke åsetesretten.

Åsetestaksten tar, som odelstaksten, hensyn til markedsverdien. Men åsetestaksten tar også hensyn til rettighetshaverens økonomi. Det betyr at verdien kan settes lavere enn markedsverdien.

Åsetesretten bidrar til at en landbrukseiendom ikke svekkes gjennom at eiendommen blir delt mellom flere arvinger i forbindelse med skiftet. Den bidrar også til at blir økonomisk lettere å drive landbrukseiendommen videre for den som skal overta.  

Grunnlovsfestet

Odels- og åsetesretten er beskyttet i Grunnloven av 1814. I paragraf 117 står det at: ”Odels- og Aasædesretten må ikke ophæves”. 

Odelsloven kan derfor ikke oppheves uten å endre Grunnloven. Men den kan endres, noe som er gjort en rekke ganger gjennom historien

Endret over tid

En av de viktigste endringene i vår tid skjedde i 1974, da begge kjønn ble likestilt i odelsrekkefølgen. Lovendringen gjaldt først kun for jenter og gutter født etter 1965. I 2009 ble alle kvinner og menn likestilt, uavhengig av når de ble født.

Arealgrensene i dagens lov er blitt hevet flere ganger. Det innebærer at færre landbrukseiendommer omfattes av odelsbestemmelsene enn før.
 
I 2014 ble odelsretten innskrenket til å bare gjelde barn av en eier med odel, samt barnebarn av siste eier med odel. Nieser og nevøer har ikke lenger odelsrett.

Hensikten var å avgrense odelskretsen til dem med sterkest tilknytning til eiendommen, og samtidig skape flere muligheter for at nye, motiverte eiere får slippe til i næringen.