Konsesjon og boplikt

Konsesjonsloven krever at du må ha tillatelse for å overta fast eiendom.

Formålet med loven er å ha kontroll med omsetningen av fast eiendom, for å verne landbrukets produksjonsarealer og sikre eier- og bruksforhold som gagner samfunnet og fremtidige generasjoner. 

Konsesjonsloven omfatter i utgangspunktet alle typer eiendom. En rekke unntak gjør likevel at de fleste eiendommer i Norge ikke omfattes av konsesjonsplikt.  

Unntak fra konsesjon 

Det er mange og detaljerte unntak i konsesjonslovens paragraf 4 og 5, samt i forskrift om konsesjonsfrihet. 

Et viktig unntak er at du konsesjonsfritt kan overta bebygd eiendom som ikke er større enn 100 dekar, og ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Det er hovedgrunnen til at det ikke er konsesjonsplikt på de fleste ordinære boligeiendommer.

Et annet eksempel er at nær slekt eller personer med odelsrett kan overta en landbrukseiendom uten å søke konsesjon, dersom man forplikter seg til å bo på eiendommen i fem år (se nedenfor om boplikt)

Nullgrenseforskrift 

Kommuner kan be Landbrukdsdirektoratet om å få innføre lokale regler, som for eksempel innebærer at det er konsesjon uansett størrelse på eiendommen. 

Slike forskrifter kalles nullgrenseforskrifter. Formålet er å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål. 

På Landbruksdirektoratets hjemmeside finner du oversikt over hvilke kommuner som har slike forskrifter.

Boplikt 

Boplikt betyr at noen må bo på eiendommen. Boplikten kan være personlig eller upersonlig. 

Boplikt kan følge direkte av loven, eller kan bli fastsatt som vilkår i et vedtak om å gi konsesjon. 

Personlig boplikt betyr at eier må bo der selv. Ved upersonlig boplikt kan andre enn eieren bo der. Eier eller leietaker må være registrert som bosatt på eiendommen i Folkeregisteret. 

Boplikt som vilkår i vedtak om å gi konsesjon 

Når myndighetene behandler en søknad om konsesjon, blir det tatt stilling til om det skal settes vilkår for konsesjonen eller ikke. 

Et eksempel på vilkår kan være boplikt, som kan være personlig eller upersonlig.

Et slikt vilkår følger ikke direkte av loven.

Boplikt som følger direkte av loven 

Boplikt er bestemt direkte av loven når nær slekt eller en med odelsrett overtar en bebygd eiendom, som har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog.

I slike tilfeller sier konsesjonsloven at kjøperen kan overta eiendommen uten å søke konsesjon, hvis han eller hun bosetter seg på eiendommen innen ett år og bor der i minst fem år. Denne boplikten er personlig. 

Dersom kjøperen ikke kan oppfylle den personlige boplikten, må det søkes konsesjon på vanlig måte. 

Boplikt som følger av lokal forskrift 

Boplikt kan også bestemmes ved at det innføres utvidet konsesjonsplikt i den enkelte kommune for eiendommer som ellers er unntatt fra konsesjonsplikten – såkalt nullgrenseforskrift(se over).

Priskontroll

Ved overtakelse av en bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overlatedyrka jord eller en ubebygd eiendom, som skal nyttes til landbruksformål gjelder i utgangspunktet konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll.

Konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll gjelder likevel ikke ved overtakelse av en bebygd landbrukseiendom der det er et brukbart bolighus og kjøpesummen er under 3 500 000 kr, jf. forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv § 6a.  Som brukbart bolighus regnes et hus som har en slik standard at kjøperen kan flytte til eiendommen. Det vil si at boligen for eksempel må ha tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.

Ved overtakelse av en bebygd eller ubebygd ren skogeiendom gjelder heller ikke konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll. Som ren skogeiendom regnes en eiendom helt uten jordbruksareal.

Reglene skal sikre en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer.

• Konsesjonsloven og EFTA/EØS