Jordskifte og grensesaker

Jordskifteloven gjelder alle typer eiendom, både på landet og i byene. 

Den omfatter  jord- og skogbruksareal, boligeiendommer, industriområder, parkeringsplasser, brygger og hyttetomter.

Jordskiftedomstolene

Egne jordskiftedomstoler behandler blant annet jordskifte og grensesaker. Det finnes i dag 34 regionale jordskifteretter. Ankeinstansen er lagmannsretten.

Den administrative driften av jordskifterettene ligger under Domstolsadministrasjonen. Jordskifterettene behandler om lag 1000 saker årlig, med mer enn 10.000 parter. 

Sakstyper 

Jordskifteretten behandler flere sakstyper. Hovedgruppene er jordskifte, skjønn, fastsettelse av rettigheter og grenser.   

1) Jordskifte:

Gjennom jordskifte kan eiendommer og rettigheter endres. For eksempel kan eiendommer deles eller sameier opprettes.

Gjennom jordskifte kan retten også fastsette regler for felles bruk av et areal, og gi pålegg om felles tiltak og investeringer.

Et jordskifte må ikke føre til at en eiendom eller bruksrett ikke kan utnyttes hensiktsmessig. Kostnadene og ulempen må heller ikke bli større enn nytten. 

Det kan være flere grunner til at en eiendom blir vanskelig å utnytte – for eksempel at byggingen av en vei deler en landbrukseiendom i to, eller at en eiendom har en uhensiktsmessig form.

I andre tilfeller har flere eiendommer behov for å få ut tømmer og trenger en felles vei. 

Det er jordskifterettens oppgave å sørge for at grensene blir merket og målt i terrenget, samt tinglyst og innført i matrikkelen – Norges offisielle eiendomsregister. 

2) Saker om rettigheter og grenser 

Jordskifteretten kan fastsette om du har en rettighet og hva en bruks- eller eiendomsrett inneholder (rettsfastsettende saker). 

Jordskifteretten kan også fastsette grenser for bruksrettigheter eller eiendommer (grensesaker). 

Slikte saker kan jordskifteretten behandle selv om det ikke er tvist mellom partene. 

3) Skjønn 

Når jordskifteretten holder skjønn etter jordskifteloven avgjør den størrelsen på en erstatning. 

Skjønn er en særegen prosess i norsk rett, som er nedfelt i skjønnsprosessloven. Jordskifteloven har også enkelte særregler skjønn.

Jordskifteretten kan for eksempel holde skjønn dersom noen har behov for å anlegge en vei over en annens eiendom, eller trenger tilgang til å bruke en eksisterende privat vei.
Jordskifteretten fastsetter størrelsen på erstatningen. 

Skjønn holdes også ved fordeling av gjerdekostnader, eller for å fastsette kompensasjon ved beiteskader.

Resultater

Da jordskifteloven først ble innført på 1800-tallet, førte omfattende jordskifter til at eierne fikk byttet arealer og flyttet bygninger. De fikk dermed samlet jorda si, slik at maskinelt jordbruk ble lettere og bygningen kunne utnyttes bedre. 

Slik omforming av eiendommer kan også være et resultat av jordskifte i dag. Omforming kan også bedre utnyttelsen av gamle industriområder, hvor eiendomsgrenser og rettigheter er til hinder for hensiktsmessig bruk. 

Resultatet av et jordskifte kan også være at det etableres en felles vei eller settes opp et gjerde, eller at en gruppe grunneiere kan bygge en felles brygge.

Bygging av jernbanelinjer, veier eller flyplasser kan føre til at en eiendom blir vanskelig å utnytte. Jordskifte kan redusere ulempene som oppstår.

Modernisert lovverk

Jordskifte har lange tradisjoner i Norge. De første bestemmelser går tilbake til landsloven av 1274. Den første jordskifteloven, slik vi kjenner den i dag, kom i 1821.

Siden er loven revidert mange ganger. Gjeldende jordskiftelov ble vedtatt av Stortinget i 2013, og trådte i kraft 1. januar 2016.