Rettshjelp, verger og advokater

Fri rettshjelp

Ordningen med fri rettshjelp er en sosial støtteordning. Den skal sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke har økonomi til å betale for rettshjelp i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Rettshjelploven med forskrifter gir regler om offentlig støtte til rettshjelp.

Støtte fra det offentlige

Fri rettshjelp kan enten gis som fritt rettsråd (juridisk bistand utenom domstolbehandling) eller som fri sakførsel (juridisk bistand i saker for domstolene og enkelte forvaltningsorgan). Det er også mulig å få fritak for rettsgebyr. Den som får fri rettshjelp får bistand av en advokat eller annen rettshjelper, og tjenesten blir helt eller delvis betalt av det offentlige basert på den offentlige salærsatsen (rettshjelpsatsen). Fritt rettsråd er i stor grad regulert ved regler om standard betaling per sak (stykkpris).

Søknad

Søknad om fritt rettsråd behandles av statsforvalteren, men i mange prioriterte sakstyper kan advokater og rettshjelpere selv innvilge fritt rettsråd. I saker for domstolene behandler domstolene søknad om fri sakførsel i prioriterte sakstyper, mens statsforvalteren behandler fri sakførsel i uprioriterte sakstyper. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er klageinstans over vedtak truffet av statsforvalterne, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og kontrollkommisjonene for psykisk helsevern. SRF er etatsstyrer for statsforvalterne på rettshjelpområdet, og skal bidra til å øke kompetansen hos statsforvalterne og sikre en ensartet praksis.

Inntekts- og formuesgrenser

Det gis fri rettshjelp i en del prioriterte sakstyper som er nevnt i rettshjelploven. For noen sakstyper har søkeren krav på rettshjelp uten hensyn til inntekt eller formue. Det offentlige dekker alle kostnadene i disse sakene. For andre typer saker er det bare søkere med inntekt og formue under visse grenser som kan få fri rettshjelp. I disse sakene skal det normalt betales en egenandel for rettshjelpen. Unntaksvis kan man søke om fri rettshjelp til sakstyper som ikke er prioritert etter loven.

Spesielle rettshjelptiltak

I tillegg til den rettshjelpen som gis etter rettshjelploven, gir både private og offentlige aktører ulike former for rettshjelp på ukommersiell basis. Studenttiltakene Jussbuss, JURK, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge er eksempler på slike aktører. Staten yter hvert år økonomisk støtte til en del slike aktører gjennom ordningen med tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak:

• Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak (Statens sivilrettsforvaltning).

Ansvar for ordningen

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for ordningen med fri rettshjelp. Statens sivilrettsforvaltning, som er et forvaltningsorgan underlagt departementet, har spesiell kompetanse på feltet og kan svare på spørsmål om ordningen.

• Mer informasjon om fri rettshjelp (Statens sivilrettsforvaltning) .

Regelverk

• Lov om fri rettshjelp (Lovdata)
• Forskrift til lov om fri rettshjelp (Lovdata)
• Rundskriv om fri rettshjelp

Regelverk

• Lov om fri rettshjelp
• Forskrift til lov om fri rettshjelp
• Rundskriv om fri rettshjelp (PDF) 

Vergemål

Vergemålsordningens formål er å sørge for rettssikkerhet, selvbestemmelse og ivaretakelse av øvrige rettigheter for personer som ikke er i stand til å ivareta egne interesser uten bistand.

Lovgivningen på vergemålsområdet omfatter alle aldersgrupper. Barn og unge under 18 år (mindreårige) har som hovedregel foreldrene som verger. Hvis det er behov for det, kan det opprettes vergemål for voksne personer som på grunn av helsemessige forhold trenger støtte til å ivareta sine interesser. Vergemålet kan omfatte personlige og/eller økonomiske forhold.

Alminnelig vergemål er et frivillig støttetiltak, som bare kan opprettes for personer som ønsker bistand av en verge. Den som trenger verge skal som hovedregel samtykke skriftlig til opprettelsen av vergemålet, vergemålets omfang og hvem som skal være verge. For personer som ikke kan avgi et rettslig bindende samtykke, kan det ikke opprettes vergemål dersom det etter en samlet vurdering legges til grunn at dette vil være i strid med personens ønsker. Vergemålet skal i alle tilfeller tilpasses den enkeltes behov, og ikke gjøres mer omfattende enn behovet for støtte tilsier.

At det opprettes vergemål, innebærer at det oppnevnes en verge som skal støtte personen i utøvelsen av den rettslige handleevnen. Vergen har kompetanse til å handle på vegne av personen, men kan ikke handle i strid med personens ønsker. Ved et ordinært vergemål har personen sin fulle rettslige handleevne i behold og kan dermed også disponere på egen.

Bare når strenge vilkår er oppfylt, kan retten beslutte å begrense en persons rettslige handleevne. Rettslig handleevne kan bare fratas en person når det er helt nødvendig for å verne personen selv eller andre personen har ansvar for, som barn, og fratakelsen skal begrenses til det som er nødvendig. Avgjørelse om begrensning av den rettslige handleevnen treffes ved dom. Staten bærer i slike tilfeller alle kostnader ved saken, og personen har rett til å bli representert av advokat. Når handleevnen er begrenset, blir det opprettet et tvungent vergemål for å representere personen på områder han eller hun ikke kan handle selv. Der personen ønsker det, kan et supplerende frivillig vergemål opprettes for å gi støtte også på områder hvor handleevnen ikke er begrenset.

Statsforvalteren er lokal vergemålsmyndighet som blant annet behandler saker etter vergemålsloven og fører tilsyn med at vergene utfører oppdragene sine på en tilfredsstillende måte. Statsforvalteren skal også gi vergene nødvendig opplæring, veiledning og bistand ved behov. Statens sivilrettsforvaltning er sentral vergemålsmyndighet og behandler klager over statsforvalterens vedtak etter vergemålsloven, i tillegg til å gi opplæring og føre tilsyn med statsforvalterne. Du kan finne mer informasjon om vergemål på www.vergemal.no eller kontakte statsforvalteren på stedet hvor personen med behov for verge bor.

Fremtidsfullmakt

Fremtidsfullmakter er et privatrettslig alternativ til vergemål. Ved å opprette en fremtidsfullmakt kan man bestemme hvem som skal representere seg i fremtidige situasjoner dersom man ikke lenger er i stand til å treffe beslutninger eller ivareta sine rettigheter selv. Der det foreligger en fremtidsfullmakt som dekker behovet for bistand, vil det som regel ikke være behov for at det offentlige oppnevner verge.

På tilsvarende måte som et vergemål, kan en fremtidsfullmakt omfatte representasjon i økonomiske og/eller personlige forhold. Fullmakten kan begrenses til å gjelde bestemte områder, og det kan utnevnes flere personer som fullmektiger på ulike områder. Fullmektigen skal handle i samsvar med fullmakten og fremme fullmaktsgiverens interesser og rettigheter. Fullmaktsgiver skal, så fremt det er praktisk mulig, høres før avgjørelser treffes.

Fullmakten må opprettes mens vedkommende fortsatt har sin rettslige handleevne i behold og kan forstå hva fullmakten innebærer. Man kan formulere fullmakten selv eller få bistand til det, for eksempel fra en advokat. Det finnes eksempler og maler på nettet, men det er viktig at fullmakten gir uttrykk for den konkrete fullmaktsgiverens egne ønsker. Merk at det finnes formkrav for opprettelse av fremtidsfullmakter, som er de samme som for opprettelse av testamenter.

Fullmakten trer i kraft når fullmaktsgiveren kommer i en slik tilstand at han eller hun ikke kan ivareta egne interesser. En fremtidsfullmakt som oppfyller formkravene, er i utgangspunktet gyldig i seg selv. Fullmektigen kan likevel be statsforvalteren om å stadfeste den for å gjøre det enklere å representere fullmaktsgiveren overfor tredjepersoner, for eksempel banken eller offentlige etater. Merk at man ikke skal sende inn fremtidsfullmakten til «forhåndsgodkjenning» hos statsforvalteren.

For nærmere informasjon om ordningen, se www.vergemal.no.

Regelverk

• Vergemålsloven
• Vergemålsforskriften 

Advokater

Regelverket

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for regelverket som regulerer advokatvirksomhet. Advokatvirksomhet er hovedsakelig regulert i domstolloven av 13. august 1915 kapittel 11 og advokatforskriften av 20. desember 1996. Regelverket ble bygget vesentlig ut i 1991 og har senere vært endret flere ganger. Advokatenes virksomhet reguleres også av en rekke lover som ikke gjelder særskilt for advokater, for eksempel hvitvaskingsloven og regnskapsloven. I tillegg kommer lover som gjelder for en del oppdrag som utføres av noen advokater, som for eksempel inkassoloven og eiendomsmeglingsloven.

Tilsyns- og disiplinærsystemet

I 1995 ble det gitt nye regler om disiplinær- og tilsynsordninger for advokater, både i domstolloven og i advokatforskriften. Regelendringene trådte i kraft i 1997. Det ble ved lovendringene opprettet uavhengige tilsyns- og disiplinærorganer.

• Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn med landets praktiserende advokater og rettshjelpere og utsteder advokatbevillinger, autorisasjoner som advokatfullmektig samt tillatelser til ulike rettshjelpere og rettshjelptiltak. 
• Advokatbevillingsnemnden fatter vedtak etter forslag fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Disiplinærnemnden blant annet i saker om tilbakekall eller suspensjon av advokatbevillinger.
• Displinærnemnden behandler klage på advokater som har opptrådt i strid med god advokatskikk, domstolloven eller annen lov.
• Advokatforeningens disiplinærutvalg (disiplinærutvalget) behandler klage over advokater som har opptrådt i strid med god advokatskikk eller krevd for høyt salær, jf. Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg § 2.

Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)

Advokater er sentrale aktører i rettspleien og spiller en viktig rolle for at innbyggerne skal kunne ivareta sine rettigheter.

Lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven) ble vedtatt av Stortinget 3. mai 2022 og sanksjonert av Kongen i statsråd 12. mai 2022. Det er lagt opp til at ny advokatforskrift skal være på plass før advokatloven kan tre i kraft. Advokatloven er derfor ennå ikke trådt i kraft. Lovens ikrafttredelse vil bli fastsatt ved lov, jf. advokatloven § 72.

Advokatloven er en profesjonslov som regulerer advokaters virksomhet og adgangen til å yte rettslig bistand for andre enn advokater. Med loven vil rettsrådsmonopolet oppheves og juristtittelen beskyttes. Videre lovfestes grunnleggende prinsipper og krav for advokater, som kravet til uavhengighet og advokaters yrkesmessige taushetsplikt. Det innføres også et nytt tilsyns- og disiplinærsystem.