Utvalgte hurtiglenker

    Internasjonalt justissamarbeid

    Rettsanmodninger

    Artikkel | Sist oppdatert: 02.01.2023 | Justis- og beredskapsdepartementet

    Når det oppstår behov for bistand fra et annet lands myndigheter i forbindelse med en sivil- eller straffesak, kan det fremmes en anmodning om dette.

    Slik anmodning omtales som «rettsanmodning» og kan for eksempel gjelde forkynning av dokumenter, bistand til avhør av vitner, DNA-prøvetaking, ransaking og beslag, oversendelse av dokumenter eller annet bevismateriale.

    Generelle bestemmelser om rettsanmodninger er blant annet gitt i domstolloven §§ 46–51. Det nærmere rettslige grunnlaget er gitt i ulike lover og forskrifter, og er forskjellig for sivile saker og straffesaker.

    Norden

    Innen Norden gjelder overenskomst av 26. april 1974 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige. Overenskomsten gjelder både for sivile saker og straffesaker. Den nordiske overenskomsten forenkler fremgangsmåten for oversending av rettsanmodninger, og inneholder regler om hvilke språk som kan benyttes.

    Straffesaker

    Norge har sluttet seg til flere konvensjoner og avtaler om gjensidig samarbeid i straffesaker. Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker av 20. april 1959 og dens to tilleggsprotokoller er sentrale på dette området. Norge har også sluttet seg til Schengenkonvensjonen av 19. juni 1990, som supplerer og forenkler 1959-konvensjonen. Konvensjon av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater og protokoll av 2001 til denne konvensjonen, kommer til anvendelse mellom de fleste EU-landene, Island og Norge. Konvensjonen erstatter enkelte bestemmelser i Schengenkonvensjonen mellom de land som er tilknyttet denne. 2000-konvensjonen og dens protokoll utfyller 1959-konvensjonen og inneholder regler om direkte oversendelse av rettsanmodninger. Videre reguleres enkelte former for rettslig samarbeid, som for eksempel avhør ved video- og telefonkonferanse, avlytting av telekommunikasjon og overvåkning av banktransaksjoner.

    Justis- og beredskapsdepartementet er sentralmyndighet for rettsanmodninger i straffesaker, som innebærer å motta anmodninger som kommer fra utlandet og videresende dem til rette norske myndighet. Departementet mottar også anmodninger fra påtalemyndigheten som skal videresendes til utlandet i de tilfellene der det ikke er grunnlag for direkte fremsendelse.

    For mer informasjon om rettsanmodninger i straffesaker, vises det til rundskriv G-19/2001 og forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker av 14. desember 2012.

    Sivile saker

    Norge har sluttet seg til flere konvensjoner og avtaler som regulerer rettsanmodninger i sivile saker. De viktigste konvensjonene er Haagkonvensjonene om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivil- og handelsrettens område 15. november 1965 (Haagkonvensjonen 1965) og om bevisopptak i utlandet på sivil- og handelsrettens område 18. mars 1970 (Haagkonvensjonen 1970).

    Fra 1. januar 2023 er Statens sivilrettsforvaltning sentralmyndighet for rettsanmodninger som sendes etter Haagkonvensjonen 1965 og Haagkonvensjonen 1970. Justis- og beredskapsdepartementet er lov- og konvensjonsansvarlig. Statens sivilrettsforvaltning vil, som sentralmyndighet for rettsanmodninger etter de nevnte Haag-konvensjonene, motta anmodninger som kommer fra utlandet og videresende dem til rette norske myndighet. Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig, og rett myndighet, for håndtering av rettsanmodninger i sivile saker som sendes etter øvrige konvensjoner og overenskomster, samt rettsanmodninger som sendes utenfor konvensjon.

    For mer informasjon om rettsanmodninger i sivile saker, vises det til departementets rundskriv G-02/2022.

    Lenker:

    Til toppen