Arv

I tillegg fikk ekteskapsloven et nytt kapittel, og det ble vedtatt enkelte endringer i husstandsfellesskapsloven. Arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930 ble opphevet fra samme tidspunkt.

Ny arvelov

Den nye arveloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2019 (lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte). Den nye loven er søkt tilpasset dagens familiemønstre og oppfatninger av hva som anses som en rettferdig fordeling av arv i dag.

Det var en helt ny arvelov som trådte i kraft 1. januar 2021. Hovedtrekkene i arvelovgivningen er likevel beholdt. Det betyr blant annet at ektefeller og samboere har i behold sin arverett omtrent som etter tidligere lovgivning, livsarvingene (barn og barnebarn mv.) har fått styrket sin rett til arv, og arvelaterens testasjonskompetanse er utvidet gjennom en forenkling av reglene.

Størst endring er det i reglene om skifte. Arvinger som skifter privat, får mer veiledning direkte i loven.

Hovedpunkter i den nye arveloven:

1. Barna er arvelaterens nærmeste arvinger. Barna arver alt hvis arvelateren ikke har skrevet testament eller etterlater seg ektefelle eller samboer med rett til arv. Arven skal etter loven deles likt mellom barna. Om et barn ikke lever lenger, fordeles dennes del av arven likt mellom hans eller hennes barn (arvelaterens barnebarn). Dersom arvelateren ikke etterlater seg barn eller andre etterkommere, går arven til foreldrene.
2. Arvelateren kan ved testament fordele arven på en annen måte enn den fordelingen som følger av loven, men livsarvingene (barna, eventuelt barnebarna eller deres etterkommere) har rett til en pliktdelsarv, som i utgangspunktet utgjør to tredeler av arven. Denne delen av arven kan arvelateren ikke testamentere til andre. Pliktdelsarven er likevel aldri større en 15 ganger grunnbeløpet (om lag 1,5 millioner kroner) til hvert av barna. Dette er en endring sammenlignet med den gamle arveloven, der den beløpsmessige begrensningen er satt til en million kroner. Beløpsbegrensningen på 15 ganger grunnbeløpet innebærer at dersom arvelateren etterlater seg to barn, og arven utgjør mer enn ca. 4,5 millioner kroner, utgjør barnas pliktdelsarv ca. 3 millioner kroner. Resten av formuen står arvelateren fritt til å disponere over ved testament selv om dette utgjør mer enn en tredel av arven.
   
   
3. Arvelaterens ektefelle har rett til en firedel av arven når arvelateren etterlater seg livsarvinger. Ektefellen har uansett rett til en minstearv på 4 ganger grunnbeløpet (om lag 400 000 kroner). I små bo der arvelateren etterlater seg nettoverdier på 400 000 kroner eller mindre, blir ektefellen dermed enearving. Se nærmere arveloven § 8.
   
   
4. Ektefellen har rett til en halvpart av arven når arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, men foreldre og/eller søsken eller deres etterkommere. Ektefellen arver alt når arvelateren etterlater seg verken livsarvinger eller foreldre, søsken eller etterkommere av disse. Se nærmere arveloven § 9.
   
   
5. Ektefellens rett til arv kan begrenses i testament bare dersom ektefellen har fått kunnskap om testamentet. Regelen har enkelte unntak. Et beløp tilsvarende 6 ganger grunnbeløpet kan likevel ikke fratas ektefellen ved testament. Hvis arvelateren etterlater seg livsarvinger, er denne beløpsgrensen 4 ganger grunnbeløpet. Se nærmere arveloven § 10.
   
   
6. Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til en arv på 4 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder også om arvelateren etterlater seg livsarvinger. Også for samboere gjelder at denne arveretten kan begrenses i testament bare dersom samboeren har fått kunnskap om testamentet. Om samboerne ikke har felles barn, men har bodd sammen de siste fem årene før dødsfallet, kan arvelateren fastsette i testament at den gjenlevende samboeren skal ha rett til en arv på 4 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om arvelateren etterlater seg livsarvinger med rett til pliktdelsarv. Om arvelateren ikke hadde barn eller andre livsarvinger, kan alt han eller hun etterlater seg, testamenteres til samboeren. Se nærmere arveloven § 12 og § 13.
   
   
7. For tilfeller der reglene om minstearv for ektefeller eller samboeres rett til arv fører til at ektefellen eller samboeren arver alt, er det gitt nye beskyttelsesregler for livsarvingene slik at de har noen av de samme rettighetene under skifteoppgjøret som det arvinger har. Se nærmere arveloven § 8 annet ledd og § 12 første ledd tredje punktum.
   
   
8. Den nye arvelovens regler om pliktdelsarv gir større fleksibilitet når det gjelder hvordan arvelateren kan disponere over sine eiendeler i testamentet. Loven åpner for at arvelateren i testament kan bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter. Dette gir for eksempel arvelateren mulighet til å testamentere boligen til ektefellen til tross for at verdien av boligen overstiger det ektefellen har rett til å motta som arv. Ektefellen må i et slikt tilfelle betale det overskytende tilbake til boet. Se nærmere arveloven § 51 første ledd.
   
   
9. Videre kan arvelateren i testament gi en bestemt livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel selv om eiendelen er verdt mer enn arvingens del av arven. Livsarvingen må da betale det overskytende tilbake til boet. Regelen er ny og innebærer for eksempel at en fritidseiendom kan testamenteres til ett av barna selv om verdien overstiger dette barnets andel av arven. Se nærmere arveloven § 51 annet ledd.
   
   
10. Arvelateren kan ved testament fastsette begrensninger i livsarvingens råderett over pliktdelsarven fram til arvingen fyller 25 år dersom dette må anses å være til det beste for livsarvingen. Formålet med bestemmelsen er å sikre at arven forvaltes på en fornuftig måte hvis arvingen er ung når han eller hun mottar arven. Arvelateren kan for eksempel fastsette at arven skal brukes til boligformål eller gi pålegg om en bestemt form for sparing. Om arvelateren ikke fastsetter noe om forvaltningsmåten, skal midlene forvaltes som vergemålsmidler. Se arveloven § 53 og vergemålsloven kapittel 7.

Ikrafttredelse og overgangsregler

Den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021, og vil som hovedregel gjelde for arveoppgjør der arvelateren dør etter dette tidspunktet. Reglene om pliktdelsarv med nye rammer for hva en arvelater med livsarvinger kan rå over ved testament, gjelder likevel først fra 1. januar 2022. Økningen av den beløpsmessige begrensningen for pliktdelsarven fra 1 million kroner til 15 ganger grunnbeløpet gjelder etter dette hvis arvelateren dør etter dette tidspunktet.

Et uskiftebo etter en arvelater som var død før lovens ikrafttredelse, skal skiftes etter reglene i den nye arveloven dersom den lengstlevende ektefellen eller samboeren dør eller det kreves skifte etter 1. januar 2021.

Overgangsreglene fremgår av § 180 i loven.

• Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) 

Fordeling av formuen når den avdøde ikke har arvinger

Hvis den avdøde ikke har arvinger etter loven eller etter testament, skal nettoformuen gå til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. Slike dødsbo er regulert av arveloven §§ 76 og 77, se også forskrift 15. september 2022 nr. 1583 som fastsetter nærmere regler om behandlingen.

Det er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet v/Arbeidsgiverpolitisk avdeling som forvalter forskriften, og som treffer de avgjørelser under skiftet som ellers treffes av arvingene. Bostyrer og/eller tingrett kan kontakte departementet på postmottak@dfd.dep.no.