Kunstnerøkonomien

Mens et fåtall av kunstnerne har faste stillinger er 70-80 prosent av landets kunstnere frilansere og selvstendig næringsdrivende. Det frie feltet har derfor et særlig fokus.

To viktige kategorier er juridiske og økonomiske virkemidler. Som lovgiver sikrer staten opphavsretten til kunstnere og vederlag for bruk av verk. Som innkjøper sørger staten for inntekter til kunstnere og gjennom tilskudd og støtteordninger medvirker staten til at ulike kunstuttrykk blir laget og gjort tilgjengelig for publikum.

Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere

Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere er et sentralt virkemiddel for kunstnerisk frihet, vekst og fornying, fordyping og kontinuitet i kunstneres virke og kunstproduksjon. 

Kunstnerstipendene omfatter arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend og diversestipend for nyutdannede kunstnere, stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere, diverse mindre stipend i tillegg til garantiinntekten som gradvis utfases.  I 2020 ble det bevilget 249 millioner kroner til stipend under Statens kunstnerstipend. Sekretariatet er tilknyttet Norsk kulturråd.

Statlige vederlag

Opphavsrettslige vederlagsordninger er grunngitt i åndsverkloven. På enkelte områder er det i tillegg inngått avtaler om vederlag som er hjemlet i særlover eller avtaler. Det finnes både individuelle og kollektive vederlagsordninger som blir forvaltet av organisasjoner, fond og virksomheter. I 2018 ble det utbetalt til sammen 343 millioner kroner i slike vederlag.

Et bredt virkemiddelapparat

I tillegg til stipend og vederlag ytes det direkte støtte til enkeltkunstnere over andre ordninger, blant annet Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. 

Staten sikrer kunstnere arbeid og oppdrag blant annet i statlig støttede orkestre, scenekunstinstitusjoner og visningssteder, samt gjennom oppdrag fra Kunst i offentlige rom (KORO) og Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken. Støtte til internasjonalt arbeid får kunstnere blant annet gjennom DogA, Music Norway, NORLA, Norsk filminstitutt, Norwegian Crafts, Office for Contemporary Art og Danse- og Teatersentrum.

Kultur- og likestillingsdepartementet har de senere årene styrket og utvidet det kunstnerpolitiske virkemiddelapparatet for å bidra til at kunstnere får hjelp på veien til å øke egeninntekter og tiltak for å forsterke støtteapparatet rundt kunstnere.

Aktuelle dokumenter

Departementet igangsatte en utredning om kunstnerøkonomien med Vigdis Moe Skarstein som utredningsleder. Rapporten Kunstens autonomi og kunstens økonomi ble overlevert til Kulturdepartementet i 2015.

Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft peker på kulturpolitiske utfordringer framover i lys av sentrale utviklingstrekk i samfunnet. Som en oppfølging av denne kulturmeldingen igangsatte Kulturdepartementet flere fagspesifikke stortingsmeldinger og strategier, blant annet kunstnermeldingen.

En stortingsmelding om kunstnerpolitikken skulle etter planen vært lagt fram for Stortinget første kvartal 2020. Kunst- og kulturfeltet har i både 2020 og 2021 vært preget av avlyste eller utsatte kunst- og kulturarrangementer som følge av covid-19. Dette har medført uforutsigbarhet og uoversiktlighet når det gjelder aktivitet og økonomi. Feltet er hardt rammet, og det forventes varige endringer. Analyser og utvikling av en politikk som skal stå seg også i tiden etter pandemien, må baseres på et kunnskapsgrunnlag som inkluderer følgene av pandemien. Kulturdepartementet har funnet det riktig å utsette kunstnermeldingen inntil et slikt kunnskapsgrunnlag foreligger.

Strategi for scenekunst 2021-2025 har som formål å peke ut prioriteringer for den profesjonelle scenekunsten i perioden.