Spørsmål og svar om virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte

Hva er virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte?

Hvorfor kom det endringer i virkeområdet nå?

Hvilke kommuner ligger i virkeområdet for investeringsstøtte?

Hva betyr det for en bedrift å være innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte?

Hva er støttesatsene for distriktsrettet investeringsstøtte?

Hvilke kriterier er lagt til grunn for endringene som er gjort?

Kan alle sektorer få regionalstøtte?

Når trådte endringene i kraft?

Hvor finner jeg den nye forskriften for virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte?

 

Hva er virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte?

Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte bestemmer hvor offentlige myndigheter (stat, fylkeskommuner, kommuner og deres underliggende virksomheter) kan gi støtte til næringsvirksomhet. Virkeområdet er hjemlet i felles regionalpolitiske retningslinjer som gjelder i hele EU/EØS-området. Ordninger eller enkelttildelinger knyttet til denne geografien må meldes eller notifiseres til ESA etter reglene for offentlig støtte.

Se oversikten over kommuner som ligger i virkeområdet for investeringsstøtte

Hvorfor kommer det endringer i virkeområdet nå?

Dagens virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte må revideres som følge av at EU-kommisjonen og ESA har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte for perioden 1.1.2022–31.12.2027. Dette er en planlagt revisjon, som normalt gjøres hvert syvende år.

Hva betyr det for en bedrift å være innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte?

Reglene for offentlig støtte tillater at norske myndigheter bruker noen flere virkemidler eller noe høyere støttesatser ovenfor bedrifter som er lokalisert i virkeområdet, sammenliknet med andre bedrifter. Den faktiske virkemiddelbruken bestemmes av årlige budsjettvedtak hos støttegiver og de prioriteringer som gjøres innenfor de vedtatte økonomiske rammeneIngen bedrifter har rett til denne type støtte. Regelverket bestemmer de ytre rammene for det stat, fylkeskommuner og kommuner har adgang til å gjøre.

Det finnes også noen typer tiltak som etter reglene for offentlig støtte kan få høyere støttesats i virkeområdet enn utenfor, såkalte regionale bonuser.

Det vil fortsatt være mulig å gi offentlig støtte til bedrifter i hele landet som bagatellmessig støtte på inntil 200 000 euro til sammen over en periode på tre år.

Hva er støttesatsene for distriktsrettet investeringsstøtte?

For de aller fleste kommuner øker  maksimal støttesats med de nye retningslinjene. For små bedrifter (under 50 ansatte) er støttesatsen 40 prosent, for mellomstore bedrifter (50-249 ansatte) er støttesatsen 30 prosent og for store bedrifter (fra og med 250 ansatte) er den 20 prosent.

Støttesatsen for kommunene Kvitsøy, Utsira og Aukra er ti prosentpoeng lavere for de ulike bedriftsstørrelsene, det vil si henholdsvis 30 prosent, 20 prosent og 10 prosent.

Hvilke kriterier er lagt til grunn for endringene som er gjort?

Det er ESA som setter de ytre rammene for virkeområdet. Retningslinjene for regionalstøtte er utformet slik at det er mulig å gi distriktsrettet investeringsstøtte til bedrifter i områder med lav befolkningstetthet. Dette er definert som fylker med færre enn 12,5 innbyggere per km².

Fire fylker tilfredsstiller dette befolkningstetthetskriteriet (Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag og Innlandet). Her bodde litt over 25 prosent av befolkningen per 1.1.2020.

En viss fleksibilitet (”swapping”) i avgrensingen av virkeområdet er mulig ved at en kan bytte ut sterke kommuner i fylker som tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet, med svake kommuner i fylker som ikke tilfredsstiller kriteriet. Det er en forutsetning at virkeområdet er sammenhengende og at befolkningstaket på 25,14 prosent ikke overskrides. Derfor omfatter det godkjente virkeområdet kommuner i alle fylker, unntatt Oslo.

I tillegg får Norge en kvote fordi enkelte fylker har svært lavt brutto regionalprodukt per innbygger. Kommunene Kvitsøy, Utsira og Aukra er inkludert i regionalstøttekartet under denne kvoten.

I tillegg til regelverkets formelle kriterier som nevnt over, har Kommunal- og distriktsdepartementet lagt vekt på en rekke faglige kriterier. Et viktig kriterium er behov. Vi vektlegger geografiske ulemper som tilgang på arbeidsplasser og tjenester og avstand til disse, i tillegg til samfunnsmessige utfordringer som følger av disse utfordringene, slik som negativ eller svak vekst i befolkning og sysselsetting, samt ensidig næringsstruktur. Disse faktorene fanges opp i distriktsindeksen.

Følgende kommuner kommer inn i regionalstøttekartet fra 01.01. 2022: Aurskog-Høland, Flesberg, Bamble, Iveland, Bjerkreim, Austrheim, Bømlo, Hareid, Sykkylven, Hustadvika og Aukra 

Kan alle sektorer få regionalstøtte?

De nye retningslinjene åpner for å støtte flere sektorer enn i dag. Nå kan for eksempel bredbånd, energisektoren og transportsektoren motta visse typer støtte. Produksjon av kull eller stål, finanstjenester, hovedkontor- og rådgivningstjenester kan ikke støttes.

Når trer endingene i kraft?

Det nye virkeområdet trådte i kraft 1.1.2022 og vil gjelde fram til 31.12.2027.

Hvor finner jeg den nye forskriften for virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte?

På lovdata.no finner du den nye forskrift om virkeområdet for distriktsrettet  investeringsstøtte. Forskriftens formål er å fastsette det geografiske virkeområdet og støttesatser for distriktsrettet investeringsstøtte. Forskriften erstatter den tidligere forskriften (FOR-2014-06-17-807).