Deltakende journalistikk

Deltakende journalistikk er en metode som kan være svært nyttig for lokalaviser som ønsker å videreutvikle sitt forhold til abonnenter og øvrige lesere. I praksis handler det om å gi vanlige folk mer plass i avisspaltene, la de foreslå løsninger på saker ut fra et innbyggerperspektiv, samt oppfordre og hjelpe innbyggerne til å engasjere seg. I sum vil dette kunne styrke lokaldemokratiet ved at flere av innbyggerne kommer til orde og blir mer synlige i lokalmedia.

Deltakende journalistikk rapporterer om utfordringer som er særlig viktig for innbyggerne, ikke det politiske spillet i seg selv. Disse utfordringene dekkes ut fra innbyggernes perspektiv og inkluderer grupper som har vært lite synlig i media. Deltakende journalistikk legger vekt på å få frem informasjon om hvordan innbyggere kan engasjere seg i lokalsamfunnet der målet er å løse lokale utfordringer og saker som er viktige i lokalsamfunnet. 

Eksempel: Samarbeid mellom kommune og lokalavis

Nodeland i Songdalen: kommunen var åpen til hva resultatet av prosessen kunne bli. De satte i gang en mulighetsstudie, og la til rette for at alle kunne snakke helt fritt og åpent. Lokalavisen hadde på forhånd hatt møter med kommunen, og fortalt at avisen skulle prioritere meningene fra de berørte, ha stor takhøyde for ulike synspunkt og være nøye med å innhente meninger fra flest mulig. Dette innebar også besøk i private hjem, kantiner og barnehager.  Kommunen arrangerte folkemøte.

Lunde i Søgne: Lokalbefolkningen med velforening i spissen engasjerte seg sterkt i tettstedsutviklingen. Alle kommunale vedtak var gjort, og to konkrete eiendomsprosjekter var i gang.  Innbyggerne opplevde at stedets historie og lokale bokvaliteter ikke var godt nok ivaretatt. Velforeningen ønsket å få i gang ny dialog med utbyggerne om tettstedets framtid, fordi det var de som skulle bo der, ikke entreprenørene.  Avisen var enig i dette utgangspunktet. Avisen laget derfor en artikkelserie om stedets historiske kvaliteter, lokalbefolkningens opplevde kvaliteter, og la på den måten til rette for en dialog om hvilke kvaliteter folk mente måtte beholdes og hva de kunne akseptere av utbygging. Artikkelserien var på trykk i forkant av en tankesmie og et folkemøte som velforeningen arrangerte. Redaktøren i lokalavisen ledet folkemøtet. Folkemøtet resulterte i at en bad utbyggerne om en timeout slik at lokalbefolkningens skisser kunne gjøres ferdige. Den ene av utbyggerne sa nei og den andre ja.

Eksempler på deltakende journalistikk i Norge

 

Tema/sak	Tiltak i avisen
Omdømmebygging - fjerne harrystempel fra by. Drammens Tidende ønsket å bygge lesernes stolthet til egen by og utvikle Drammen som regionhovedstad.	Være kritiske, men med en konstruktiv holdning. Hente fram mer av det positive. Lot de innbyggerne/aktørene som ville noe komme mer til orde enn de som var negative.
Ny sentrumsplan OPP ønsket å involvere vanlige folk i Oppdal i planarbeidet	Prioritere vanlige folk, ikke politikere og eksperter. Laget kart over folk som normalt ikke blir hørt, men som burde høres. Var tidlig på saken, for å kunne påvirke og være premissleverandør. Avisen møtte innbyggerne der de er – kafeer, kantiner, skoler osv. Arrangerte folkemøte som også ble direkte overført på web og lokalradio.
Elevundersøkelsen våren 2014. Høye mobbetall på skoler Gjesdal og Figgjo i Sandnes kommune ble fulgt opp gjennom flere uker av avisen Gjesdalbuen	Alle skoler i området ble presentert med tall, fakta ble tydelig presentert. Elevene fikk presentere det de mente og aktuelle løsninger. Foreldre, politikere, rektorer eller eksperter var lite framtredende.
Nytt sentrum – frigjøre store arealer i Ålgård sentrum gjennom å bygge ny idrettsarena utenfor. Avisen Gjesdalbuen laget artikkelserie.	Hadde møte med kommune og arkitekt. Lot folk fortelle hva de ønsket: fast panel med en pensjonist, en småbarnsmor og en ungdom i tillegg til å spørre innbyggerne. Presenterte de fire ulike alternativene både i avisen og gjennom plakater som avisen tok med seg ut på gata, kafeer osv.
Nedleggelse av legevakt, omsorgsboliger for funksjonshemmede, kommunesammenslåing. Dølen har gjort deltakende journalistikk til en av sine faste arbeidsmetoder.	Få frem holdningen til folk i konfliktfylte saker. Gått ut i kantiner, bensinstasjoner og kafeer, stått ved postkassestativ, fulgt sosiale medier. Gjort leserne oppmerksomme på  demokratiske virkemidler  - f.eks at vanlige folk kan møte på kommunestyremøte. Personifisere sak gjennom artikkelserie som viser hvordan en enkeltperson blir berørt av foreslått tiltak. Tok rådmann og ordfører med seg ut av rådhuset for å møte folk. Gjennomføre redaksjonsmøter utenfor redaksjonslokalene og invitere innbyggere til å være med på møtet. Planlegge hvem som skal uttale seg i saken og hvor avisen kan gå for å finne disse stemmene.
Trasé for E39, tettstedsutvikling Søgne og Songdalen budstikke	Møte folk på kafé, la folk tegne og fortelle sine innspill. Opprette kontakt mellom innbyggere og myndigheter, f.eks ved å arrangere folkemøte. Følge saker over lang tid, ha tydelige vignetter og tidslinjer slik at folk kan følge med på status. Få fram de menneskelige konsekvensene av forslagene.

Public journalism

Public Journalism har som formål å øke folks deltakelse i samfunnslivet, og oppstod i USA som en reaksjon på presidentvalget i 1988 mellom George H.W. Bush og Michael Dukakis. Det var en skitten valgkamp og valgdeltakelsen var historisk lav. Public Journalism skulle bidra til å øke folks oppslutning om demokratiet. I tillegg var det en stor grad kritikk av pressen fra egne rekker: ved å skrive om det politiske spillet i stedet for det folk var opptatt av, ble også folks motivasjon til å delta redusert fordi sakene og innholdet druknet. I Norge var det organisasjonen Landslaget for lokalaviser som ønsket en kursendring i journalistikken. Organisjonen introduserte i 2012 prosjektet Levande lokalsamfunn som var et samarbeid med fire avisredaksjoner som stilte spørsmål ved sin egen praksis.
Landslaget har laget et idéhefte om deltakende journalistikk til bruk for lokalavisene.