Jevnaker: Framtidsverksted som metode i kommuneplanlegging

Artikkel | Sist oppdatert: 06.07.2018 | Kommune- og fylkesinndeling

Mai Britt Nordli, rådmann i Jevnaker kommune:

- Vi kommer aldri mer til å utrede og sende dokumenter og planer ut på høring lengre, heller ikke invitere til bruker- og innbyggermøter, noe vi mener er den gammeldagse måten å jobbe på. Gjennom en innovasjonsprosess har vi fått helt andre tema og prioriteringer enn det vi trodde vi skulle jobbe med. Det innbyggerne er opptatt av, - det er det vi skal jobbe med, for å skape framtidas omsorg i kommunen.

- Metoden har vist oss at det er slik vi skal jobbe med planarbeid. Ikke slik vi jobbet tidligere med at vi var de som utarbeidet planen og så sendte plener på høring. Nå starter vi med å få innspill fra innbyggerne, slik at innbyggerne viser oss hva vi skal jobbe videre med. Kommunen må ikke ha fasit på forhånd. Det er viktig å skape åpne prosesser. Det er med på å gi oss den tillitt som skal til for å få til gode medvirkningsprosesser. I framtida vil vi alltid jobbe med denne metoden når vi skal i gang med et planarbeid i kommunen.

Se rådmann May Britt Nordlis innlegg på Lokaldemokratikonferansen på Lillestrøm 12.-13.juni 2017 (ca 18.17 minutter inn i videoen).

Da ny kommuneplan skulle lages i 2017 ønsket kommunen at innbyggerne skulle bidra med svar på hvilke behov kommunen skal løse og inviterte dem til tre framtidsverksteder. Kommunen ville mobilisere så mange deltakere som mulig og annonserte i lokale aviser og på sosiale medier. Det deltok 80 personer, noe kommunen regner som et svært godt oppmøte. Folkevalgte og ansatte deltok også.
Innholdet i de tre verkstedene

Behov: Hva er innbyggernes behov og hva er det de trenger for framtida?
Behov og tiltak: Hvilke tiltak kan løse innbyggernes behov?
Løsninger: Felles prioriteringer og konkrete løsninger til å jobbe videre med

Det ble brukt fotografier som illustrerte situasjoner innen omsorg og som deltakerne skulle reflektere over. Fotografiene stimulerte til kreativitet, gode innspill og fortellinger. Mye handlet om «dagliglivet» og hvordan frivillige og innbyggerne sammen med kommunen kan skape framtidas omsorg. Rådmannen mener at det som ble presentert var nytt og annerledes enn det kommunen i utgangspunktet hadde tenkt var viktig.
Løsninger som ble prioritert var:

Boligfelleskap. Ved å bo sammen kan en hjelpe hverandre.
Informasjonskart som skal skape bedre inkludering, slik at nye innbyggere kan lære mere om kommunen. Lære de lokale kodene.

Det ble også etablert to nye prosjekter

Bruk av frivillighet til å løse noen av behovene
Ungdom som mistrives i eget liv.

Ressurser
Kommunen valgte å leie inn ekstern konsulent for å gjennomføre verkstedene. Dette skulle bidra til kompetanseheving av kommunale ansatte. 35 ansatte hadde allerede gjennomført et program for å bygge innovasjonskultur i organisasjonen. Mange i kommunen kan nå metodikken, og kan kjøre lignende prosesser i annet utviklingsarbeid.

Kommunen har brukt 400.000.- på medvirkningsprosessen, annonsering og innleid kompetanse. Rådmannen mener at det viktigste er at kommune setter av nok tid og «frikjøper» ansatte slik at arbeidet forankres i kommunen. Da er det lettere å ta tak i tilsvarende prosesser i etterkant, ledet av egne ansatte.