Oversikt over ulike samarbeidsmodeller

Artikkel | Sist oppdatert: 05.10.2023 | Kommunal- og distriktsdepartementet

Når kommuner skal utføre felles oppgaver, har kommunene stor frihet til å velge hvordan de skal organisere samarbeidet.

Samarbeidsformer kommuner kan bruke

Kommuneloven § 17-1 lister opp hva som er lovlige former for interkommunalt samarbeid:

interkommunalt politisk råd
kommunalt oppgavefelleskap
vertskommunesamarbeid
interkommunalt selskap
aksjeselskap
samvirkeforetak
forening
eller på en annen måte som det er rettslig adgang til

Samarbeidsmodellene reguleres av ulike lover

Kommuneloven regulerer samarbeidsformene interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefelleskap og vertskommunesamarbeid. IKS-loven regulerer selskapsformen som heter interkommunale selskaper (IKS). Kommunene kan også bruke organisasjonsformer som ikke er forbeholdt kommunene, slik som aksjeselskap, samvirkeforetak eller forening. I slike tilfeller er det aksjeloven, samvirkeloven og foreningsretten som regulerer samarbeidet.

Type samarbeid	Lov
Interkommunalt politisk råd	Kommuneloven kapittel 18
Kommunalt oppgavefelleskap	Kommuneloven kapittel 19
Vertskommunesamarbeid	Kommuneloven kapittel 20
Interkommunalt selskap	IKS-loven
Aksjeselskap	Aksjeloven
Samvirkeforetak	Samvirkeloven
Forening	Foreningsretten

Stor frihet til å velge samarbeidsmodell, men noen begrensninger

Kommunene har i utgangspunktet stor frihet til å velge hvordan de skal samarbeide. Kommuneloven setter likevel noen begrensninger for kommunens valg av samarbeidsform. En viktig begrensning er ved samarbeid som skal ivareta lovpålagte oppgaver og fatte enkeltvedtak eller vedta forskrift. I slike tilfeller er vertskommunesamarbeid vanligvis den aktuelle samarbeidsformen. Hvis rettssubjekter utenfor kommunen, slik som et interkommunalt selskap (IKS) eller aksjeselskap, skal kunne delegeres myndighet til å fatte enkeltvedtak ved lovpålagte oppgaver, må særlovgivningen åpne for dette.

Oversikt over ulike samarbeidsmodeller

Samarbeids- eller selskapsform	Oppgaver samarbeidsmodellen kan være egnet for	Samarbeidets myndighet	Om samarbeidet er et eget rettssubjekt	Eget styringsorgan i samarbeidsmodellen	Kommunenes styringsmuligheter	Økonomisk ansvar overfor kreditorer
Administrativt vertskommune-samarbeid. Kommuneloven § 20-2.	Lovpålagte oppgaver og utøvelse av offentlig myndighet, typisk individrettede tjenester.	Kan bare delegeres myndighet til å fatte vedtak i ikke prinsipielle saker (i samme utstrekning som kommunedirektør ellers).	Nei. Er en del av vertskommunen som rettssubjekt.	Nei. Styres av vertskommunen.	Gjennom samarbeidsavtalen og eventuelle andre styrende dokumenter. Ved at samarbeidskommunene kan gi vertskommunen instruks om hvordan delegert myndighet skal utøves, og at samarbeidskommunen bl.a. er klageinstans for «egne» vedtak.	En del av vertskommunen som rettssubjekt. Dvs. at vertskommunen har ubegrenset økonomisk ansvar, på samme måte som for annen virksomhet i kommunen.
Vertskommune med felles folkevalgt nemnd. Kommuneloven § 20-3.	Lovpålagte oppgaver og utøvelse av offentlig myndighet. Samarbeid hvor det er behov for å ta avgjørelser som kan være av prinsipiell betydning.	Nemnda kan delegeres myndighet til å fatte vedtak i prinsipielle saker. Kommunedirektør i vertskommunen kan bare delegeres myndighet av nemnda til å fatte andre vedtak i ikke prinsipielle saker (i samme utstrekning som kommunedirektører ellers).	Nei. Er en del av vertskommunen som rettssubjekt.	Felles folkevalgt nemnd. Kommunens representant(er) velges av kommunestyret.	Gjennom kommunens medlemmer i nemnda, og gjennom samarbeidsavtalen og eventuelle andre styrende dokumenter. Kan gi nemnda instruks om hvordan delegert myndighet skal utøves. Samarbeidskommunen kan omgjøre «egne» vedtak.	En del av vertskommunen som rettssubjekt. Dvs. at vertskommunen har ubegrenset økonomisk ansvar, på samme måte som for annen virksomhet i kommunen.
Kommunalt oppgavefellesskap (KO). Kommuneloven kapittel 19.	Samarbeid om felles oppgaver (lovpålagte eller ikke), f.eks. innen administrative støttetjenester, kontrollutvalgssekretariat, plankontor, kulturvirksomhet, friluftsråd og innkjøpssamarbeid.	Kan ikke fatte enkeltvedtak, unntatt om interne forhold i samarbeidet og tildeling av tilskudd.	Kan være eget rettssubjekt. Skal fastsettes i samarbeidsavtalen.	Representantskapet er øverste organ. Kommunens representant(er) velges av kommunestyret. Et KO kan ha underordnete styringsorganer og daglig leder.	Gjennom kommunens medlemmer i representantskapet, og gjennom samarbeidsavtalen og eventuelle andre styrende dokumenter.	Deltaker-kommunen har ubegrenset økonomisk ansvar for sin andel av oppgavefelleskapets forpliktelser.
Interkommunalt politisk råd (IPR). Kommuneloven kapittel 18.	Obligatorisk samarbeidsmodell for politisk samarbeid. Behandling av generelle samfunnsspørsmål på tvers av kommune- og fylkesgrenser.	Kan ikke fatte enkeltvedtak, unntatt om interne forhold i samarbeidet og tildeling av tilskudd.	Kan være eget rettssubjekt. Skal fastsettes i samarbeidsavtalen.	Representantskapet er øverste organ. Kommunens representant(er) velges av kommunestyret. Et IPR kan ha underordnete styringsorganer og daglig leder.	Gjennom kommunens medlemmer i representantskapet., og gjennom samarbeidsavtalen og eventuelle andre styrende dokumenter.	Deltaker-kommunen har ubegrenset økonomisk ansvar for sin andel av rådets forpliktelser.
Interkommunalt selskap (IKS). IKS-loven.	Samarbeid om felles oppgaver (lovpålagte eller ikke), f.eks. innbyggerrettede tjenester, administrative støttetjenester, tekniske tjenester (bl.a. vann og avløp, samferdsel, bygg og eiendom, brann- og redningstjeneste) og kontrollutvalgs-sekretariat.	Må være hjemmel i den aktuelle sektorlovgivningen for at IKS-et skal kunne fatte enkeltvedtak eller vedta forskrifter på vegne av deltaker-kommunene.	Er eget rettssubjekt.	Representantskapet er øverste organ. Kommunens representant(er) velges av kommunestyret. Må ha et styre og en ansatt daglig leder.	Gjennom kommunens medlemmer i representantskapet, og gjennom selskapsavtalen og eventuelt andre styrende dokumenter.	Deltaker-kommunen har ubegrenset økonomisk ansvar for sin prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser.
Aksjeselskap (AS). Aksjeloven.	Næringsvirksomhet i konkurranse med andre (tilby varer eller tjenester i et marked). Egner seg hvis formålet er avkastning. Egnet for virksomhet utsatt for økonomisk risiko (pga. begrenset ansvar).	Må være hjemmel i den aktuelle sektorlovgivningen for at AS-et skal kunne fatte enkeltvedtak eller vedta forskrifter på vegne av deltaker-kommunene.	Er eget rettssubjekt.	Generalforsamlingen er øverste myndighet i selskapet. Må ha et styre, og kan ha en daglig leder.	Gjennom kommunenes representanter på generalforsamlingen, og gjennom vedtektene og eventuelt andre styrende dokumenter.	Begrenset økonomisk ansvar for eierne, dvs. at kreditorer ikke kan kreve dekning for selskapets forpliktelser hos eierne (kommunene).
Samvirkeforetak. Samvirkeloven.	Virksomhet som tilbyr varer og tjenester, der kommunene normalt er den største kunde- eller brukergruppen. Egnet for virksomhet utsatt for økonomisk risiko (pga. begrenset ansvar).	Må være hjemmel i den aktuelle sektorlovgivningen for at samvirkeforetaket skal kunne fatte enkeltvedtak på vegne av deltaker-kommunene.	Er eget rettssubjekt.	Årsmøte er øverste myndighet i foretaket. Må ha et styre. Skal ha en daglig leder, med mindre vedtektene bestemmer noe annet.	Gjennom kommunens representanter på årsmøtet, og gjennom vedtektene og eventuelt andre styrende dokumenter.	Begrenset økonomisk ansvar for medlemmene, dvs. at kreditorer ikke kan kreve dekning for selskapets forpliktelser hos eierne (kommunene).

For mer informasjon om de muligheter og begrensninger ved de ulike samarbeidsmodellene, se kapittel 3 i veilederen.