Rammefinansieringsforsøket

Informasjon I: Samlet informasjon fra involverte departementer

(September 2000)

I forbindelse med forsøket med rammefinansiering tar KRD sikte på to til tre ganger i året å sende ut samlet informasjon fra de involverte departementene. Dette for å samordne informasjonsstrømmen, og dermed forhåpentligvis gjøre det lettere for administrasjon og politikere i forsøkskommunene å holde oversikt.

Innhold:

1. Kommunal- og regionaldepartementet
2. Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet
3. Sosial- og helsedepartementet

KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

Innlemming av øremerkede tilskudd

Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 (St. prp. nr. 62 (1999-2000)) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om innlemming av en rekke øremerkede tilskudd i inntektssystemet. Av disse inngår post 221.63 Tilskudd til skolefritidssordninger og post 614.63 Tilskudd til utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak i forsøket med rammefinansiering. I tillegg har Lunde-utvalget foreslått at post 221.67 Musikk- og kulturskoler og 221.66 Leirskoler innlemmes. For behandlingen av disse tilskuddene viser vi til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 (St. prp. nr.1 (2000-01)) og Stortingets behandling av dette.

KRD har besluttet at tilskudd som inngår i rammeforsøket, og som skal innlemmes i inntektssystemet, går ut av rammeforsøket fra det tidspunkt de innlemmes. Det vil si at for disse tilskuddenes vedkommende kan forsøkskommunene anse seg som "vanlige" kommuner fra innlemmingstidspunktet. Tilskuddene vil inngå i overgangsordningen for inntektssystemet på samme måte for forsøkskommunene og andre kommuner.

Integreringstilskuddet Kap. 521 post 60

1. Ordninger som omfattes av forsøket

• Integreringstilskudd for År-1-5
• Ekstra engangstilskudd på kr 100 000 for bosetting av personer som har fylt 60 år
• Ekstratilskudd på kr 100 000 for bosetting av personer med kjente funksjonshemninger

2. Ordninger som ikke omfattes av forsøket

• Ekstra engangstilskudd på inntil kr 150 000 for personer med kjente funksjonshemninger
• Ekstra tilskudd på inntil kr 500 000 for bosetting av personer med særlig alvorlige funksjonshemninger
• Tilskudd ved midlertidig bosetting
• Det særskilte tilskuddet for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

3. Beregningsgrunnlaget

• Bosetting

Forslag til statsbudsjettet for 2000 ble utarbeidet sommeren/høsten 1999.

For kommunene som allerede da hadde fattet vedtak om bosetting av et bestemt antall flyktninger for 2000 er det dette som er lagt til grunn for beregningene.

For kommuner uten vedtak som er "gamle" bosettingskommuner er det lagt til grunn samme antall bosatte som det var gjort vedtak om i 1999.

For nye bosettingskommuner med vedtak om relativt stor bosetting i 1999 er det forutsatt en halvering av bosettingen i 2000.

For kommuner som verken hadde gjort vedtak om bosetting i 1999 eller 2000 er det lagt til grunn at det ikke ville bli bosatt flyktninger i 2000.

• Familiegjenforente

Om det blir bosatt hele familier eller om det kommer familiemedlemmer i ettertid varierer mye alt etter hvilke grupper som bosettes i kommunene. Som en forenkling er det forutsatt at antall familiegjenforente utgjør 20 pst av antallet som ble bosatt i kommunen året før.

• Tilbakevending til hjemlandet

Det er forutsatt uforandret antall bosatte i år 2 til år 5, dvs at det i beregningen er lagt til grunn det antall flyktninger som nå er registrert bosatt i kommunen.

• Flytting mellom kommuner

I beregningene er det ikke lagt til grunn at bosatte som utløser integreringstilskudd flytter i forsøksperioden.

• Flyktninger over 60 år og flyktninger med kjente funksjonshemninger

I beregningene er det lagt til grunn at eldre og funksjonshemmede som utløser tilskuddet på kr 100 000 samlet utgjør 10 pst av antall bosatte.

Anslagene er avrundet til nærmeste hundretusen.

4. Korrigering/avregning

Det er en målsetting at forsøkskommunene ikke skal tape på å være med i forsøket. Så langt det er mulig vil det derfor bli foretatt korrigering og avregning av bevilgningen i forhold til faktisk antall bosatte, flyttinger, tilbakevending osv. Siden faktiske tall for 2000 først vil foreligge i begynnelsen av 2001 vil avregning for 2000 foretas i bevilgningen for 2002, dvs to år etter bevilgningsåret.

5. Krav til dokumentasjon fra forsøkskommunene

Det stilles ingen krav til dokumentasjon/rapportering fra kommunene i forsøksperioden – data som trengs for korrigering hentes fra Flyktningregistret og Det sentrale personregister (DSP).

6. Deling av tilskudd mellom kommuner ved flytting

Når personer som omfattes av integreringstilskuddet flytter til eller fra en forsøkskommune, og dette registreres i Flyktningregistret og/eller DSP, jf pkt 5, vil UDI ved hjelp av en firedelt fordelingsnøkkel dele integreringstilskuddet når avregning foretas, jf pkt 4:

Flytting i tiden	Andel av integreringstilskuddet i flytteåret
	Fraflyttingskommunen	Tilflyttingskommunen
01.01. – 31.03.	1/8	7/8
01.04. – 30.06.	3/8	5/8
01.07. – 30.09.	5/8	3/8
01.10. – 31.12.	7/8	1/8

Forsøkskommunene har samme mulighet som andre kommuner til å sende inn korrigeringskrav for 1999 etter at forsøket er satt i gang.

7. Tap/gevinst

Uten rapportering vil det være en risiko for noe tap eller gevinst knyttet til familiegjenforening, flyktninger som vender tilbake osv. For at et eventuelt tap skal bli minst mulig oppfordres forsøkskommunene til å sørge for at DSP i størst mulig grad er oppdatert.

Hvordan dette slår ut vil være et av spørsmålene som vil være interessant å prøve å få svar på i evalueringen av forsøket.

Dersom forsøkskommunene har ytterligere spørsmål knyttet til integreringstilskuddet, ber vi om at disse rettes direkte til Urfolks-, minoritets- og innvandringsavdelingen i Kommunal- og regionaldepartementet. Personer som eventuelt kan kontaktes er:

• avdelingsdirektør Catharina Lurås (22 24 71 68)
• førstekonsulent Åshild Wiik (22 24 69 54).

KIRKE- UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

Opplæring for voksne innvandrere Kap. 254 post 60

På informasjonsmøtet den 26. mai 2000 ble det stilt spørsmål vedrørende tilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere. Nedenfor følger en utdyping av forholdene rundt tilskuddsordningen og forsøket som skulle gi svar på disse spørsmålene.

Følgende gjelder generelt for tilskuddsordningen i forbindelse med forsøket:

• Det overføres et rammetilskudd til kommunene uten andre bindinger enn det som følger av lov og avtaler, på lik linje med de andre tilskuddsordningene som er med i forsøket.
• Kommunene som deltar i forsøket skal være fristilt fra retningslinjer knyttet til særtilskuddet, med mindre de er forankret i lov og avtaler. Kommunene skal likevel være informert om en del sentrale føringer. Disse er formelt sett ikke bindende, men kommunene kan vurdere om disse skal tas hensyn til.

I forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge fattet Stortinget vedtak (jf. Innst. S. nr. 225 (1996-97)) om at:

• den enkelte kursdeltaker skal ha opplæring fram til et visst nivå av språkferdighet
• den enkelte må sikres et minstetimetall på dagens nivå.

Minstetimetallet var 500 timer i 1997. Når det gjelder maksimalt timetall har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastsatt at innvandrere som har utdanning tilsvarende norsk grunnskole kan få inntil 850 timer gratis norskopplæring og at innvandrere som har svært lite skolegang (bl.a. analfabeter) kan få inntil 3000 timer.

Kommunene som deltar i forsøket står fritt i hvordan de vil organisere norskopplæringen for voksne innvandrere. Dette gjelder for eksempel gruppesammensetning, gruppestørrelse, antall undervisningstimer per uke og per år, metodevalg og pedagogisk tilrettelegging, og hvem som skal stå for opplæringen (kommunen, studieforbund eller andre). Opplæringsplanen i norsk med samfunnsfag er retningsgivende, men ikke bindende for kommunene. Generelt gjelder også at innvandrere ikke har lovhjemlet rett til norskopplæring. Det differensieres heller ikke mellom innvandrere og flyktninger knyttet til disse spørsmålene. De ovennevnte fastsatte tidsrammer er ikke forpliktende for forsøkskommunene.

SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Psykisk helsearbeid i kommunene Kap. 743 post 62

Som kjent inngår øremerkede midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse i forsøket. Det er forutsatt at forsøkskommunene rapporterer om endringer i tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, og at det utarbeides planer på dette området som tas inn i kommunenes ordinære planarbeid. Sosial- og helsedepartementet vil komme nærmere tilbake til innholdet i disse kravene for forsøkskommunenes del i nær framtid.

Kap. 614 post 63 innlemming av øremerket tilskudd i inntektssystemet

Som det fremgår av St. prp. nr. 62 (1999-2000) Om Kommuneøkonomien mv. skal midler knyttet til "strakstiltak" under kap. 614 post 63, innlemmes i inntektssystemet fra 2001. Som en konsekvens av dette vil tilskudd til Tønsberg kommune på 850 000 kroner som inngår i forsøket innlemmes i inntektssystemet fra 2001.