Konsultasjonsmøte 17.10.2003 - Referat

KONSULTASJONER MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN

4. KONSULTASJONSMØTE 17.10.03 - REFERAT

Se også eget dokument ” Fellesdokument 2003 behandlet på møte 17. oktober 2003”.

1. Konsultasjonsordningen og Fellesdokumentet

Kommunal- og regionalminister Erna Solberg ønsket velkommen til møtet. Hun viste til innkallingen og det utsendte materialet som var forberedt av administrasjonen.

Fellesdokument gir en helhetlig gjennomgang av regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2004. I hovedsak presenterer dokumentet en felles forståelse av den økonomiske situasjonen i kommunesektoren de siste årene og budsjettoppleggets kommunaløkonomiske virkninger for 2004.

KS leder Halvdan Skard pekte på at situasjonen for kommunesektoren er meget stram og at flere kommuner går med underskudd. I den forbindelse viste han til at kommuneopplegget for 2003 var stramt, samt at skatteanslaget for 2003 er ytterligere nedjustert i forhold til Revidert nasjonalbudsjett 2003. Med hensyn til opplegget for 2004, sa han at det var positive sider med budsjettet, men at mange kommuner sliter med at de har lagt Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen for 2004 til grunn i arbeidet med sine budsjetter.

Solberg sa at kommuneopplegget for 2004 isolert sett ikke kan betegnes som stramt. Hun var likevel enig i at situasjonen for kommunesektoren er stram når en tar hensyn til det opparbeidede etterslepet. Hun sa videre at Stortinget vil bli informert, dersom ny informasjon tilsier at skatteanslaget for inneværende år vil bli ytterligere nedjustert.

Når det gjelder forbedringer og forenklinger av organiseringen av konsultasjonsordningen, var partene enige om at saken kan drøftes på politisk nivå etter at arbeidsgruppen har presentert sine forslag og vurderinger.

Partene var enige om å tilstrebe en rask utsendelse av Fellesdokumentet. Referatet vil bli utsendt noe senere.

Resultatutvikling og måloppnåelse
Med hensyn til KS-merknaden knyttet til moderniseringsstillingene hos Fylkesmannen, sa Solberg at hun var overrasket over at KS oppfatter stillingene som byråkratiserende. Hun viste til av mange, særlig små, kommuner har fremmet ønske om slik støtte i omstillingsarbeidet. KS sa at organisasjonens eget apparat kan benyttes til dette.

Når det gjelder forvaltningen av budsjettposten for ”næringsrettede utviklingstiltak”, sa KS at den foreslåtte nye posten burde inngå i den eksisterende posten for støtte til regionalt utviklingsarbeid. Solberg seg enig at ordningen vil medføre noe merarbeid i en innledende fase, men viste til at dette henger sammen med at tiltakene har en annen målgruppe enn de regionalpolitiske utviklingstiltakene som fylkeskommunene har ansvaret for.

2. Rammer og forutsetninger for kommuneopplegget 2004

Endringer etter Kommuneproposisjonen/Revidert nasjonalbudsjett
Når det gjelder KS` ønske om en revidert skatteprognose for kommunesektoren i tiden mellom Revidert nasjonalbudsjett, som normalt legges fram i mai og nasjonalbudsjettet som presenteres i oktober, pekte Solberg på at skatteanslagene for kommunesektoren er en del av budsjettprosessen, og at skatteanslagene for kommunesektoren blir utarbeidet i forbindelse med en samlet gjennomgang av kommuneøkonomien og norsk økonomi. Hun pekte på at det ville være uheldig å løsrive anslagene for kommunesektoren fra dagens prosesser og ansvarslinjer. Skard viste til at det er viktig for kommunesektoren å få tilgang til prognosene så snart de foreligger. Når det gjelder tilgang til prognoser for inneværende år, sa Solberg at hun vil ta dette med videre.

3. Økonomisk ramme for kommuneopplegget 2004

Det vises til pkt. 1 i referatet og til omtalen i Fellesdokumentet.

4. Kommunesektorens oppgaver og tjenesteproduksjon

Utdannings- og forskningsdepartementet

Kvalitetsutvikling
Kristin Clemet viste til at departementet nå legger opp til en mindre stram styring av de midlene til kvalitetsutvikling i skolen som skal gå til kommuner og fylkeskommuner. Hun sa videre at mange (fylkes)kommuner er i stand til å drive kvalitetsutvikling mer effektivt enn staten, og at de har mulighet til å ta i bruk andre virkemidler og tiltak. Hun pekte også på at det er viktig å ha nasjonale satsinger.

KS sa at kommunesektoren generelt sett er fornøyd med departementets vilje til større lokal handlefrihet, men viste til at de hadde foretrukket at en større del av de 430 millioner kronene som foreslås bevilget til kvalitetsutvikling, ble gitt som rammetilskudd.

Matz Sandman foreslo å utrede ev. stykkprisfinansiering for voksne med rett til grunnskole- og videregående utdanning. Clemet var innstilt på drøfte ulike veier videre.

Clemet var videre innstilt på å ha en dialog med KS om framtidige modeller for kompetanseutvikling i utdanningssektoren i forbindelse med utarbeiding av stortingsmeldinga om kvalitetsutvikling.

Barne- og familiedepartementet

Barnehager
Partene viste til at de har et godt samarbeid når det gjelder oppfølgingen av barnehageforliket, herunder vurdering av muligheten for avtaler. Når det gjelder KS` merknad om moderasjonsordninger og lokalt handlingsrom, sa Hans Olav Syversen at partene har felles interesser på dette området.

Sosialdepartementet

Tiltaksplan mot fattigdom
Skard viste til Regjeringens signaler om å ta opp gjennomføringen av tiltaksplanen mot fattigdom gjennom konsultasjonsordningen med KS, og tilkjennegav behov for en nærmere dialog mellom partene om hva dette innebærer.

Samarbeidsavtalen om kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgssektoren
Skard uttrykte bekymring med hensyn til at Sosial- og helsedirektoratet har sendt ut på høring en nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgstjenestene. Han viste til at KS har fått reaksjoner på at dette vil være i strid med Samarbeidsavtalen om kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgssektoren. Anniken Hauglie bekreftet at samarbeidsavtalen mellom SOS og KS ligger fast.

St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer
Når det gjelder lovfesting av krav om brukerrepresentasjon på kommunalt nivå for personer med funksjonshemming, sa Hauglie at det vil være opp til kommunene selv å avgjøre på hvilken måte brukerrepresentasjon kan ivaretas på en hensiktsmessig måte i den enkelte kommune.

SOS vil komme tilbake til KS for et møte i denne saken.

Unge funksjonshemmede ut av alders- og sykehjem
Med hensyn til KS´ merknad om kommunal medfinansiering, viste Hauglie til at toppfinansieringsmodellen for ressurskrevende brukere vil sikre permanent drift av tiltak i kommunene, slik at ingen unge med nedsatt funksjonsevne av økonomiske grunner skal måtte bo i alders- eller sykehjem mot sin vilje.

Alternativ ordning for trygd for flyktninger/asylsøkere
Skard viste til at utgiftene knyttet til flyktninger/asylsøkere over 67 år som ikke har rett til trygd, er ulikt fordelt mellom kommunene. Solberg sa at utgiftene per i dag ikke er så høye, men at det fremtidige potensialet er stort.

Miljøverndepartementet

Det vises til omtale i Fellesdokumentet.

Landbruksdepartementet

Kommunesatsingen på landbruksområdet
Partene har god kontakt når det gjelder kommunerelaterte oppgaver på Landbruksdepartementets område. I forbindelse med opprettelsen av ny delkostnadsnøkkel for landbruk og miljø, sa Lars Sponheim at han håpet å få KS med på å påvirke kommunene til å prioritere dette området.

Helsedepartementet

Interkommunalt legevaktsamarbeid
Skard viste til at KS har anmodet om et møte om rammevilkårene for etablering av interkommunale legevaktsentraler, og presiserte at KS mener at dette haster. Kristin Ravnanger sa at HD var innstilt på å avholdet et møte med KS etter at rapportene fra SINTEF Unimed og SSB om organisering og finansiering av legevakt er mottatt av departementet i løpet av november.

Samhandling mellom tjenestenivåene
HD og KS vil avklare hvorvidt det fremdeles er behov for en felles arbeidsgruppe for å følge utviklingen i samspillet mellom 1. og 2. linjetjenesten.

Opptrappingsplanen for psykisk helse
Ravnanger viste til at Regjeringen har prioritert investeringstilskuddet til distriktspsykiatriske sentre. Hun viste videre til at opptrappingsplanen er utvidet med 2 år, og at dette medfører at kommunenes planer også må strekkes med to år. Skard sa at kommunene har regnet med en rask stigning i ressursinnsatsen fram mot 2006. Solberg viste til at boligdelen av tilskuddene gjennom opptrappingsplanen ikke har blitt brukt opp ett eneste år.

Samferdselsdepartementet

Arnfinn Ellingsen viste til at 5 byer har forsøk med ny organisering av transportsektoren. Departementet vil evaluere ordningen etter hvert, og det vil da bli vurdert om andre byer kan bli inkludert i forsøksordningen.

Kommunal- og regionaldepartementet

Nøytral merverdiavgift for kommunesektoren (momskompensasjon)
KS ønsket å bli trukket inn i videre arbeid knyttet til administrative og økonomiske konsekvenser for kommunesektoren som følge av momskompensasjonsordningen. Solberg ga sin tilslutning til dette.

Økonomisk oppgjør ved overføring av ansvaret for barnevern, familievern og rusområdet
Skard presiserte at møtet mellom KRD, KS og fylkesordførernes arbeidsutvalg ble avholdt før Stortingets vedtak.

Boligtilskudd
Solberg viste til at det ikke er bruk så mye penger på dette området tidligere, samt at det tidligere er bosatt flere flyktninger uten høye tilskudd til bosetting.

Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere
Med hensyn til en eventuell økning i kommunenes kostnader som følge av loven, viste Solberg til at dette vil bli kartlagt av Beregningsutvalget.

Når det gjelder regler for hvem kommunene etter loven plikter å tilby introduksjonsprogram til, vil Regjeringen fremme en ot.prp. om dette før jul.

Administrasjonen ble på bakgrunn av møtet bedt om å utarbeide forslag til omforent tekst på enkelte punkter Fellesdokumentet.