Konsultasjonsmøte 14.08.01 - Referat

KONSULTASJONER MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN

3. KONSULTASJONSMØTE 14.08.01 - REFERAT

Kommunalminister Sylvia Brustad ønsket velkommen til møtet.

1. Det tredje konsultasjonsmøtet

Brustad innledet med at det tredje møtet har som hovedtema hvilke oppgaver som kan løses innenfor inntektsrammene.

Skard uttrykte tilfredshet med konsultasjonsmøtene, og spesielt muligheten for å få sett saker av betydning for kommunesektoren i sammenheng. Han viste til vedlegg 1. - foreløpig oversikt over kommuneopplegget med anslag for 2002 - og sa at det trengs en finansiell styrking av kommunesektoren. Han minnet om KS' understrekning av behovet for en handlingsplan for styrking av kommuneøkonomien. Han viste til statsministerens innlegg på ordførerkonferansen i april. Han pekte på at kommunesektoren skyver investeringer/vedlikehold foran seg for å ikke måtte redusere drift. Når det gjaldt finansiering av reformer og satsninger pekte han på at både de gamle og nye satsningene må være finansiert på en skikkelig måte. Han minnet om tidligere påpekninger om at sektoren kan komme i en situasjon – uten å ønske det – hvor vi får en ”reformpause”. KS mener at man trenger en bedre fremstilling av realitetene i kommuneøkonomien, og han brukte den manglende synliggjøring av pensjonskostnadene, samt lønnsoppgjørene og konsekvensene av disse som eksempel. Han pekte på at kommunesektoren har et lønnsmessig etterslep, og at vi bør ha et felles ønske om å unngå at kommunesektoren blir "lønnsledende" i negativ forstand. Han pekte til slutt på at vi trenger en ny gjennomgang av inntektssystemet, bl.a. fordi det er svært usikkert om intensjonene fra de seneste gjennomgangene nå faktisk er fulgt opp.

Brustad viste til at statens forventninger til sektoren er hovedsatsningene eldreplanen, barnehager og skole, samt det løpende arbeidet med omstilling/effektivisering. Fylkeskommunene har nå en spesiell utfordringen med å forme "den nye fylkeskommunen".
Når det gjaldt KS' synspunkter på den økonomiske rammen tok hun dette til orientering i forhold til det videre arbeidet med statsbudsjettet. Med hensyn til en opptrappingsplan for kommuneøkonomien ønsker hun å drøfte sektorens finansielle situasjon for 2002 i det 4.møte. Spørsmålet om en langsiktig plan må man deretter komme tilbake til i tilknytning til kommuneopplegget for 2003. Med hensyn til effektivisering påpekte hun at det ikke er lagt inn eksplisitt mål for effektivisering nå, og at vi må komme tilbake til det i det 4.møtet. I forhold til kostnadsberegninger/etter­beregninger av reformer mente hun at det må tas stilling til dette fra sak til sak. Hun påpekte videre at det arbeides kontinuerlig med forbedring av innektssystemet.

Kvaløy tok opp spørsmålet om de 200 mill.kr. til styrking av fylkeskommunene (spesialisthelsetjenesten) skulle regnes innenfor eller utenfor rammen. Brustad repliserte at Stortinget har bevilget 200 mill.kr. mer til fylkeskommunene innenfor rammen av kommuneopplegget, men at Stortinget selv må ta endelig stilling til dette i budsjettet.

2. Inntektsvekst og sammensetningen av kommunesektorens inntekter 2002

Skard viste til forslaget om arbeidsgruppe på pensjonskostnadene (3.avsn. s.9) utfra problemene knyttet til økning i pensjonskostnadene.

Brustad stilte seg positiv til arbeidsgruppe vedrørende pensjonskostnadene. Også finansministeren uttalte seg positiv til en slik arbeidsgruppe.

Staten og KS er enige om at det nedsettes en arbeidsgruppe for behandling av de fremtidige pensjonskostnadene i forhold til kommuneopplegget i statsbudsjettet.

3. Andre større kommunerelaterte emner

Miljøverndepartementet:

Bjørlo ba om at støtten til knutepunktfunksjonen fortsetter ut året. Kvaløy presiserte at KS er glad for den delegering og desentralisering som reformen gir uttrykk for. Men han mente at gjennomføringstempoet kunne vært høyere.

Moen presiserte at man ønsket høyt tempo, og at departementet ut fra dette vil gjennomføre tiltakene fortløpende. Men en del lovendringer m.v. tar tid. Også MD er innstilt på å bevare kompetansen fra knutepunktfunksjonen. Han viste til møte i neste uke med KS.

Sosial- og helsedepartementet:

Eldresatsningen

Skard pekte på at det er stor vilje og innsats i kommunene på dette området (materialet s.13 og 15). KS er enig i at man må over i en normal finansieringssituasjon. Han pekte på at det er stor usikkerhet m.h.t. hva det vil koste å drive videre på det nye nivået. Han minnet om at en del av satsningen ikke nødvendigvis gir flere plasser, men kvalitetshevning (eks. fra dobbelt- til enkeltrom). Samtidig vil antallet eldre bli flere. Møtet med KS om måltall for årsverkssvekst som er forutsatt konstaterte han at ikke er holdt enda.

Kvaløy pekte på at det er store forskjeller kommunene imellom m.h.t. planlegging og gjennomføring. Men det er stort behov for avklaring om volumet. Pettersen pekte på at enkelte fylkesmenn har skrevet brev til kommunene om at det ikke er penger til gjennomføring av planene. Rød pekte på kvalitetshevingen og at dette medfører økte driftsutgifter, og at man må se på kostnadene på grunnlag av dette.

Hagebakken pekte på at satsningen må komme alle kommunene til gode. Han mente at det skjer både en kapasitetsvekst og modernisering, og at driften ikke nødvendigvis blir dyrere. Han pekte på at det er viktig med en god avslutning av handlingsplanen. De viktigste faktorene er dekning, enerom, bygningsmasse, og balanse mellom investering og drift. Grunnen til forlengelse av søknadsfristen var at man ønsket å få dette inn i Stortingets helhetlige vurdering.

Strand viste til at erfaringene fra Asker var at kostnadene ved driften av nye plasser var høyere enn for gamle plasser. Bjørlo pekte på endringene i beboernes behov. Det er blitt langt mer pleietrengende beboere enn det var før.

Spesialisthelsetjenesten

Brustad og Dale påpekte at mye av ubalansen er knyttet til Oslo. De viste videre til at veksten i 2002 er på 500-600 mill. til fylkeskommunene, og at tallene for 2001 trolig vil se bedre ut når RNB er innarbeidet. Feriepenger og ekstra gjeldslette på ca. 1 mrd. vil også lette situasjonen for fylkeskommunene.

Ressurskrevende brukere

Skard og Pettersen sa at det er mange kommuner som fortsatt mener at man får for lite.

Brustad pekte på at det er bevilget 87 mill. mer for 2002. Hun inviterte videre KS til å komme med konkrete innspill.

Hagebakken tok opp temaet pleietrengende som flytter fra en kommune til en annen og viste til mediaoppslag i dag fra Bærum. Han sa at problemet knytter seg til penger, i beste fall får tilflyttingskommunene penger ett år etter, i verste fall to år etter. SHD har liten lyst til å pålegge kommuner å lage avtaler seg imellom. Han sa at departementet gjerne drøfter problematikken med KS.

Skard svarte at det hadde vært ønskelig å endre på tellingstidspunktet. Han var enig i at det er viktig å holde på prinsippet om rett til å flytte.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet:

Skard gikk gjennom punktene i materialet.

Han sa at KS er usikker på skolesatsningen og understreket KS' merknad om at en eventuell skolesatsing utover signalene i kommuneproposisjonen må innebære økt inntekts­ramme. M.h.t. skoleskyss sa han at KS får mange henvendelser på midtskyss-problematikken (pkt.2).

Grønvold kommenterte at det er vanskelig å gi gode anslag for kostnadene til grunnskoleopplæring for voksne. Kostnadsanslaget må trolig justeres, og departementet vil følge nøye med utviklingen. Hun påpekte at det imidlertid ikke er aktuelt med refusjon krone for krone. Hun opplyste at pågangen til videregående opplæring for voksne har vært større enn forventet, og at dette er gledelig. Også her vil det være vanskelig med en krone for krone kompensering. Departementet vil følge utviklingen nøye. M.h.t. SFO opplyste hun at departementet har bestemt seg for ikke å følge noen av de tre modellene fra høringsrunden i vår, fordi man trenger mer kunnskap. Hun viste bl.a. til de store forskjellene på ordningene i de ulike kommuner. Dette innebærer at øremerkingen foreløpig fortsetter. M.h.t. lærlingtilskuddet ga hun sin tilslutning til KS' merknad, og at departementet er innstilt på å gjennomføre forenkling. Eneste tilskudd som fortsatt vil øremerkes vil være tilskudd til lærlinger med særskilte behov.

M.h.t. kirken opplyste hun at utkast til veileder vil foreligge tidlig i september. Den vil bli sendt på en uformell forhåndshøring til KS.

M.h.t. skolesatsningen sa hun at dette er en av regjeringens tre hovedsatsningsområder i neste periode, og at det vil bli lagt fram en skisse i nærmeste fremtid. Hovedpunktene vil bl.a. være gratis leirskole, samt en satsning på skoleanlegg (sette kommunene istand til å oppfylle HMS-forskriften og lærerplanene) med mellomlangt perspektiv.

M.h.t. skoleskyss opplyste hun at departementet arbeider med dette for å unngå uheldige virkninger, og at det er viktig å se utgiftene i sammenheng mellom de ulike forvaltningsnivåene.

Hun ba tilslutt KS om å engasjere seg i forhold til situasjonen vedrørende videregående skole etter 1.1.02, idet hun mente at elever skremmes bort i enkelte fylkeskommuner p.g.a. svartmaling av situasjonen.

Skard pekte på ubalansen i fylkeskommuneøkonomien og at fylkeskommunene er usikre på om de klarer å opprettholde nivået på tjenesteytingen til neste år. Han mente at en evt. etterregning må gjelde begge veier. Når det gjelder SFO mente han at staten taler med to tunger og at det er skuffende at regjeringen ikke følger opp sitt eget forslag om å legge tilskottet inn i rammen.

Kvaløy viste til fylkeskommunenes påpekning av situasjonen for videregående opplæring etter 1.1.2002 nok er et reelt uttrykk for den situasjonen de nå ser. Han understreket videre at den varslede skolesatsningen er en bekreftelse på at kommunesektoren har vært underfinansiert og at en skolesatsning må være fullfinansiert.

Røed pekte på at en satsning på skolebygg ikke må premiere de som ikke har gjort jobben.

Barne- og familiedepartementet:

Skard viste til materialet til møtet. KS ønsker fortsatt god dialog m.h.t. barnehagesatsningen. Han mente at møtet 13.august hadde vært nyttig, og at man der bl.a. hadde fått bekreftet at kapitalkostnadene ikke var inkludert i BFDs tallmateriale. Skard var opptatt av å ivareta ønsket om et godt og forpliktende samarbeid med BFD om barnehagesatsningen.

Hole understreket at det har vært et godt og åpent samarbeid med KS. Hun mente at det var gitt klare signaler gjennom Kommuneproposisjonen, og BFD er innstilt på å følge opp at det følger penger med. Hun sa at høringsfristen gikk ut 1.8., og at man tar sikte på å legge frem modell i forbindelse med budsjettet i høst. Hun understreket at departementet ikke har landet med hensyn til modell, og at det ikke var noen prestisje knyttet til valg av modell. Hun mente at det var god enighet om tallene, og at man må fortsette diskusjonene om kapitalkostnadene.

4. Øvrige innspill fra KS

4.1 Beregningsutvalg for flyktninger

Brustad sa at staten er enig med KS i at beregningsutvalget ikke nedlegges.

4.2 Momsreformen

Brustad viste til materialet til møtet, og tok KS' informasjon til orientering.

4.3 Lønnsvekst for kommuneansatte

Brustad viste til materialet til møtet, og tok KS' informasjon til orientering.

5. Eventuelt

Intet

Brustad takket for møtet.

Neste møte: 16.10.

Vedlegg

• Materiale til 3. møte. (Word)

Ref. 23.08.01 FR