Slik kan vi tilpasse oss klimaendringene
Artikkel | Sist oppdatert: 22.10.2021 | Klima- og miljødepartementet
Veier, hus og strømnett i Norge er bygget for det klimaet vi har vært vant til. Nå må vi forberede og tilpasse oss klimaendringene i måten vi innretter og bygger samfunnet på.
Klimaendringene merkes allerede i Norge. Vi opplever mer nedbør og kortere snøsesong, isbreer som krymper, flere flommer og skred og at havet stiger.
Utslippene av klimagasser gjør at klimaet på jorden endres. Hvor omfattende klimaendringene blir, avhenger av hvor mye vi klarer å redusere utslippene.
Vi må tilpasse oss klimaendringer
Selv om de menneskeskapte klimautslippene skulle bli betydelig redusert de nærmeste tiårene, tar det tid før oppvarmingen snur. Derfor er det nødvendig å forberede seg på tiltakende klimaendringer.
Norge jobber aktivt for å følge opp Parisavtalen, som forplikter alle land til å begrense sine utslipp, og for å gjøre tiltak nasjonalt som reduserer Norges utslipp. Vi må både tilpasse oss klimaendringene og redusere klimautslippene og for å hindre alvorlige konsekvenser av klimaendringer.
FNs klimapanel er verdens kunnskapsgrunnlag om klimaendringer
Verdens fremste klimaforskere i FNs klimapanel (IPCC) vurderer og sammenstiller publisert klimaforskning. Deres rapporter er det viktigste faglige grunnlaget vi har om klimaendringene.
Spesialrapporten om 1,5 graders global oppvarming fra 2018 viser at det vil være store gevinster for naturen, mennesker og dyr ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Rapporten om det naturvitenskapelige grunnlaget for fysiske klimaendringer fra FNs klimapanel i 2021, viser at hvis vi fortsetter med like høye klimagassutslipp som de siste årene, kan vi nå 1,5 grader allerede tidlig i 2030-årene.
Vi har dermed dårligere tid enn tidligere antatt. Vi har nå nådd 1,1 grads temperaturøkning i gjennomsnitt (0,9 grader over havet og 1,6 grader over land).
Parisavtalen om reduksjon av utslipp av klimagasser
I Parisavtalen under klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens land enige om å holde den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, og at landene skal gjøre alt de kan for å begrense den til 1,5 grader.
Norge jobber aktivt for å følge opp Parisavtalen. Vi var et av de første landene til å melde inn et forsterket klimamål i tråd med Parisavtalen i februar 2020. Hvert femte år skal alle land melde inn nye eller oppdaterte klimamål etter landets høyeste mulige ambisjon.
Klimaendringer i Norge
Allerede i dag er klimaet i Norge merkbart mildere enn før. Vekstsesongen varer lenger og vinteren er blitt kortere mange steder. De fleste breene er nå mindre enn de har vært på flere hundre år, og for mange ser vi en markert raskere tilbakesmelting siden årtusenskiftet.
Styrtregn som forårsaker oversvømmelser og overvann skjer hyppigere, og er noe vi vil få mer av i framtiden. Vi venter oftere nedbør og at det kommer mer nedbør når det regner.
Mye regnvann kan utløse flom og jordskred. Slike hendelser kan utgjøre en fare for folk, bygninger, veier, bruer og annen infrastruktur.
I områder der vintersesongen nå er 2-3 måneder, kan vi ikke regne med snø i det hele tatt i år 2100. I sommersesongen kan også tørkeperioder med flere skogbranner skje oftere ettersom klimaet blir varmere.
Når det blir varmere, påvirkes også dyre- og plantelivet
Skadelige fremmede arter vil kunne tilpasse seg i den norske naturen, mange arter og bestander flytter seg lenger nord eller høyere til fjells om det er mulig, eller forsvinner fra norsk natur.
Vi ser allerede at tregrensa er i ferd med å flytte seg høyere oppover på fjellet. Fisk svømmer nordover til kaldere havområder når havet de hører hjemme i, varmes opp. For fisk og dyr som allerede lever i de kalde havområdene utenfor norskekysten, er det ikke mange kaldere steder å dra til.
På Svalbard og i Arktis ser vi allerede dramatiske endringer. Ingen steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn her. Ifølge FNs klimapanels rapport fra 2021 er det høy sannsynlighet for at Arktis vil være isfritt i september minst en gang før 2050.
Jo mer den globale temperaturen øker, desto hyppigere vil Arktis være isfritt.
Hvordan kan vi tilpasse oss klimaendringene?
Uansett om vi er flinke til å redusere utslippene nå, vil klimaet fortsette å endre seg. Derfor er vi nødt til å forberede oss.
Husene og veiene vi bygger nå vil stå i tiår fremover. Disse må derfor bygges slik at de tåler framtidens klima. Dette innebærer blant annet å ikke bygge i områder som er spesielt utsatt for flom og skred, og vi må passe på at det vi bygger er robust nok.
Kommunene bestemmer blant annet hvor det er tillatt å bygge, og har slik et viktig ansvar for samfunnsplanleggingen innen sine områder.
For å styrke kommunenes arbeid er hensynet til klimatilpasning innarbeidet i de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Hensikten med retningslinjene er å sikre at kommunene, fylkeskommunene og staten gjennom sin planlegging bidrar til at samfunnet forberedes på og tilpasses et klima i endring, og planlegger for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet for klimaendringer.
Kommunene må gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med planleggingen sin, nettopp for å kartlegge hvor de bør eller ikke bør bygge.
- Veileder til planretningslinjene om klimatilpasning (Miljødirektoratet)
- Mer om kommunenes planleggingsansvar (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)
- Mer om risiko- og sårbarhetsanalyser (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)
Klimatilpasning for planter og dyr
Dyre- og planteliv kan vi ikke planlegge på samme måte. Da må vi sørge for å ha oversikt over naturmangfoldet, og passe på at vi tar hensyn til hele økosystemer i beslutninger om bruk av naturområder. Dette kaller vi en økosystembasert naturforvaltning.
På den måten kan vi unngå å gjøre naturen enda mer sårbar i møte med klimaendringene. Dessuten kan naturområder og økosystemer dempe negative effekter og konsekvenser av klimaendringer.
Åpne bekker og våtmarksområder kan håndtere mer vann på kort tid enn rørledninger, mens solide rotsystemer i skogen kan motvirke jordskred. Naturbaserte løsninger kan også hindre klimagassutslipp, for eksempel ved at myrområder holdes intakte slik at de kan fortsette å binde store mengder klimagasser.
Klimatilpasningsarbeidet i Norge
Klima- og miljødepartementet legger til rette for regjeringens helhetlige arbeid på området. Miljødirektoratet koordinerer det nasjonale klimatilpasningsarbeidet på vegne av departementet.
Direktoratet bistår departementet i oppfølging av arbeidet med klimatilpasning, bidrar til at regjeringens arbeid på området blir fulgt opp av forvaltningen og i samfunnet, og støtter departementet i det internasjonale klimatilpasningsarbeidet, herunder i klimaforhandlingene.
Mer kunnskap om klimaendringer og mulige tiltak
En forutsetning for at samfunnet skal kunne tilpasse seg klimaendringene, er at vi vet hvordan klimaendringene vil påvirke oss.
- Klimaframskrivinger for Norge mot 2100 og fylkesvise klimaprofiler for alle landets fylker og Longyearbyen (Klimaservicesenteret, KSS)
Forskningsrådet støtter en rekke forskningsprosjekter knyttet til klimaendringer og tilpasning. Klimaforsk er et tiårig program for klimaforskning (2014-2023) som blant annet skal gi økt kunnskap om hvordan samfunnet kan tilpasse seg klimaendringer.
Som del av sitt oppdrag for nasjonal koordinering av arbeidet med klimatilpasning i Norge, bidrar Miljødirektoratet til å skaffe og formidle ny kunnskap.
På Klimatilpasning.no samles kunnskap og veiledning om klimaendringer og klimatilpasning. Innholdet er spesielt rettet mot dem som veileder, planlegger og tar beslutninger lokalt og regionalt.
Direktoratene bidrar med innhold på nettsiden innenfor sine ansvarsområder. I tillegg informerer en rekke statlige etater kommuner og andre om hvordan de kan jobbe med klimatilpasning.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har viktige oppgaver innen henholdsvis samfunnssikkerhet og beredskap og flom og skred.
I 2019 la Cicero og Vestlandsforskning, på oppdrag fra Miljødirektoratet, fram et oppdatert kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av klimaendringer for Norge. Utredningen er en sammenstilling av eksisterende kunnskap om hvordan Norge kan bli påvirket av klimaendringene og hvordan forvaltningen og andre aktører jobber med klimatilpasning.