Klimaforliket på Stortinget

Norges klimapolitikk er basert på forlik inngått i Stortinget i 2008 og 2012 mellom alle de politiske partiene, med unntak av Fremskrittspartiet.

Forlikene er et resultat av at det er bred politisk enighet om at Norge skal ta et ansvar for reduksjon i klimagassutslipp gjennom en aktiv nasjonal politikk.

Avtalen inneholder mål for utslippsreduksjoner i 2020, inkludert ambisjoner for nasjonale utslippsreduksjoner og et langsiktig mål om å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

Overordnede mål for den norske klimapolitikken Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng i første forpliktelsesperiode. Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030.

Klimaforlik i 2008 og 2012

• Klimaforliket fra 2012 ble inngått i forbindelse med Stortingets behandling av Meld.St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.
• Forliket bygget også på klimaforliket fra 2008, som ble inngått i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 24 (2006-2007) Norsk klimapolitikk fra 2007.

I tillegg til de overordnede målene om utslippsreduksjoner er det gjennom klimaforliket enighet om en rekke tiltak som skal gjennomføres i Norge.

Klimatiltak i klimaforliket

• Gjennomføre en klima- og teknologisatsing finansiert gjennom avkastningen fra et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging.
• Utfasing av fyring med fossil olje.
• Skjerpede energikrav i byggsektoren.
• Fortsette å trappe opp klimaforskningen.
• Opprettholde eller øke karbonlageret i skogen.
• Bidra til utvikling av biogass i Norge.
• Ha som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
• Bilavgiftene skal brukes til å bidra til å få en mer miljø- og klimavennlig bilpark.
• Styrke jernbanens rolle i transportsystemet.

Klimaforliket i 2012

I april 2012 la regjeringen Stoltenberg II fram stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk”, også kalt klimameldingen. Den beskriver sentrale prinsipper i klimapolitikken, mål for utslippsreduksjoner og inneholder en gjennomgang av de ulike sektorene i økonomien.

Meldingen bygger på det første klimaforliket og tar for seg oppfølgingen av de konkrete punktene fra forliket i 2008.

Klimameldingen ble behandlet i Stortinget i juni 2012. Resultatet av forhandlingene om klimameldingen ble det vi kaller klimaforliket. Det ble vedtatt 14 forslag til klimatiltak. Sammen med klimameldingen danner dette grunnlaget for norsk klimapolitikk.

Klimaforliket i 2008

Det første norske klimaforliket ble vedtatt i 2008. Grunnlaget for forhandlingene var Stoltenberg-regjeringens klimamelding St.meld. nr. 24 (2006-2007) Norsk klimapolitikk og en kravliste på 61 punkter satt sammen av opposisjonspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Avtale om klimameldingen

Gjennom Avtale om klimameldingen” ble partene enige om noen grunnleggende prinsipper som skulle ligge til grunn for norsk klimapolitikk.

• Prinsippet om at forurenser betaler.
• Føre var-prinsippet.
• Generelle virkemidler skal være sentrale.
• Klimapolitikken må gi betydelige utslippsreduksjoner både i Norge og i utlandet.
• Muligheten til å bruke andre virkemidler i tillegg til kvoter og avgifter.