Miljøarbeid i FN

Klima- og miljødepartementet arbeider tett opp mot FNs miljøprogram (UNEP) og andre FN-organisasjoner som arbeider med ulike aspekter av bærekraftig utvikling og miljø.

Bærekraftig utvikling i FN-systemet

Klima- og miljøspørsmål har en fremtredende plass i FN-systemet. De tre globale miljøkrisene - klimaendringer, tap av natur og forurensing - er blant de største utfordringene verden står overfor i dag. FN jobber med klima og miljø på flere områder. FNs bærekraftsmål står helt sentralt i dette arbeidet om et felles rammeverk for bærekraftig utvikling som skjer på miljøets premisser

FNs arbeid med bærekraftig utvikling spinner i stor grad ut fra FNs store konferanse om miljø og utvikling som ble avholdt i Rio de Janeiro i Brasil i 1992 (Rio-konferansen). Blant de viktigste resultatene fra denne konferansen er FNs rammekonvensjon på klima, konvensjonen for biologisk mangfold, og forørkningskonvensjonen. Det ble etablert en rekke prinsipper, som føre-var- og forurenser betaler-prinsippene, som fortsatt har stor betydning for arbeidet med miljø globalt. Det var på Rio+20-konferansen i 2012 at det ble bestemt å starte en prosess for utvikling av nye universelle bærekraftsmål basert på FNs tusenårsmål. I 2015 ble 2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene vedtatt av alle FNs medlemsland.

Klima- og miljødepartementet har koordineringsansvaret for mål 6 om bærekraftig vannforvaltning, mål 12 om bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre, mål 13 om å stoppe klimaendringene, og mål 15 om livet på land. I tillegg bidrar Klima- og miljødepartementet inn i oppfølgingen av en rekke delmål i samarbeid med andre departementer. Utenriksdepartementet har ansvaret for Norges frivillige rapportering til FNs høynivåmøte (HLPF) om arbeidet med bærekraftsmålene. Norge rapporterte sist i 2021. Digitaliserings og forvaltningsdepartementet har ansvaret for regjeringens koordinering av bærekraftsmålene nasjonalt.

FNs miljøprogram

FNs miljøprogram (UNEP) er FNs ledende organ for miljøspørsmål med et bredt mandat som gjør det mulig å behandle de tre globale miljøkrisene i sammenheng. Programmet ble opprettet i 1972 etter Stockholm-konferansen om miljø og har hovedkvarter i Nairobi, Kenya. Alle FNs medlemsland er medlemmer av UNEP.

UNEP spiller en sentral rolle som tilrettelegger og agendasetter for globalt miljøsamarbeid og for internasjonal normutvikling på klima- og miljøområdet. Programmet har som oppgave å overvåke jordens miljøtilstand og er en viktig leverandør av gode kunnskapsprodukter. UNEP har også en helt sentral rolle i gjennomføringen av 2030-agendaen med et særlig ansvar for å fremme miljødimensjonen ved bærekraftsmålene og være en pådriver for innarbeiding av klima- og miljøhensyn på tvers i FN-systemet. UNEP bidrar gjennom sitt mandat både i utformingen og gjennomføringen av internasjonale miljøavtaler som klimakonvensjonen (UNFCCC) inkludert Paris-avtalen, konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og konvensjoner om kjemikalier og avfall, herunder Minamata-konvensjonen om kvikksølv. UNEP bidrar til gjennomføring av avtalene gjennom å bistå land med kapasitetsbygging og annen støtte. UNEP er også en pådriver for felles innsats for å løse miljøproblemer gjennom utvikling av nye virkemidler og ivaretar sekretariatsfunksjoner for relevante forhandlingsprosesser.

Norge har inngått en flerårig programsamarbeidsavtale med UNEP som innebærer at vi er blant programmets største og mest forutsigbare givere.  Avtalen forvaltes av NORAD og fornyes normalt hvert fjerde år. I tillegg gir Norge årlig USD 3 millioner i kjernestøtte.

KLD gir også årlig kjernestøtte til GRID-Arendal, som er et norsk senter som samarbeider med UNEP om å spre informasjon og formidle oppdatert kunnskap om verdens miljøproblemer.

Les mer om FNs miljøprogram her.

Les mer om klima- og miljøkonvensjonene her.

FNs miljøforsamling

FNs miljøforsamling (UNEA) er verdens ledende beslutningsorgan for miljøet og styringsorgan for UNEP. Forsamlingen møtes annethvert år i Nairobi, Kenya, der miljøministre fra hele verden diskuterer ulike miljøspørsmål og blir enige om felles prioriteringer for den globale miljøagendaen. UNEA godkjenner også UNEPs strategi, arbeidsprogram og budsjett. Et stort antall representanter for sivilsamfunn og næringsliv deltar også og bidrar med viktige innspill, oppfordringer og engasjement.

Forsamlingen fatter vedtak som skal bidra til å styrke innsatsen på miljøområdet både nasjonalt, regionalt og globalt og vedtar en ministererklæring. Vedtakene er ikke folkerettslig bindende, men legger viktige føringer for internasjonalt samarbeid og medlemslandenes arbeid med klima og miljø. Norge er opptatt av å styrke UNEAs rolle og deltar aktivt i forsamlingens arbeid.

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO)

UNESCOs mål er å skape en fredskultur: å bidra til fred og trygghet utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Organisasjonen jobber med samarbeid og utveksling av kunnskap og ideer over landegrensene, og hjelper land til å bygge kulturell og vitenskapelig kapasitet, både på det menneskelige og det institusjonelle plan.

Global Environmental Facility (GEF)

GEF finansierer prosjekter for å møte s viktige miljøutfordringer, som tapet av naturmangfold, klimaendringer, forringelse av internasjonale vannforekomster, ødelegging av ozonlaget, forørkning og  å unngå spredning av miljøgifter.

GEF er finansieringsmekanismen for konvensjonen om biologisk mangfold, klimakonvensjonen og Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter.