EØS-avtalen om klima og miljø

Miljø er nedfelt som en del av formålet med EØS-avtalen. Flere miljøreguleringer har også betydning for hvordan det indre markedet fungerer og påvirker rammebetingelser for økonomiske aktører.

Det antas at rundt 80 prosent av norsk regelverk på klima- og miljøområdet er basert på EU-regelverk innlemmet i EØS-avtalen.

Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen

Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, ble store deler av EUs miljøregelverk tatt inn i norsk lovverk.

EØS-avtalen inneholder blant annet rettsakter knyttet til kontroll med forurensing, klima, vann, luftforurensing, kjemikalier, avfall, konsekvensanalyser, miljømerking, støy og tilgang til miljøinformasjon.

Naturvern ble utelatt fra EØS-avtalen, likeså forvaltning av naturressurser, landbruk og fiskeri.

Siden EØS-avtalens inngåelse har klima blitt et viktig politikkområde. Norge har siden 2008 deltatt i EUs system med klimakvoter for bedrifter. Dette dekker i hovedsak utslipp fra industri og petroleumssektoren.

I 2019 ble Norge, Island og EU enige om en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålene for 2030. I dette ligger at Norge har fått en 2030-forpliktelse om kutt i utslipp som ikke er dekket av kvotehandelssystemet.

I perioden 2021-2030 vil vi også ta del i EUs klimaregelverk, som omfatter utslipp fra transport, jordbruk, avfall og oppvarming av bygg, samt opptak og utslipp fra skog og annen arealbruk.

Nye miljøregler i EU

Det utvikles stadig nytt regelverk i EU på områder som er omfattet av EØS-avtalen. Bærekraftig utvikling og miljøintegrasjon i sektorpolitikken er forankret i EUs traktatgrunnlag, og EUs klima- og miljøpolitikk blir stadig mer sektorovergripende.

I EUs grønne giv (European Green Deal)) er målet om klimanøytralitet i 2050 gjort styrende for EUs politikkutvikling på nær sagt alle samfunnsområder.

Viktige innsatsområder inkluderer industri og sirkulær økonomi, biologisk mangfold og matproduksjon, energiomstilling og elektrifisering. Store deler av politikkutviklingen vil skje på områder som er omfattet av EØS-avtalen.

Deltakelse i Europapolitikken

Klima- og miljødepartementet utarbeider årlige strategier for prioriterte EU/EØS-saker på klima- og miljøområdet. Vi har et tett samarbeid med EUs institusjoner og ulike medlemsland for å fremme en politikkutvikling i tråd med norske interesser.

Norge inviteres til uformelle klima- og miljøministermøter i EU. Vi er også engasjert i ulike uformelle nettverk av medlemsland. 

Dette inkluderer Green Growth Group, som jobber for økt klimaambisjon i EU, og REACH Up for et fortsatt ambisiøst kjemikalieregelverk som beskytter mennesker og miljø.

Vår viktigste kanal for deltakelse og medvirkning er Europakommisjonen. Norsk miljøforvaltning deltar i rundt 100 av Europakommisjonens ekspertgrupper og komitee. Vi har tidvis nasjonale eksperter på utlån i EUs institusjoner.

Norge er aktiv i Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) i Helsingfors, som har en sentral rolle i gjennomføring av EUs kjemikalieregelverk REACH. Ett av byråets formål å oppnå bedre beskyttelse av helse og miljø ved å bedre kontrollen med produksjon, import, bruk og utslipp av kjemikalier.

Norge deltar også i Det europeiske miljøbyrået EEA i København, som blant annet utarbeider oversikter over miljøstatus i Europa.

Nordisk samarbeid viktig

Det nordiske samarbeidet er en viktig kanal for medvirkning til europeisk politikkutvikling, blant annet gjennom felles politiske innspill og faglige bidrag på prioriterte saker.

Norge deltar i flere av EUs programmer, som blir viktige for å oppnå de politiske målene i EUs grønne giv (European Green Deal).

EUs forskings- og innovasjonsprogram Horisont Europa skal fram til 2027 bidra til å løse samfunnsutfordringer og styrke Europas konkurransekraft.

Av Horisont Europas budsjett skal 35 prosent bidra til å håndtere klimaendringer. Programmet er svært viktig for å ytterligere styrke norsk forsking og innovasjon som skal bidra til lavutslippsløsninger.

Blant EUs romprogrammer er jordobservasjonsprogrammet Copernicus med sitt satellittsystem, viktig for miljø- og klimaovervåkning. Norge er ikke med i EUs miljøprogram LIFE.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge sammen med Island og Liechtenstein til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området. Klima og miljø er blant de prioriterte områdene i dette samarbeidet.

Åpenhet og involvering

Europakommisjonen har åpne høringer der land og berørte parter innenfor EØS-området kan komme med skriftlige innspill før Kommisjonen utarbeider forslag til nytt regelverk.

• Informasjon om åpne EU-høringer på klima- og miljøområdet (Miljødirektoratet) 

Norske myndigheter og berørte parter i Norge kan sende innspill direkte til EU-kommisjonen på lik linje med berørte parter i EU-landene.

Miljøforvaltningen i Norge har også nasjonale høringer om nye EU-initiativ og om gjennomføring i Norge av nytt EU-regelverk.

• Klima- og miljødepartementets høringsoversikt
• Miljødirektoratets oversikt over nasjonale høringer

EØS-/EFTA-landene

Før EUs miljøregler kan innlemmes i norsk rett, må det være enighet mellom EØS-/EFTA-landene Island, Lichtenstein og Norge og EU. Disse utgjør de til sammen 30 EØS-landene.

EFTA har en miljøarbeidsgruppe hvor Norge, Island og Liechtenstein forbereder beslutninger om å innlemme nye EU-rettsakter i EØS-avtalen på klima- og miljøområdet.

Miljø- og klimaregelverk fra EU som tas inn i EØS-avtalen, gjennomføres i norsk rett gjennom lover og forskrifter.

ESA har ansvaret for å føre tilsyn med at forpliktelsene i EØS-avtalen blir overholdt i EØS/Efta-landene, på samme måte som Europakommisjonen har ansvar for å påse at medlemslandene i EU overholder det felles EU-regelverket.

Norge kan bli tatt til EFTA-domstolen i miljøsaker. Norge ble i 2015 dømt for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. I 2017 ga EFTA-domstolen Norge medhold i at vi kunne fortsette å forby det kjemiske stoffet PFOA, som blant annet brukes i klær.

Informasjon om hvor en rettsakt befinner seg i EØS-innlemmelsesprosessen

• EEA-Lex
• EØS-notatbasen
• Europalov

Mer informasjon

• Europapolitikk – informasjon om Norges samarbeid med EU