Utvalgte hurtiglenker

    Forurensning

    Miljøgifter og helse- og miljøfarlige kjemikalier

    Artikkel | Sist oppdatert: 12.07.2022 | Klima- og miljødepartementet

    De fleste kjemiske stoffer er nyttige og nødvendige, men mange er skadelige for helsa vår og miljøet. Blant de mest bekymringsfulle er miljøgiftene.

    Bilde av allværsjakke
    Tekstiler kan inneholde miljøgifter som Norge arbeider for å få strengere reguleringer mot bruken av. Foto: Snorre Tønset

    Vi er omgitt av mange ulike kjemiske stoffer, både i naturen, fra produksjonsprosesser og i produkter vi bruker. Vi trenger streng regulering av kjemikalier for å beskytte miljø og helse.

    Nasjonale miljømål for kjemikalier

    Norge har to nasjonale miljømål som særlig gjelder for kjemikalier:

    Det første målet gjelder for forurensning generelt, herunder miljø- og helsefarlige kjemiske stoffer.

    Det andre målet gjelder for miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot kommende generasjoners helse, mot mangfoldet i naturen og matforsyning. Den norske prioritetslista utvides etter hvert som vi får ny kunnskap om farlige stoffers egenskaper.

    Brytes svært langsomt ned i naturen

    Miljøgifter kan hope seg opp i levende organismer, og kan medføre alvorlige langtidseffekter. Når miljøgiftene tas opp i for eksempel en plante eller et dyr, som igjen blir spist av andre dyr, overføres miljøgiftene fra ledd til ledd i næringskjeden. Til slutt kan de ende opp i vårt eget matfat og i drikkevann.

    Fordi miljøgiftene brytes ned veldig langsomt i naturen – eller ikke i det hele tatt – fører utslipp av miljøgifter til en gradvis økende forurensning av jord, luft, vann, planter, dyr og mennesker. Eksempler på miljøgifter er perfluorerte stoffer (PFAS-er), kvikksølv og PCB.

    Handlingsplan for ein giftfri kvardag beskriver arbeidet med miljøgifter og andre helse- og miljøskadelige stoffer for perioden 2021–2024.

    Kjemiske stoffer med tilsvarende grunn til bekymring som miljøgifter, er blant annet stoffer som kan forstyrre hormonbalansen eller som gjenfinnes i morsmelk.

    Kilder til utslipp av miljøgifter

    Utslipp av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemiske stoffer i Norge kommer i hovedsak fra ulike produkter, fra langtransportert forurensning fra andre land og fra utslipp fra industriprosesser her i landet. Avfall og forurenset grunn er også viktige kilder.

    Internasjonalt arbeid mot miljøgifter

    Siden miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer kan spres via luft, vann, næringskjeder og i produkter som handles mellom land, kan problemene ikke håndteres bare nasjonalt.

    Det er inngått en rekke internasjonale avtaler om farlige kjemikalier og farlig avfall for å møte de internasjonale utfordringene. Norge er førende for arbeidet med strengere global regulering av helse- og miljøfarlige kjemiske stoffer. Miljøgifter som kan langtransporteres (POP-er, persistente organiske forbindelser) og kvikksølv utfases gjennom globale kjemikaliekonvensjoner.

    Norge har felles regelverk med EU på kjemikalieområdet. EUs regelverk får derfor direkte betydning for oss. Norge er en aktiv pådriver i den videre utviklingen av det europeiske kjemikalieregelverket REACH om registrering og regulering av farlige stoffer og regelverket for fareklassifisering og merking (CLP). Viktig er også arbeidet med farlige stoffer i spesifikke produktgrupper som leketøy, elektriske og elektroniske produkter og biocider.

    Et nytt globalt kunnskapspanel for kjemikalier, avfall og forurensning er under etablering. Panelets arbeid skal bidra til bedre regulering av de farligste kjemiske stoffene i hele verden, og dermed høyere beskyttelsesnivå for mennesker og miljøet.

    Forskning, overvåking og kunnskapsinnhenting

    Forskning og overvåking er nødvendig for å øke kunnskapen om farlige kjemiske stoffer. I tillegg er industriens dokumentasjon av farene for helse og miljø viktig for å håndtere kjemikalier riktig.

    Funn i miljøovervåking kan ofte være første tegn på at et kjemisk stoff kan være en miljøgift, og er viktig dokumentasjon for å regulere de farligste kjemiske stoffene. Overvåkingen brukes for eksempel til å dokumentere at et kjemisk stoff finnes igjen langt fra utslippene, som i Arktis, og at stoffet hoper seg opp i mennesker og dyr og i næringskjedene.

    Forskning kan vise effekter på mennesker eller i naturen, og identifisere skadelige virkninger gjennom teoretisk analyse eller i laboratoriet.

    Mer informasjon

    • Kjemiske stoffer er byggesteinene som verden består av, og som inngår i alt vi omgir oss med. De kan være enten grunnstoffer eller kjemiske forbindelser der grunnstoffene er bundet sammen.
    • Vanlig bordsalt er for eksempel en kjemisk forbindelse mellom grunnstoffene natrium og klor.
    • Kjemiske stoffer kan blandes uten å reagere kjemisk med hverandre, og da snakker vi om stoffblandinger.
    • Begrepet «kjemikalier» brukes for å omfatte både grunnstoffer, kjemiske forbindelser og stoffblandinger, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke.
    • Kjemikalier kan være både nyttige og unyttige, farlige og ikke-farlige, naturlige og menneskeskapte.

    • Kjemiske stoffer har ulike såkalte iboende egenskaper, for eksempel ulike måter å være farlige på for helse og miljø. De kan for eksempel fremkalle allergi eller kreft eller være giftige for vannlevende dyr og planter.
    • Farlighet sier altså noe om et stoffs iboende egenskaper. Iboende egenskaper omfatter også om stoffene brytes ned og om de kan oppkonsentreres i organismer og næringskjeder.
    • Når mennesker eller dyr eksponeres for farlige stoffer, kan de utsettes for en risiko avhengig av hvilket kjemisk stoff det er, og som regel også hvor mye av stoffet du utsettes for og når du utsettes for det, og hvor fort det forsvinner fra kroppen og miljøet.
    • I hvilken grad et kjemisk stoff utgjør en risiko, vil dermed avhenge ikke bare av stoffets farlighet, men også som hovedregel av mengden utslipp eller når og hvor mye du er utsatt for.
    Til toppen