Grunnstrukturen i helsetjenesten

På dagtid har fastlegen ansvaret for nødvendige allmennlegetjenester til personer på sin liste. Dette omfatter også øyeblikkelig hjelp.

Fastlegen har en viktig rolle i å koordinere pasientens behov for medisinske tjenester og samarbeider med de øvrige tjenestene i kommunenes helse- og omsorgstjenester, NAV og spesialisthelsetjenesten. 

Fastlegene har i tillegg ofte andre allmennmedisinske oppgaver i kommunene som helsestasjons- og skolehelsetjeneste, sykehjem, kommunal akutt døgnenhet (KAD), fengselshelsetjenester og deltakelse i legevakt.

Når sykdom rammer

Ved akutt sykdom eller skade eller behov for øyeblikkelig hjelp som oppstår på kveld eller natt og som ikke kan vente til neste dag, kontaktes legevakt. Ved behov for medisinsk nødhjelp ringer man 113, mens det nasjonale legevaktnummeret er 116 117. 

Alt etter hva pasienten trenger av behandlings- eller hjelpebehov kan fastlegen henvise for nødvendig helsehjelp. En pasient som trenger å bli utredet og/eller behandlet i spesialisthelsetjenesten for en sykdom kan henvises til en spesialist.

Disse kan være private avtalespesialister, det kan være spesialister som hospiterer ved et distriktsmedisinsk senter, ved en desentralisert poliklinikk, eller til spesialister ved poliklinikkene ved sykehusene.

Distriktsmedisinske sentre

Ved et distriktsmedisinsk senter er spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste samlokaliserte.

Her kan det være fastleger, fysioterapeuter, felles akuttmottak, fødestue, legespesialister, dialysetilbud og annet. 

Distriktspsykiatriske sentre

En psykisk syk pasient kan bli henvist til poliklinisk behandling eller innleggelse i psykisk helsevern, for eksempel et distriktspsykiatrisk senter. Her tilbys spesialiserte tjenester innen psykisk helsevern.

De pasientene som trenger mer spesialisert behandling, kan henvises til sykehus.

Pasienter med rusproblem kan bli henvist til poliklinisk behandling eller innleggelse ved en rusinstitusjon.

Sykehus

For tilstander (både psykiske og somatiske) som krever innleggelse, henvises pasienten som regel til sykehus, både offentlige og private.

Pasienten kan selv velge hvilket sykehus man ønsker gjennom ordningen Sykehusvalg (Helse-Norge). 

Pasientene kan også velge å la seg behandle ved de private sykehusene som har inngått avtale med de regionale helseforetakene. Grunnet den medisinske spesialiseringen blir sykehusene ofte mer spesialiserte, og oppgavene deles gjerne mellom sykehusene.

Det er derfor flere spesialiserte sykehus man kan henvise til, og som man kan velge mellom, ved spesielle sykdomstilstander.

Ambulansetjenesten 

Ambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten, og i mange tilfeller starter behandlingen allerede her, på vei til sykehus.

I de alvorlige tilfellene, der det gjelder både å sette i gang behandling og å komme til sykehus raskt, benyttes legebemannede helikoptre.

Ved behov for medisinsk nødhjelp ringer man 113.

Rehabilitering og opptrening

Etter sykehusopphold har mange behov for en periode med rehabilitering og opptrening. Dette kan skje på en opptreningsinstitusjon eller rehabilitering i kommunen.

Noen pasienter, særlig eldre, kan ha behov for et rekonvalesensopphold etter sykehusbehandling, noe som kan tilbys ved spesielt opprustede særlige tilrettelagte enheter ved sykehjem og helsehus.

En eldre pasient med et kjent sykdomsbilde, som eksempelvis får en forverring av en kjent tilstand som ikke krever sykehusinnleggelse, kan ha nytte av et opphold ved en sykestue eller i kommunale akutte døgnenheter, der man er spesielt utrustet for å ta mot disse pasientene. Ved hospice gis det smertelindring og omsorg for døende pasienter.

Primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste

Primærhelsetjenestene er kommunenes ansvar. Noen tilbud er organisert i felleskap av kommunen og spesialisthelsetjenesten, som f. eks. distriktsmedisinske sentra, noen sykehjemstilbud og hospicetilbud.

De regionale helseforetakene (Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst ) har ansvar for tilbudet av spesialisthelsetjenesten for befolkningen i sin helseregion. De eier også de offentlige sykehusene i regionen. De offentlige sykehusene er organiserte i helseforetak, som er styrte fra de regionale helseforetakene.