Spørsmål og svar om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet
Artikkel | Sist oppdatert: 25.10.2024 | Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet
Fredag 25. oktober la helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl frem regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. I denne saken finner du spørsmål og svar om meldingen.
Regjeringen vil en gang for alle endre måten vi ser, vurderer og følger opp mennesker med rusmiddelproblemer og rusmiddellidelser på. Stigmaet skal stoppe. Diskrimineringen skal slutte. Nå sikrer vi at helserettigheter oppfylles.
I reformen peker vi på seks innsatsområder og foreslår 74 tiltak. Noen av de viktigste er:
- Iverksette nasjonalt rusmiddelforebyggende program for barn og unge.
- Mer oppsøkende arbeid.
- Bygge opp grunnleggende behandlingstjenester i helseforetakene
- Innføre integrert ettervern, brukerstyrte plasser og behandlingstilbud til voldsutsatte kvinner med ruslidelse
- Bygge ut og bidra til etablering av flere skadereduserende tiltak som brukerrom og nærklinikker.
- Sette ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan behandling av rusmiddelproblemer bør være i fremtiden, inkludert videreutvikling av LAR (legemiddelassistert rehabilitering).
- Lage en tverrsektoriell handlingsplan mot stigmatisering.
- Utrede årskontroll hos fastlege og fritak for egenandel hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser.
- Videreutvikle LAR så flere får god og helhetlig hjelp med nødvendige legemidler.
- Opprette et nasjonalt system for monitorering av rusmiddelsituasjonen i Norge for å øke beredskapen på rusmiddelområdet.
- Iverksette en dynamisk og ikke tidsavgrenset handlingsplan for å forebygge overdoser.
- Sørge for bedre involvering av pårørende.
Familien, barn og partnere til personer med rusmiddelproblemer kan ha en hverdag preget av bekymringer og belastninger over tid, og ofte også en opplevelse av skam og manglende forståelse fra samfunnet rundt. Det finnes mye kunnskap om hvor viktig det er at pårørende involveres og får støtte. Derfor har vi viet et helt kapittel i meldingen til dette.
Vi vil blant annet implementere pårørendeavtaler og fremme pårørendeinvolvering og familiestøtte i tjenesten. Vi vil også vurdere å forskriftsfeste at barn som pårørende og søsken som pårørende har rett til refusjon av reiseutgifter i tilknytning til foreldres behandling.
Vår viktigste oppgave er å sikre at folk får tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, når de trenger det. Vi skal sørge for at de som trenger rusbehandling får dette. Det viktigste er at behandlingen hjelper og at ventetiden er kort. Det har skjedd store endringer innen rusbehandling på de 12 årene som har gått siden forrige anskaffelse i Helse Sør-Øst. Blant annet er tilbudene bygget ut i sykehusene, spesielt innen akutte, ambulante og polikliniske tjenester, samtidig som det har vært en betydelig økning av pasienter i LAR. Dette gjør rusbehandling mer tilgjengelig og har over tid redusert behovet for innkjøp av døgnplasser. Det ligger en omfattende behovsanalyse til grunn for anskaffelsen.
Helse Sør-Øst sier at de nye avtalene vil styrke kvaliteten på rusbehandlingen ytterligere og bidra til et godt og differensiert tilbud i hele regionen. Det er blant annet satt nye kvalitetskrav, og det legges opp til mer intensiv og sekvensiell behandling – til beste for pasientene. Økonomi er ikke begrunnelsen for endringer i tilbud og antall døgnplasser. Behandlingslengde er en medisinskfaglig vurdering, og alle skal få behandling så lenge det er behov. Vårt mål er at flere skal få hjelp fremover, og vi stiller krav om at rusbehandlingstilbudene skal styrkes i vår felles helsetjeneste.
Regjeringen varsler i del 1 av meldingen hvordan sentrale deler av Rushåndhevingsutvalgets rapport skal følges opp. Det gjør vi fordi de to delene henger tett sammen. Dette er også grundig omtalt i meldingen. Vi skal kvittere ut det som står i Hurdalsplattformen i løpet av denne stortingsperioden. Det er det vi skal måles på.
Rushåndhevingsutvalget leverte sin NOU i juni, og den har vært på bred høring, hvor vi fikk inn over 200 høringsinnspill. Fristen gikk ut for bare en måned siden. Regjeringen vil komme tilbake med en lovproposisjon som følger opp utredningen som en del 2 av forebyggings- og behandlingsreformen.
Regjeringen vil derfor foreslå en ny, samlet straffebestemmelse om bruk, erverv og innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk. Regjeringen vil avklare hvilke narkotikaovertredelser som faller inn under den nye straffebestemmelsen.
I tråd med Hurdalsplattformen vil regjeringen foreslå lovendringer som bidrar til at rusmiddelavhengige møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straff for bruk og befatning med narkotika til egen bruk.
Regjeringen vil foreslå lovfesting av en regel om reaksjonsfastsettelsen overfor personer som er rusmiddelavhengige, som innebærer at denne gruppen normalt skal møtes med påtaleunnlatelse uten vilkår eller straffutmålingsfrafall ved befatning med narkotika til egen bruk. Regjeringen vil vurdere nærmere hvilke person- og aldersgrupper som skal være omfattet av ordningen.
Regjeringen vil videre fremme lovforslag som sikrer politiet hjemler for mer effektiv håndheving av forbudet mot bruk og befatning med narkotika til eget bruk. Vi registrerer at utvalget mener at politiet etter gjeldende rett ikke er avskåret fra å bruke kroppslig undersøkelse for å avdekke bruk av narkotika. Regjeringen vil i den forbindelse vurdere om det skal innføres en egen bestemmelse om kroppslige undersøkelser for å avdekke rusmiddelinntak, og om kroppslige undersøkelser som hovedregel skal gjennomføres som spyttprøve for å sikre at det ikke brukes mer inngripende metoder enn nødvendig.
Før påske neste år. Det er bare en måned siden høringsfristen gikk ut, og vi har fått mange høringsinnspill. Rushåndhevingsutvalget leverte sin NOU i juni, og den har vært på bred høring. Nå kommer vi til å jobbe gjennom de over 200 høringsinnspillene før regjeringen tar stilling til de konkrete forslagene og legger fram et forslag til lovproposisjon.
Både Folkehelseinstituttet og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har uttalt at kriminalisering og håndheving av forbudet må antas å ha effekt på bruken av narkotika i samfunnet. Regjeringen mener at et forbud er viktig for å holde forbruket lavt. Når noe er forbudt, og regelen håndheves på en god måte, gjør det terskelen for bruk høyere. Forbudet handler om å motvirke fremtidige uønskede handlinger fordi loven er normdannende. Samtidig påhviler det oss som samfunn et stort ansvar når straff utmåles. Vi er spesielt opptatt av sosial ulikhet på dette området, fordi vi vet at det ofte rammer skjevt i møte med rusmiddelproblemer. Vår politikk skal bidra til å utjevne, ikke forsterke sosial ulikhet.
Regjeringen vil vurdere Rushåndhevingsutvalgets anbefalinger knyttet til bruk av ruskontroll («ruskontrakter») som et forebyggende tiltak særlig overfor ungdom, i kombinasjon med oppmøte ved de rådgivende enhetene for russaker, og om dette kan brukes i større grad enn i dag. Regjeringen vil i den forbindelse vurdere om det er behov for en nærmere regulering av rammene for vilkår om ruskontroll, blant annet for å sikre forholdsmessighet og likebehandling.
Dersom testing for bruk av rusmidler – ruskontrakt – vurderes å være en formålstjenlig del av samtykkbasert helsehjelp, så er det noe som helsetjenesten og pasienten kan bli enige om. Positiv prøve eller ikke avlevert prøve, kan ikke medføre sanksjoner eller ha betydning for videre helsehjelp. Vi vil også vurdere Rushåndhevingsutvalgets anbefalinger knyttet til «ruskontroll» og «ruskontrakter» som et forebyggende tiltak i straffesporet, særlig overfor ungdom, i kombinasjon med oppmøte ved de rådgivende enhetene for russaker. Altså, om dette kan brukes i større grad enn i dag. I sammenheng med dette vil vi også vurdere om det er behov for en nærmere regulering av rammene for vilkår om ruskontroll, blant annet for å sikre forholdsmessighet og likebehandling.
Dette er det for tidlig å ta stilling til, og vi gjennomgår nå høringsinnspillene. Men regjeringen vil fremme lovforslag for å klargjøre handlingsrommet politiet har for å anvende tvangsmidler som for eksempel ransaking ved mindre narkotikaovertredelser. På den måten vil vi redusere usikkerheten for førstelinjen hos politiet, og bidra til forutsigbare rammer for tvangsmiddelbruken og ivareta viktige rettssikkerhetsprinsipper, som forholdsmessighet og at det skal velges mildeste middel for å oppnå formålet.
Vår reform er en helhetlig reform på rusmiddelfeltet som tar for seg både forebygging, skadereduksjon, behandling og oppfølging – i tillegg til det straffeprosessuelle. Den forrige regjeringen foreslo avkriminalisering uten å følge opp det aller viktigste – nemlig forebygging og behandling. Når vi snakker om rusmiddelpolitikk, havner vi fort i narkotikadebatten. Men det er alkohol som er det rusmiddelet som forårsaker de største problemene – for den enkelte, for pårørende og for samfunnet. Det har vi tatt inn over oss i vår melding. Vi støttet ikke Solberg-regjeringens lovproposisjon fra 2021. Vi mener at en generell avkriminalisering av narkotika til egen bruk, kan bidra til å ufarliggjøre bruk med de konsekvenser det kan ha for omfanget i bruk av narkotika blant ungdom.