Forebygging av selvmord og selvskading

Hvert år tar drøyt 600 personer livet sitt i Norge. Mange pårørende og etterlatte berøres av selvmordsforsøk og selvmord. Årsakene til selvmord er sammensatte og ofte resultat av ulike faktorer.

Handlingsplan for forebygging

10. september 2020 ble regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste lansert. Med den ble det innført en nullvisjon for selvmord i Norge. 

Det er et verdisyn om at vi som samfunn ikke har noen å miste i selvmord. Nullvisjonen gjelder for hele samfunnet, fordi arbeidet for å forebygge selvmord hører hjemme i alle sektorer og foregår på ulike arenaer, som helse- og omsorgstjenesten, skole, arbeidsplasser, fritidsarenaer og innen samferdsel.

Et viktig tiltak i planen er å kartlegge alle sider ved alle selvmord som skjer både innenfor og utenfor helse- og omsorgstjenesten. Folkehelseinstituttet gjennomfører en pilot og målet er å finne sammenhenger som kan brukes til å forebygge selvmord.

Et felles ansvar

Ansatte i helse- og velferdstjenestene har alle et ansvar for å være oppmerksomme på selvmordsfare og opprette samarbeid med annet helsepersonell med spesiell kompetanse til å avdekke, kartlegge og iverksette tiltak for å forebygge selvmord.

Kommunen skal forebygge, avdekke, avverge, behandle og følge opp selvskading og selvmordsforsøk. Dette inngår som en del av kommunens sørge-for-ansvar for egne innbyggere.

Ansvaret påhviler alle relevante tjenester innenfor kommunal helse- og omsorgstjeneste. Tjenestene skal ytes i samsvar med rettighetene etter pasient- og brukerrettighetsloven. Til hjelp for kommunene er det utarbeidet veiledende materiell om forebygging av selvskading og selvmord (lenke til Helsedirektoratet).

Spesialisthelsetjenestens ansvar

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å utrede, behandle og følge opp personer ved risiko for selvmord og etter selvmordsforsøk. Ansvaret er nedfelt i blant annet helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om psykisk helsevern.

Det er utviklet nasjonale faglige behandlingsretningslinjer for ulike tilstander hvor selvmordstanker og selvmordsrisiko er en kjent problemstilling. Ved riktig behandling av psykiske lidelser, spesielt depresjon, kan selvmordsfare reduseres og selvmord forebygges.

Individuelt tilpasset behandling, en helhetlig tilnærming og nært samarbeid med primærhelsetjenesten og andre lokale tjenesteytere kan være viktige elementer i selvmordsforebygging. Samarbeid på tvers av nivåene er en lovfestet plikt for både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Aktørene i det selvmordsforebyggende arbeidet

Det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge har utviklet seg over flere tiår og involverer mange aktører med ulike roller. Helsedirektoratets ressurskart (lenke til Helsedirektoratet) viser de ulike aktørene.

Det er opprettet et nasjonalt forum for forebygging av selvmord blant annet for å sikre felles innsats og god koordinering på tvers av sektorer. Forumet er bredt sammensatt med representanter fra bruker-, pårørende- og etterlatteorganisasjoner, tjenester og ulike fag- og kompetansemiljøer. Det er også opprettet et tilhørende direktoratssamarbeid.

På nettsiden til Helsenorge finnes informasjon om selvmord og selvmordstanker (lenke til Helsenorge), blant annet hvor man kan få hjelp hvis en selv har selvmordstanker og hvem en kan kontakte for råd og veiledning ved bekymring for andre.

Forebygging av selvskading

Utbredelsen av selvskading blant unge er stor. Forekomsten er høyest hos jenter i tenårene, men gutter skader seg også.

Selvskading starter oftest i alderen 12 til 15 år, men kan også oppstå tidligere eller senere. Problematikken kan være forbigående eller langvarig. Det er overlapp mellom en del tiltak for å forebygge selvskading og selvmord, og selvskading er en risikofaktor for selvmord.

Selvskading er blant temaene i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse (2019 - 2024). 

• Kommunens sørge-for-ansvar. Helse- og omsorgstjenesteloven (Lovdata)
• Pasient- og brukerrettighetsloven (Lovdata)
• Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019 - 2024)